Følgende brev ble sendt av IYSSE til redaktørene i den tyske dagsavisen Tageszeitung (taz), etter at den publiserte et forsvar for den høyrekstreme professoren Jörg Baberowski og ærekrenket hans kritikere.

Kjære TAZ-redaktører,

Deres tresiders hovedartikkel, «Denne mannen må knebles», publisert i deres siste weekend-utgave, anvender falske påstander, løgner og journalistisk uredelighet for å rehabilitere den høyreekstreme professoren Jörg Baberowski og ærekrenke vår kritikk av ham. Vi ber dere derfor å publisere dette brevet i sin helhet i deres neste utgave.

Artikkelen anklager IYSSE for å ville kneble Baberowski, for å utføre «karakterdrap» og true en «åpen debatt» og «ytringsfriheten». Faktisk har IYSSE ikke på noe tidspunkt blokkert Baberowski fra å snakke, skrive eller publisere, eller forstyrret hans forelesninger. Derimot har vi offentlig kritisert hans relativering av nazistiske krigsforbrytelser, hans agitasjon mot flyktninger og hans forherligelse av vold.

Seifert anvender det absurde argumentet som til stadighet er å høre fra ytrehøyre: at kritikk av deres synspunkter representerer et angrep på ytringsfriheten. Baberowskis «analytiske syn på verden» er «effektivt indeksert», det vil si bannlyst, hevder hun, uten å fremme et fnugg av bevis for denne vanvittige påstanden.

Baberowski er beryktet for sine høyreorienterte synspunkter. Taz har selv gjentatte ganger rapportert kritisk om dem. Nesten alle medier er åpne for Baberowski. Han uttrykker regelmessig sine synspunkter i et bredt spekter av aviser, gir intervjuer, og er å se på ‘talkshow’. I motsetning til IYSSE har han undertrykt diskusjoner ved universiteter, truet kritikere, og siktet dem for rettslige tiltak.

Disse fakta blir enten forbigått i stillhet i taz-artikkelen eller de blir forvrengt. For eksempel nevner artikkelen at Baberowski meldte søksmål mot studenter ved Bremen-universitetet for en kritisk løpeseddel mot ham som de hadde laget, men feilrepresenterer totalt utfallet av saken. Seifert rapporterer i stor detalj om den innledende domsavsigelsen fra Köln-distriktsdomstol, som er kjent for sin strenge holdning til spørsmål om ytringsfrihet, men sier ingenting om hva ankerettens avgjørelse meldte.

En studie av arkivet i Deres avis ville ha vært tilstrekkelig. Johannes Eisenberg, advokat og medstifter av taz, som representerte Bremen-studentkomitéen for retten, rapporterte den 3. juni 2017 om saksbehandlingen ved Ankedomstolen i Köln. Retten var av den oppfatning at studentenkomitéen hadde sitert professoren korrekt, og at evalueringen av ham som en «høyreekstremist», «rasist» og «voldsforherliger» derfor var legitim. Baberowski trakk derpå sin sak for å unngå en rettslig domsavsigelse i sin disfavør. Han ble tvunget til å dekke alle juridiske omkostninger.

I tillegg gjorde Ankedomstolen i Köln det klart at Baberowski ikke ble sitert på en måte som forvrengte betydningen av hans uttalelser, slik Seifert hevder, og mot bedre vitede. Hun rapporterer at vi «rev sitater ut av kontekst», mens hun ikke gir et eneste eksempel.

I et annet avsnitt erklærer Seifert at «Baberowskis uttalelse om at Hitler ikke var ondskapsfull», er «forståelig i kontekst». Den Bremen-baserte professoren Andreas Fischer-Lescano påpekte i Frankfurter Rundschau i fjor at det ikke er noen tenkelig kontekst hvor denne uttalelsen «ikke ville være avskyelig». I Tagesspiegel beskrev professor Mario Keßler Baberowskis uttalelse som en «fiendtlighetserklæring mot menneskelighetens prinsipper».

Faktisk var konteksten for Baberowskis uttalelse ikke til å ta feil av. Uttalelsen fremkom i en artikkel i Der Spiegel med tittelen «Fortiden som ikke vil passere», som appellerte for en revisjon av resultatet av historiker-striden fra 1980-tallet. Baberowski forsvarte nazi-apologeten Ernst Nolte, som tapte historiker-striden. «Det ble begått urettferdighet mot Nolte. Historisk sett hadde han rett,» sa Baberowski.

Han gikk hen til å sammenligne Hitler positivt opp mot Joseph Stalin og erklærte, «Hitler var ingen psykopat, og han var ikke ondskapsfull. Han ville ikke at folk skulle snakke om jødeutryddelsen ved sitt bord.» I samme artikkel sammenlignet han påståtte henrettelser under den russiske borgerkrigen i 1918 med Holocaust. «Det var i hovedsak samme anliggende: drap i industriell skala.»

Vi kunne peke på mange andre tilfeller der alle aspekter av tvisten ved Humboldt-universitetet er fordreid til fordel for den høyreorienterte ekstremistprofessoren.

For å skape et falskt inntrykk av at flertallet av studenter ville støttet Baberowski, intervjuet Seifert to studenter som har et akademisk avhengighetsforhold til ham: en av hans student-assistenter, og en student som har Baberowski som andrereferent.

Hun siterer begges fornærmelser og usannheter om IYSSE uten å sjekke fakta eller distansere seg fra kommentarene. Seifert forblir også taus om at en av studentene er en kjent høyreaktivist som adresserte Alternativ for Tyskland (AfD)-tilhengere ved en antiislam-samling, som taz rapporterte den 20. desember i fjor.

Mens Seifert på denne måten forsøker å trylle frem studentstøtte for Baberowski, er hun taus om det faktum at studentparlamentene og studentforeningene (Astas) ved de tre største Berlin-universitetene og mange andre institusjoner har uttalt seg mot Baberowski og hans høyreorienterte tirader.

Den 2. februar 2017 kritiserte studentparlamentet ved Freie Universitet Berlin i en resolusjon skarpt Baberowskis forsøk på å «saksøke studenter ved Bremen-universitetet fordi universitetets Asta fordømte hans agitasjon mot flyktninger og hans teori om vold. Baberowskis forsøk på å kneble kritiske studenter representerer et fundamentalt angrep på ytringsfriheten og idéen om et kritisk universitet,» sier resolusjonen.

Studentparlamentet ved Humboldt-universitetet protesterte også den 27. april mot det offentlige forsvaret for Baberowski fra universitetsledelsens side, som resolusjonen anklaget for å tolerere «høyreorienterte meningsdannere». Før dette uttalte Forsamlingen av departementsråd og initiativ seg mot Baberowski. Deres resolusjon erklærte: «Professor Jörg Baberowski agiterer offentlig mot flyktninger og relativerer Nasjonalsosialistiske [nazistiske] forbrytelser i sin forskning.»

Den 4. juli meldte Asta ved Det teniske universitetet i Berlin seg også med i kritikken, og organiserte et arrangement om «Saken Baberowski» sammen med Bremen Asta og IYSSE. Arrangementinvitasjonen erklærte: «Med gjenkomsten av tysk militarisme og økende sosial ulikhet skjer det en skarp dreining mot høyre blant deler av det akademiske etablissementet. En sentral figur i denne prosessen er Jörg Baberowski, som agiterer mot flyktninger, trommer opp støtte for brutale kriger, og nedtoner nazistenes forbrytelser.»

Lignende uttalelser kom fra Asta ved Universitetet i Hamburg, fra Asta ved Universitetet i Lüneburg, fra Asta ved Halle-Wittenburg-universitetet, fra Asta ved PH Heidelberg og mange andre institusjoner på tvers av Tyskland.

Seifert ignorerer alt dette. I siste instans gjør hun ingen hemmelighet av det faktum at hun er fascinert av Baberowskis høyreorienterte ekstremistiske synspunkter. Hun beskriver den høyreorienterte ideologen i de varmeste toner, og skriver: «Venstre, liberal eller konservativ, ingenting av dette betyr noe for ham lenger. Er det ikke sånn for mange mennesker? At politiske overbevisninger og tilslutninger løses opp, spesielt i møte med et moralsk konsoliderende Nytt eller Identitets-høyre?»

Seifert forklarer ikke hva som er moralsk med Det nye høyre og hvorfor politiske overbevisninger oppløses. Men åpenbart uttaler hun seg her på vegne av mennesker som, konfrontert med AfDs valgseire, reorienterer sine politiske kompass langt mot høyre og kaster sine gamle politiske overbevisninger overbord.

Med det tilpasser taz seg til de mest høyreorienterte politiske tendensene. I 1968 agiterte den høyreorienterte Springer-pressen mot studentene som satte høyreorienterte professorer til veggs. Femti år senere angriper taz studentene som kritiserer en høyrorientert ekstremistprofessor – og det under forhold der AfD er i parlamentet og storkoalisjonen omfavner deres xenofobiske flyktningepolitikk.

Med vennlig hilsen,
Sven Wurm, på vegne av International Youth and Students for Social Equality (IYSSE)