Det synes som Det demokratiske partiets kandidat Joe Biden er på randen til å vinne nok delstater til å bli valgt til president i USA. Mediekilder kunngjorde i løpet av dagen at han hadde vunnet i Michigan og Wisconsin, og det synes sannsynlig at han skal vinne i Nevada og Arizona, hvor han foreløpig leder. Dette vil føre ham til over de nødvendige 270 valgdelegatstemmene, selv om han ikke skulle vinne i Pennsylvania, North Carolina eller Georgia. I disse tre delstatene leder for øyeblikket Trump, men hans ledelse skrumper inn etter hvert som postinnsendte stemmer telles opp.

Det Biden en gang beskrev som hans «verste mareritt» – at Trump ikke skulle akseptere sitt nederlag ved valgurnene – kan imidlertid faktisk være det som utfolder seg.

I en ekstraordinær tale i Det hvite hus tidlig onsdag morgen proklamerte Trump seg som valgvinneren. «Helt ærlig, vi vant dette valget,» sa han. «Så vi går til USAs Høyesterett. Vi vil at all avstemming skal stanses.» Med et stansing av «avstemmingen», mener Trump en stopp for den videreførte opptellingen av postinnsendte stemmesedler, som ble legalt postlagt.

Trump forskanset seg på denne posisjonen i går, der han erklærte seier i ei rekke delstater som fortsatt er omstridte. «Vi har hevdet, for formålet valgdelegatstemmer [‘Electoral Vote’], the Commonwealth of Pennsylvania (som ikke tillater legale observatører), the State of Georgia og the State of North Carolina, som hver av dem har en STOR Trump-ledelse,» skrev han. «I tillegg, herved hevder vi the State of Michigan dersom, faktisk, det var et stort antall stemmesedler dumpet hemmelig som har vært bredt rapportert!»

Trump-kampanjen har allerede anlagt søksmål i Georgia, Michigan og Pennsylvania, for å stoppe opptellingen av stemmesedler og med krav om en gjenopptelling i Wisconsin, som det kan ta flere uker å fullføre. Han håper at juridiske utfordringer vil havne i Høyesterett, som nå inkluderer hans nyligste nominerte, Amy Coney Barrett, som bare for uker siden ble banket gjennom uten seriøs motstand fra Det demokratiske partiet. I tilfelle omstridte valgresultater kan delstaters Republikaner-kontrollerte lovgivende forsamlinger, som i Michigan, nominere deres egne pro-Trump valgdelegater.

Trumps bestrebelser for å utfordre valgets resultater er ledsaget av mobiliseringen av ytrehøyrekrefter. På onsdagskvelden forsøkte hundrevis av Trump-tilhengere, noen bevæpnet med lange rifler, å tvinge seg inn i et opptellingsanlegg i Arizona.

«Stop the Count»-protestene [Stopp opptellingen] som er organisert for torsdag ettermiddag ved Michigan-valgkontorer, er bare en liten indikasjon på hva som planlegges. Flere demonstrasjoner for i dag, innrettet mot å få stoppet opptellingen av stemmesedler, er planlagt i Arizona, Georgia, Pennsylvania og Michigan.

Hvorvidt eller ikke han på kort sikt lykkes med å avverge nederlag – gjennom en kombinasjon av juridiske utfordringer, høyreorienterte protestdemonstrasjoner, trusler og faktisk bruk av vold – Donald Trump, og den antikonstitusjonelle fascistiske bevegelsen han har sponset veksten for, kommer ikke til å forsvinne fra den politiske scenen.

Som World Socialist Web Site gjentatte ganger har advart for siden hans forsøk på statskupp i juni, har Trumps politiske strategi aldri vært begrenset til rene valgkalkyler. I løpet av de tre siste månedene har han ført kampanje mer for rollen som Führer enn bare som president. Denne fascistiske kampanjen er ikke avsluttet.

Selv om den endelige avklaringen av stemmeresultatet går ham imot vil Trump og bevegelsen som utvikles rundt ham fortsette å spille en viktig rolle i amerikansk politikk. Britiske Financial Times (FT) skrev i en innsiktsfull lederartikkel publisert på onsdag at Trumps intensjon med å erklære valgseier og utfordre opptellingen av stemmesedler «ikke bare var for å forutsi resultatet, men for å plette en president Biden (dersom Demokraten som sådan blir valgt) som illegitim. Han kan enda lykkes.»

FT fortsatte: «På en dag med dyrebart få sikre holdepunkter er det eneste man med sikkerhet kan si at Amerika ikke er ferdig med Mr. Trump (eller kanskje er det omvendt). Et valg som syntes satt til å rense ham fra det offentlige liv som et én-periode-avvik, har besørget ham en varig og sentral rolle i det. Selv om han ikke skulle fortsette som president, vil han bli stemmen for Republikanernes opposisjon.»

Trumps aggressive respons på valget har blitt tilrettelagt av at Bidens seiersmargin er så knapp, og det er under forutsetningen at man nå antar de endelige valgresultatene besørger den tidligere visepresidenten de nødvendige 270 valgdelegatstemmene.

Gitt de katastrofale betingelsene som for tiden eksisterer i USA er det faktum at Biden bare knapt har klart å karre seg over mållinja i seg selv en knusende tiltale mot kampanjen ført av Det demokratiske partiet. Ikke bare er Bidens egen seiersmargin (og igjen, under forutsetning at den nåværende trenden videreføres) papirtynn, Demokratenes landsdekkende prestasjon er patetisk. Partiet mislyktes i å skaffe seg et overtak i senatorvalgene, og tapte faktisk seter i Representantenes hus.

Selv med et antall dødsfall på nesten 250 000 som resultat av Trump-administrasjonens morderiske implementering av dens «flokkimmunitet»-politikk og en arbeidsledighet på nivåer ikke sett siden Den store depresjonen, var Biden-kampanjen så ineffektiv at Trump var i stand til å hente til seg mer enn 68 millioner velgeres stemmer. Man kan bare konkludere at hadde det ikke vært for pandemien ville Trump ha vunnet valget med letthet, og kanskje med et valgskred.

Det demokratiske partiet, et parti for Wall Street, etterretningsagenturene og militæret, var organisk ute av stand til å appellere til arbeiderklassens sosiale interesser. Demokratene foreslo ingenting relatert pandemien, hverken for å stoppe viruset eller håndtere masseledighet og fattigdom, bortsett fra et nasjonalt mandat om bruk av munnbind. I delstater som Wisconsin, som for tiden er et episenter for pandemien, var Biden bare i stand til marginalt å øke sin prosentandel av avgitte stemmer sammenlignet med Clinton i 2016.

Langt fra å forsøke å avsløre Trumps demagogi, og den falske karakteren av hans påstand om å representere arbeiderklassen, forskanset Det demokratiske partiet seg på sin uopphørlige promotering av hudfarge [‘race’] som det amerikanske samfunnets sentrale og definerende anliggende. Partiet gjorde alt for å oppmuntre det empirisk falske og politisk reaksjonære narrativet som plettet «den hvite arbeiderklassen» som Trumps naturlige og blindt hengivne tilhengerkrets.

Dessute, de siste ukene av kampanjen valgte Biden bevisst ikke å gjøre et anliggende av Trumps tette tilknytning og åpne oppmuntring til fascistvold mot Det demokratiske partiets embetsrepresentanter, deriblant guvernør Whitmer i Michigan.

Mens Trump gjør alt han kan for å holde seg ved makten og ansporer til fascistisk vold, responderer Biden med banaliteter og plattheter. I bemerkninger avlevert onsdag ettermiddag sa Biden at det var nødvendig å «legge kampanjens skarpe retorikk bak oss, for å få senket temperaturen». Han la til: «For å få til fremgang må vi slutte å behandle våre motstandere som fiender.»

Bidens kommentarer gjør det klart hvordan Demokratene vil tilnærme seg den politiske konflikten de kommende ukene. Alt vil bli gjort for å få blokkert den folkelige massemotstanden mot Trumps konspirasjoner. Demokratene søker å forhindre at fremveksten av opposisjon mot Trump skal true Wall Streets og amerikansk imperialismes interesser.

Dersom Biden skulle komme til makten i januar vil Demokratene føre tilsyn med en høyreorientert administrasjon for innstramminger og militarisme. De vil umiddelbart søke en politisk allianse med seksjoner av Det republikanske partiet, og tilpasse seg til det ytre høyre. En Biden-administrasjon vil skape de beste forutsetningene for en høyreekstrem, fascistisk bevegelses videre vekst, hvorvidt den blir ledet av Trump eller noen annen.

I denne situasjonen er selvtilfredshet den farligste av alle politiske innstillinger. Det å tro at den politiske situasjonen vil komme tilbake til «normalen» er like realistisk som den bibelske drømmen om at «også ulven skal bo sammen med lammet, og leoparden skal legge seg ned med et kid [kje]».

Valget har så langt fra avklart krisen, og valgresultatet en advarsel. Amerikansk demokrati er i sine dødskramper. De ondartede sosiale magesårene som utvikler seg på grunnlag av svimlende nivåer av ulikhet, vil ikke mirakuløst helbredes.

Faren arbeiderklassen konfronterer er en form for amerikansk autoritært styre som involverer militæret og politiet, der de fremstiller seg som forsvarere av «orden», i kollaborering med fascistiske elementer.

Denne reelle politiske trusselen kan beseires, men dét krever utviklingen av arbeiderklassens sosialistiske massebevegelse, helt uavhengig av Det demokratiske partiet og dets politiske agenter.

Den politiske analysen og programmet utviklet og fremmet av Socialist Equality Party gjennom 2020-valgkampen har blitt bevist å være korrekt. Vi oppfordrer vår kampanjes supportere, og lesere av World Socialist Web Site, til å trekke de essensielle politiske lærdommene av det siste årets begivenheter og treffe beslutningen om å bli med og bygge Socialist Equality Party.