En landsdekkende generalstreik på ubestemt tid brakte byer på tvers av Sudan til så godt som stillstand på søndag, ei knapp uke etter at sikkerhetsstyrker utløste et kontrarevolusjonært blodbad med et angrep på en sitt-inn-massedemonstrasjon utenfor forsvarsdepartementets hovedkvarter i Khartoum. Sentralkomitéen for sudanske leger anslår at 118 demonstranter ble drept, derav fire på søndag, og ytterligere 784 er såret siden tilslaget begynte sist mandag.
Titusenvis av sudanere har regelmessig i flere måneder samlet seg utenfor forsvarsdepartementet og de har protestert over hele landet, som del av den folkelige bevegelsen som begynte i desember 2018 med krav om en slutt på militært styre og en overføring av makten til en demokratisk valgt regjering.
Det midlertidige militærrådet (TMC) tok makten i et kupp den 11. april og skjøv ut president Omar al-Bashir etter måneder med masseprotester, i et forsøk på å forhindre en revolusjonær omvelting av hele militærregimet som har vært ved makten i tre tiår.
Regimets spesialstyrker (RSF) [Rapid Support Force] frontet av generalløytnant Hamdan «Hemedti» Dagalo, som aspirerer til å innta al-Bashirs plass som diktator, anvendte skarp ammunisjon og stungranater for å spre sitt-inn-demonstrasjonen den 3. juni.
Dusinvis av demonstranter ble av RSF enten tvunget av, eller kastet fra ei bro over Den blå nilen, noen angivelig med betongblokker bundet til kroppen for å forsikre at de druknet og for at kroppene ikke skulle bli funnet. RSF, dannet ut av den notoriske Janjaweed-militsen, anvendte den samme brutale taktikken i hjertet av Khartoum som ble benyttet for undertrykkingen av opprør i Darfur og i landets østlige regioner.
Berserkergangen kom i kjølvannet av Dagalos besøk til kronprins Mohammed bin Salman i Saudi-Arabia og reisene general Abdel Fattah al-Burhan, lederen av TMC og Sudans de facto hersker, foretok til Abu Dhabi og Kairo, hvor han fikk råd om hvordan å drukne en revolusjon i blod fra den egyptisk diktatoren general Abdel Fattah El-Sisi.
Mens Trump-administrasjonen har ytret bekymringer om manglende stabilitet forårsaket av det militære tilslaget har amerikansk imperialismes hovedallierte i Midtøsten, med amerikansk støtte, lenge vært og er fortsatt hovedfinansører og politiske støttespillere for militærdiktaturet i Sudan. Som gjenytelse har RSF sendt tusenvis av sine medlemmer for å slåss i det saudi-ledede angrepet på Jemen. Saudi-monarkiet og emirat-sjeiker har lovet $ 3 milliarder [NOK 26 milliarder] for å støtte opp TMC.
Millioner over hele landet har i bestyrtelse over RSF-tilslagets brutalitet fulgt oppfordringen fra fagforeningen Sudanske fagfolks forenings (SPA) [Sudanese Professional Association] for en «sivil ulydighet»-bevegelse og en «fristløs politisk streik» mot det styrende militære overgangsrådet (TMC).
Bilder og video publisert på sosialmedier viste tomme gater og stengte markeder i en rekke regionhovedstader over hele landet, fra Damazin i provinsen Den blå nilen og til El Obeid i Nord-Kurdufan, Wad Madani i Al Jazirah og Port Sudan ved Rødehavet.
Metro Khartoum, en byregion med over 5 millioner innbyggere, ble nesten brakt til stillstand, der offentlig transport opphørte og de fleste butikker, banker og kontorer ble lukket.
En 20-årig demonstrant ble skutt og drept i Omdurman, der sikkerhetsstyrker brukte tåregass og skarp ammunisjon for å spre demonstrasjoner. Protesterende bygde barrikader av murstein og bildekk i Khartoum-Nord for å blokkere hovedveier og broer. Reisende fylte opp avgangshallen på Khartoums internasjonale lufthavn, da de fleste flyvninger var kansellerte.
«Vi blokkerte gatene for å sende en melding til de som prøver å stjele vår revolusjon, som de vil mislykkes med,» sa 25-år-gamle Emad Ibrahim, en demonstrant fra Khartoum-Nord til AFP. «Det er en lang vei fremover for oss, men etter oppofringen fra våre drepte brødre, mener vi at vi skal nå vårt mål.»
Militæret bestrebet seg på å bryte streikebevegelsen ved å blokkere sosialmedier, kutte mobiltelefontilgang til internett og ved å arrestere «essensielle ansatte», inkludert bankledere og flyplass- og elektrisitetsarbeidere, og tvinge dem til å jobbe under geværmunningen.
Til tross for disse intimideringstiltakene uttrykte arbeidere og fagfolk deres besluttsomhet for å videreføre streiken inntil juntaen er vekk. «Vi vil ikke gå tilbake til jobben før SPA [-fagforeningen] kunngjør en slutt på streiken,» sa Ahmad al-Noor, en 46-år-gammel ansatt i et privat matvareforetak, til Reuters. «Sudan må styres av en sivil regjering.»
«Veisperringer forhindret meg fra å nå markedet for å handle grønnsaker,» sa grønnsakleverandør Hassan Abdelrahim til AFP. «Dette vil påvirke mine inntekter, men når jeg ser disse ungdommene som har vært på gatene nå i seks måneder, er jeg ikke sint selv om jeg taper mine inntekter.»
En uttalelse meldt av SPA erklærte at sivilulydighetskampanjen ville fortsette til «en sivil regjering kunngjør seg ved makten, på statsfjernsyn». SPA er del av den sivile folkelige opposisjonalliansen Krefter for proklameringen av frihet og endring (FDFC), som har vært engasjert i samtaler med TMC om en maktoverføring.
Forhandlingene brøt sammen i forrige måned over spørsmålet om hvorvidt en militær eller en sivil figur skulle lede et fellesregime i en treårig overgangsperiode, for å forberede for nye presidentvalg.
Et forsøk av den etiopiske statsministeren Abiy Ahmed på å gjenopplive samtalene mellom TMC og FDFC-koalisjonen ble forpurret av militæret i helgen, med arresteringen av Mohamed Esmat, direktør for Khartoum-avdelingen av Sudans sentralbank, og av Ismail Jalab, generalsekretær for Sudans befolknings frigjøringsbevegelse – Nord. Esmat og Jalab, som er ledende representanter for FDFC, ble arrestert kort etter møtet med Ahmed.
Uansett deres meningsforskjeller med TMC tilbyr de borgerlige og småborgerlige elementene representert av FDFC ingen vei fremover for arbeidere og fattige i Sudan. En sivilledet overgangsregjering ville fortsatt representere interessene til landets kapitalistelite, og deres militære håndhevere.
Med den første dagen av generalstreiken har arbeiderklassen vist sin kollektive styrke. Det som nå kreves er etablering av uavhengige og demokratiske organer for arbeiderklassekamp, for å mobilisere arbeidermassene i Sudan for å ta makten, etablere en arbeiderregjering og ta landets enorme rikdom i sin egen besittelse, som del av en internasjonal kamp for sosialisme.
Dette krever byggingen av en seksjon av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI), verdenspartiet for sosialistisk revolusjon, i Sudan. Alle som er seriøse om å ta opp kampen for sosialisme, bør kontakte oss i dag.