Forsvarsminister Gavin Williamson har høynet Storbritannias trusler mot Russland.

I et intervju med Daily Telegraph publisert som førstesideoppslag på fredag sa Williamson at Russland spionerte på Storbritannias kritiske nasjonale infrastruktur, og hevdet: «Russernes plan vil ikke være landgang fra båter som dukker opp i Sørbukta i Scarborough, og utenfor Brighton Beach.»

«Det de [Russland] vurderer er at de vil tenke ‘Hvordan kan vi bare forårsake så mye smerte for Storbritannia?’ Skade økonomien, rive infrastrukturen deres fra hverandre, faktisk forårsake tusener og tusener og tusener av dødsfall, men faktisk ha et element av å skape totalt kaos i landet.»

Avisen skrev, «Gavin Williamson fortalte The Daily Telegraph at Moskva hadde gransket Storbritannias kritiske infrastruktur og hvordan den er koblet til kontinentale kraftforsyninger med sikte på å skape ‘panikk’ og ‘kaos’».

Williamson la til at Russland var villig til å gå til handlinger «som enhver annen nasjon ville se som helt uakseptable.»

Uten å referere noe belegg stilte han spørsmålet: «Hvorfor skulle de fortsette å fotografere og se på kraftverk, hvorfor ser de på sammenkoblingene som leverer så mye strøm og så mye energi til vårt land?»

Avisen bemerket at dette var en referanse til «energisystemer som knytter Storbritannia til kontinentale forsyninger og tillater Storbritannia å handle og dele strøm og gass med naboer.»

Den sa at Storbritannia «har fire undersjøiske sammenkoblinger for elektrisitet og tre for gass, noe som gir energi til tre millioner husstander, et tall som vil stige til åtte millioner når flere forbindelser blir bygd».

Williamsons kommentarer kommer bare dager etter at general sir Nick Carter, sjef for forsvarets generalstab, erklærte at Storbritannia må aktivt forberede seg på krig med Russland og andre geo-politiske rivaler.

Williamsons intervju ble offentliggjort dagen etter at Storbritannias statsminister Theresa May møtte den amerikanske presidenten Donald Trump på toppmøtet i Davos for samtaler, før de holdt en felles pressekonferanse. Etter å ha sagt at mediene sirkulerte «falske rykter» om deres relasjon, sa Trump at han og May «likte hverandre veldig godt».

Trump fremhevet fremfor alt at USA og Storbritannia var som én på militære anliggender: «Vi jobber med transaksjoner når det gjelder økonomisk utvikling, handel og kanskje viktigst, militæret. Vi er som sammenvokst ved hofta når det gjelder militæret. Vi har de samme idéene, de samme idealene.»

Med blikket rettet på May, fortsatte han: «Det er ingenting som kan skje dere uten at vi vil være der for å slåss for dere. Du vet det.»

May, som hadde signalisert generell enighet med Trumps synspunkter, så på det tidspunktet ut som en nikkende hund der Trump snakket positivt om US/UK militæralliansen. Hun svarte: «Vi har fortsatt det helt spesielle forholdet mellom Storbritannia og USA. Vi står skulder til skulder fordi vi konfronterer de samme utfordringene rundt om i verden. Og som du sier, så jobber vi sammen for å overvinne disse utfordringene.»

På tirsdagen uttalte general Carter at så godt som enhver aktivitet utført av en annen stat til forsvar for sine politiske, økonomiske og militære interesser nå kunne anses som en krigshandling.

Det er ikke lenger «de to klare og forskjellige tilstandene ‘fred’ og ‘krig’», sa Carter. «Alle disse statene har blitt mestere i å utnytte sømmene mellom fred og krig ...»

«Det som utgjør et våpen i dette gråsoneområdet, må ikke lenger eksplodere.» Energi, cash – som bestikkelser – korrupt forretningspraksis, cyberangrep, mord, falske nyheter, propaganda og faktisk militære skremsler er alle eksempler på de våpen som brukes for å få overtak i denne æraen av ‘vedvarende konkurranse’.»

Williamsons Telegraph-intervju kom etter at hans lobbyvirksomhet denne uken sikret en utsettelse av nedskjæringene i forsvarsutgiftene, som skulle diskuteres i regjeringen som en del av Gjennomgangen av den nasjonale sikkerhetsevnen (National Security Capability Review). I stedet blir det nå en fem måneder lang gjennomgang av militærutgiftene – som vil bli ledet av Forsvarsdepartementet selv.

Williamsons påtrykk for økte militærutgifter ble støttet av aktive senior-generaler i tjeneste, blant andre Carter og sjefen for generalstaben, Sir Stuart Peach, som er regjeringens øverste militærrådgiver. I november hevdet Peach, uten å referere noe belegg, at russiske flåtestyrker utviklet kapasitet for å kutte undersjøiske fiberoptiske kabler.

Williamson ble også støttet av sin forgjenger som forsvarsminister, sir Michael Fallon. I et større innspill brukte Fallon sin første offentlige tale siden han ble sagt opp for to måneder siden etter anklager om seksuelle misgjerninger, til å kreve en betydelig økning av militærutgiftene. Fallon krevde på mandag i en tale til tenketanken Forsvar og sikkerhetsforum at forsvarsbudsjettet umiddelbart måtte tildeles £ 1 milliard ekstra, og anbefalte at Storbritannia gikk for 2,5 prosent av sitt BNP til forsvar, i motsetning til dagens 2 prosent – det minimum NATO anbefaler.

Skulle man ikke gjøre det ville det bety en «tilbaketrekning fra vår visjon om et selvsikkert, utadrettet globalt Storbritannia som står opp for vårt folk, våre verdier, våre allierte – da ville vi falle ned til å være en smålåten spiller på verdensarenaen, en deltids-mester for demokrati og frihet.»

Det «ville bety å gå bort fra våre internasjonale forpliktelser, skuffe våre allierte og i siste instans gjøre oss mindre trygge».

Fallon høynet budet i en Daily Telegraph kronikk på torsdag, dagen før Williamsons intervju med samme avis. Han skrev at han varslet May for et år siden om at «en svekkelse av pund sterling og kostnadsøkninger for nukleærteknologi satte sterkt press på budsjettene for 2017-18 og 2018-19. Hvis vi ønsket å spille en ledende rolle i NATO, der våre tropper og Tyfooner forsvarer den østlige flanken; for å motvirke den russiske ubåt-trusselen mot vår avskrekking og våre kabler i Nord-Atlanteren; å fortsette å bære den nest største belastningen med luftangrep og opplæring av hæren i Irak ... da måtte vi sette forsvarbudsjettet på et mer bærekraftig fundament.»

Han la til at «den nye gjennomgangen må erkjenne at truslene mot landet vårt har økt betydelig. Før invasjonen av Krim virket Russland ufarlig. Nå ser vi trusselen de utgjør mot vestlige demokratier. Og Russland bruker ikke 2 prosent, men 5 prosent av BNP for å modernisere sine konvensjonelle og nukleære styrker, på hybrid og elektronisk krigføring.»

Arbeiderpartiet (Labour Party) spiller en viktig rolle i eskaleringen av spenningene mot Russland. Som svar på Williamsons kommentarer sa Lord West, en tidligere sjef for marinestaben og Labour-regjering-sikkerhetsminister, at han var «helt sikker på at Russland så på hvordan de kunne komme inn i vår kritiske nasjonale infrastruktur».

Den 11. januar diskuterte parlamentet et forslag fremmet av Labour-parlamentsmedlem Vernon Coaker som krevde at størrelsen, utstyret og opplæringen av Storbritannias væpnede styrker måtte opprettholdes minst på dagens nivå, uten pålegg om ytterligere kutt på forsvarsutgifter og kapabilitet.

I en annen debatt, bare fire dager senere – som svar på Tory-representanten og lederen for parlamentets Forsvarskomité Julian Lewis sine bekymringer om kutt i forsvarsbudsjettet under gjennomgangen av den nasjonale sikkerhetsevnen – insisterte Julia Lewis, Labours skygge-forsvarsminister, på økte forsvarsutgifter.

Arbeiderpartiets Luke Pollard minte alle på hvor den største trusselen mot Storbritannia kom fra: «Med Russland i fremvekst, er våre allierte truet og vår nordlige flanke sårbar for russiske sjøstridskrefter – trusselen fra den store russiske bjørnen er åpenbar. Forstår forsvarsministeren at det ikke er noen støtte fra noen del av dette huset (House of Commons) for ytterligere kutt for vår Royal Navy og våre Royal Marines, eller for fusjoner som reduserer våre væpnede styrkers evner?»