Den globale finanskapitalens verden ble tildelt litt av et sjokk av den plutselige og uventede beslutningen fra kinesiske reguleringsmyndigheters side om å blokkere finansforetaket Ants børsintroduksjonen (IPO; Initial Public Offering), et spin-off fra selskapet Alibaba som er kontrollert av Jack Ma, en Kinas rikeste oligarker.

Ants børsintroduksjon, som skulle ha vært lansert på torsdag, hadde som siktemål å reise anslagsvis $ 37 milliarder [NOK 338,64 milliarder]. Den var som sådann satt til å bli historiens største lansering, og ville slått den forrige rekorden satt i fjor av Aramco, den saudiarabiske oljegigantens IPO som reiste $ 29,4 milliarder [NOK 269 milliarder].

Flytingen av selskapet, som ble opprettet for seks år siden som virkemiddelet Alibaba har brukt for håndteringen av digitale betalinger, ble på tirsdag stoppet da børsen Shanghai Stock Exchange, som sammen med Hong Kong skulle organisere lansering, sa den ikke ville finne sted.

Beslutningen kom etter at fire kinesiske finansreguleringsagenturer innkalte Ma til et møte på mandag. Etter møtet meldte Ant en uttalelse om at Ma og finansregulatorer hadde utvekslet synspunkter angående «finanssektorens helse og stabilitet», og at selskapet var forpliktet til å implementere reguleringer.

Men det var ikke nok å få stanset suspenderingen av børsintroduksjonen. Shanghai Stock Exchange sa i sin uttalelse at Ma hadde blitt innkalt til «tilsynsintervjuer», og at det hadde vært «andre vesentlige anliggender», deriblant endringer i «det finansteknologiske [‘fin-tech’] reguleringsmiljøet».

Børsmeldingen sa at disse endringene «kan føre til at ditt selskap ikke oppfyller kravene om utstedelse og opplysningsbetingelser for notering. Vår børs har besluttet å utsette noteringen av ditt selskap.»

Beslutningen om å blokkere børsintroduksjonen ble åpenbart truffet på de høyeste nivå i den kinesiske regjeringen.

Som Eswar Prasad, professor i handelspolitikk og økonomi ved Cornell University og en ekspert på Kina, sa til Wall Street Journal: «Det faktum at de [kinesiske finansregulatorene] ventet så nært opp til noteringen før de trakk den, er veldig påfallende. Den slags ting skjer ikke uten at alle i toppsjiktet av den politiske sfæren kommer ombord.»

Garantene for børsintroduksjonen inkluderte Goldman Sachs, JP Morgan og China International Capital Corp. Investorer, deriblant Kinas nasjonale pensjonsfond og amerikanske finansforetak som BlackRock og Fidelity Investments, sto i kø for å høste det Wall Street Journal beskrev som «nedfallsfrukt» [‘windfalls’]fra Ants markedsdebut.

Wall Street-banker, deriblant Citigroup, JP Morgan og Morgan Stanley var posisjonerte til å dele mellom seg minst $ 300 millioner i gebyrer, som følge av børsintroduksjonen – en kompensasjon beskrevet av direktøren for et Hong Kong-basert finansrekrutteringsfirma, sitert av Financial Times, som «meget stor» [‘humungous’].

Det synes å være to sammenflettede anliggender involvert i beslutningen om å blokkere børsintroduksjonen på det nåværende stadium – det ene økonomisk og det andre politisk.

Det finansielle anliggendet dreier seg om Ants operasjoner, og den innflytelsen selskapet har på det kinesiske finanssystemet, som kinesiske regulatorer har vært bekymret for i noen tid. Selskapet har organisert et massivt antall forbrukertransaksjoner. Det selger også forsikringer og aksjefond [‘mutual funds’] til millioner av mennesker. Det er signifikant at Ant har utpekt seg som et teknologiselskap og ikke som et finansforetak, for å prøve å unngå reguleringene banker er gjenstand for.

Guo Wuping, lederen for Kinas sentralbanks byrå for forbrukerbeskyttelse, kritiserte i en kommentar publisert på mandag av det offisielle kinesiske nyhetsbyrået Xinhua «fintech-selskaper for å misbruke deres hegemoniske posisjon», og heller enn å «ta fra folket dataene til folkets nytte og fordel, bruker de dem til å fremme noen selskapers interesser».

Guo sa fintech-selskaper krever høyere avgifter for deres utlånsprodukter enn kredittkortene som bankene utstedte, og de lokker ofte folk til overforbruk, slik at «noen mennesker i lavinntektsgrupper og unge personer faller dypt ned i gjeldsfeller».

En ikke-navngitt toppdirektør i en stor internasjonal bank i Hong Kong fortalte Financial Times at trekket var et signal om at Beijing ville «sette et halsbånd på Ant før monsteret blir ukontrollerbart».

Den politiske konflikten ble stilt offentlig til skue på en finanskonferanse i Shanghai den 24. oktober. Hovedtalen ble holdt av Kinas visepresident Wang Qishan. Wang er nært Kinas president Xi Jinping, og fungerte som leder for presidentens såkalte antikorrupsjonspådriv fra 2012 til 2017 – virkemidlene Xi brukte for å konsolidere sin maktposisjon.

Der han hadde sin første offentlige opptreden på nesten ett år fortalte Wang konferansepublikummet at finansiell stabilitet måtte vektlegges. «Det må være en fin balanse mellom oppmuntring til finansiell innovasjon, styrking av markedet og bygging av regulatorisk kapasitet,» sa han. «Sikkerhet kommer alltid først.»

Ma rettet sitt skyts, i sin tale til konferansen, direkte mot kinesiske regulatorer, med kommentarer som utfordret posisjonene fremmet av visepresidenten.

Det kinesiske lederskapet har forsøkt å presentere seg som opprettholdere av den internasjonale og økonomiske ordenen, der det søker å få global støtte for å motvirke den økonomiske krigføringen som føres mot dem fra USA.

Ma rettet sitt fokus direkte på ett av de sentrale fundamentene i den internasjonale bankordenen – Basel-avtalen som pålegger bankene å opprettholde tilstrekkelige likvide eiendeler til å dekke for finansielle risikoer.

«Basel-akkordene er som en gammelmannsklubb,» sa Ma til konferansen. «Vi kan ikke bruke gårsdagens metoder for å regulere fremtiden. Det er ingen systemisk finansiell risiko i Kina, fordi det ikke er noe finansielt system i Kina. Risikoene er mangelen på systemer.»

Han angrep de store statseide kinesiske bankene for å ha en «pantelåners mentalitet», med andre ord at de krever sikkerhet for lån. Ants forretningsmodell er basert på å fjerne slike begrensninger.

Ma fortalte konferansen at «mange av verdens problemer» stammer fra «bare å snakke om risikokontroll, ikke å snakke om utvikling, ikke å tenke på ungdommens eller utviklingslandes muligheter».

Som Martin Chorzempa, en forskningsstipendiat ved det Washington-baserte Peterson Institute for International Economics, kommenterte til Wall Street Journal: «Mas uttalelser syntes å være en direkte motsigelse av retningslinjene foreslått av et av de mektigste individene i Kina. Dette ser ut som et stort overtramp av normene for relasjoner mellom regjeringen og de private selskapene.»

Ma snakket til støtte for sine egne umiddelbare interesser der han forsøkte å øke makten til sitt finansielle konglomerat. Men han ville ikke ha gjort det uten tro på at hans synspunkter hadde støtte i nøkkelseksjoner av det kinesiske økonomiske og finansielle oligarkiet, som har kommet i konflikt med, i det minste, noen av begrensningene pålagt av det kommunistiske partilederskapet.

Det er ingen tvil om at dét var konklusjonen som ble trukket i regjeringskretser i Beijing. Som Financial Times bemerket: «Den dramatiske hendelsen er en påminnelse for kinesiske forretningsvirksomheter og deres investorer om at de fremdeles svarer til Kommunistpartiet – uansett deres størrelse og stamtavle.»