I møte med universell vitenskapelig enighet om Covid-19s naturlige opprinnelse har Biden-administrasjonen og amerikanske medier forskanset seg på løgnen om at sykdommen ble sluppet løs fra et kinesisk laboratorium.

Det er ikke et snev av sannhet i denne påstanden. Den siste og mest fordømmende avvisningen kom fra medlemmer av teamet fra Verdens helseorganisasjon (WHO) som gransket pademiens opprinnelse. De kunngjorde at WHO ville avslutte enhver etterforskning av at sykdommen har en menneskeskapt opprinnelse, fordi det ikke var noe bevis for å støtte den.

Professor Liang Wannian fra Tsinghua Universitetet, som talte på WHOs pressekonferanse, gjorde det klart at teorien om at «viruset ble konstruert av mennesker» hadde «allerede blitt tilbakevist av hele det vitenskapelige samfunnet rundt om i verden».

Når det gjelder påstanden om at viruset unnslapp fra et laboratorium ved et uhell, la Liang til: «I alle laboratoriene i Wuhan er det ingen eksisterende virus av typen SARS-CoV-2. Siden det ikke eksisterer noe av dette viruset, kan det ikke være noen måte dette viruset kan tilknyttes.»

WHOs matsikkerhetsekspert Peter Ben Embarek la til at det «ingen steder tidligere ble forsket på dette spesielle viruset, det var ikke identifisert eller kjent».

WHO-forskernes kategoriske konklusjoner førte til et rasende svar fra Bidens Hvite hus. «Vi har dype bekymringer over måten de tidlige funnene i Covid-19-etterforskningen ble kommunisert på, og spørsmål om prosessen brukt for å nå dem,» skrev Det hvite hus i en uttalelse den 13. februar.

Dette markerte Biden-administrasjonens åpne omfavnelse av det som i vide kretser ble ansett som den mest absurde og vanvittige av Trumps konspirasjonsteorier, den at Covid-19 var et virus det var «gjort våpen av», som var sluppet ut av et kinesisk laboratorium. Denne påstanden ble fremmet av ytrehøyreideologer som Det hvite hus’ handelsrådgiver Peter Navarro og sjefstrateg Steve Bannon.

På spørsmål om Covid-19 «stammer fra det Wuhan-laboratoriet», svarte tidligere utenriksminister Mike Pompeo, i mai: «Det er enorme bevis for at det var her dette begynte.» I juni erklærte Navarro at «Det kinesiske kommunistpartiet ... skapte viruset» og kalte sykdommen et «våpen-laget virus».

Wall Street Journal, som har tjent som et utløp for antivaksinasjonspropaganda, grep til uttalelsen fra Bidens Hvite hus som kritiserte WHO, gikk offensivt til verks med personlige angrep på forskerne i WHO-delegasjonen, og klaget over at «den siste WHO-turen endte med et propagandakupp for Beijing.»

Avisa utpekte WHO-zoologen Peter Daszak, en av de mest frittalende medlemmene av teamet, for fordømmelse. Han, på sin side, fordømte nylig New York Times for falske påstander om kinesiske myndigheters angivelige tildekning, og påpekte korrekt at konspirasjonsteorien om «Wuhan laboratoriet» er sterkt promotert av den høyreorienterte ekstremistbevegelsen Falun Gong, og dens publikasjon Epoch Times.

Hvorfor promoterer den amerikanske regjeringen og media denne absurde konspirasjonsteorien, når det er universell vitenskapelig konsensus?

I den senere perioden har USA spunnet ut den ene propagandakampanjen etter den andre, i forsøk på å få den amerikanske befolkningen til å hate Kina og, i forlengelsen, det kinesiske folk. Før konspirasjonsteorien om Wuhan-laboratoriet var det påstanden at Kina utfører et «genocid» mot landets muslimske befolkning. Før det var det Tibet; før det var det Taiwan.

Da Covid-19 først dukket opp i Kina førte scenene av massedød og sykdom til utstrømming av solidaritet i Amerika og internasjonalt. Amerikanere sendte frivillig forsyninger til Kina. Symfoniorkestre viet konserter til landets medisinske arbeidere.

Denne menneskelige impulsen til å støtte andres lidelser i deres tid av nød skar på tvers av den amerikanske regjeringens mål, som ser Kina som det største hinderet for dens dominans av verden.

Derfor oppsto Trump-administrasjonens store løgn – at Covid-19 var «det kinesiske viruset», bevisst påført verden av Det kinesiske kommunistpartiet. Denne eksplosive påstanden hadde som formål å kontaminere offentlig bevissthet og opinion, og umenneskeliggjøre Kina som «fienden».

Millioner av mennesker stemte på Biden i håp om at den nye presidenten ville avvise hans forgjengers rasisme, fremmedfrykt og militarisme. Disse håpene var fåfengte. Biden, i likhet med Trump, taler for et amerikansk finansoligarki fast bestemt på å forhindre enhver utfordring av sitt globale hegemoni, som det har utkjempet utallige kriger – og drept millioner av mennesker – for å sikre seg.

Etter flere tiår med kriger for kontroll over Midtøsten har USA gått over til det Trump-administrasjonen hadde benevnt «stormaktkonflikt», og spesielt forberedelse for krig med Kina.

«Propagandistens eldste triks er å demonisere og avhumanisere den forhatte andre, eller de andre, og gjøre fienden til et ansiktsløst objekt,» skrev en forfatter om emnet propagandateknikker. «Ved å gjøre det, gjøres det lettere å skade motstanderen.»

En krig mellom USA og Kina ville innebære millioner av menneskers død. Et blodbad av et slikt omfang krever år med forberedelser – av løgn stablet på løgn – inntil befolkningen er bearbeidet til å hate «fienden».

Løgnens absurditet og usannhet er i siste instans uvesentlig. Det som betyr noe er at noen, eller faktisk mange, skal tro den. Offentlig opinion vil bli forgiftet, og det som i normale tider ville kalles massedrap kan presenteres som selvforsvar.

På den måten ble USAs invasjon av Irak, innledet av en «sjokk og ærefrykt»-bombekampanje, solgt til offentligheten som selvforsvar mot en overhengende trussel om atomvåpen. Denne teknikken har blitt gjentatt om og om igjen, i land etter land – Jugoslavia, Afghanistan, Libya og Syria.

Men jo større krigen, jo større må løgnen være for å rettferdiggjøre den, og en krig med Kina ville være den største krigen av alle. Følgelig påstanden fra det amerikanske utenriksdepartementet om at «nesten to millioner mennesker har dødd» fordi «Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) har systematisk forhindret en transparent og grundig etterforskning av Covid-19-pandemienes opprinnelse.»

Bestrebelsen for å forgifte opinionen mot Kina er nært forbundet med å få avledet oppmerksomhet fra innenlandske feiltak og mangler. Mer enn 500 000 mennesker er døde i Amerika fordi regjeringen nektet å advare allmennheten om pandemien, saboterte testing, og deretter for tidlig gjenåpnet næringsvirksomheter og skoler, med det formål å bygge opp under aksjemarkedet.

Som kontrast pøste Kina offentlige ressurser inn i besørgingen av helsetjenester, og holdt skoler og næringsvirksomheter stengt inntil pandemien kunne begrenses og kontrolleres. Av den grunn døde i Kina under hele pandemien like mange mennesker som døde på én enkelt dag i USA.

Logikken i kampanjen for å demonisere Kina er beskrevet av Financial Times’ spaltist Janan Ganesh i en artikkel med tittelen «Amerikas beste håp om å henge sammen er Kina». Ganesh konkluderte med at «uten en ekstern fiende å rase mot vender nasjonen inn mot seg selv» og la til: «Bare en ekstern fiende kan få avsluttet uenighetens tidsalder.»

Men mens Ganesh i glødende formuleringer presenterer landets streben etter «nasjonal enhet», viser hele 1800- og 1900-tallets historie at promoteringen av kriger, spesielt mot historisk undertrykte land, alltid ledsages av de mest ondskapsfulle former for rasisme. Den rasistiske myten om «den gule faren» ble brukt for å rettferdiggjøre Kinas oppstykking og underkastelse på slutten av 1800-tallet.

Med Trump antok kampanjen mot Kina en åpent rasistisk form, med hans påkalling av «Kung flu» [o. anm.: kortformen for influensa; ordspill med filmverdens Kung Fu] og «det kinesiske viruset». Bidens politiske allierte har imidlertid også anvendt rasistisk språk og bildebruk. I 2019 promoterte [engelsk tekst] Washington Post en rapport fra [tankesmia] Hoover Institution som refererer til kinesisk-amerikanere som «sønner og døtre av Den gule keiseren», med klare antydninger om at «hele den verdensomspennende kinesiske diaspora» skylder sin troskap til Beijing, på grunnlag av rase.

Er det noen overraskelse at antiasiatisk rasisme tiltar, med denne typen skitt fra begge partier? New York City alene har sett en 867-prosent-økning av asiatiske ofre for hatkriminalitet sammenlignet med året før. Ifølge Pew Research Center har negative synspunkter på Kina i den amerikanske befolkningen siden 2006 blitt mer enn doblet.

Den «nasjonale enheten» Ganesh søker ville bli ledsaget av en skitten rasismekampanje i et land der historien har blitt arret av antiasiatisk diskriminering, fordommer og undertrykking, blant annet med interneringen av japanske amerikanere under andre verdenskrig.

Også den tyske kapitalismen ønsket at en fiende skulle forene «das Volk». Under nazistene fant den nettopp en slik fiende i jødene, med uhyrlige konsekvenser ikke bare for de seks millioner jødene som omkom i Holocaust, men også for arbeiderklassen i Tyskland og hele Europa.

Fortidens lærdommer må ikke glemmes. De største katastrofene i menneskehetens historie ble forberedt med fremmedfrykt og demonisering av nasjonaliteter og etniske grupper.

Denne typen demonisering er den siste tilflukt for desperate styringsklasser allerede fordømt av historien. Amerikansk kapitalisme må svare for sine forbrytelser. De ansvarlige for dødsfall av en-halv-million mennesker i Amerika er ikke arbeidere i Kina, men kapitalistene i Amerika!