Midt under økende spenninger med både Russland og Kina har Biden-administrasjonen bedt om det største militærbudsjettet i USAs historie, der den forespør om $ 753 milliarder [NOK 6 405,7 milliarder] i årlige militærutgifter, eller mer enn de neste 10 største militærer til sammen.
Budsjettet ber om ekstra utlegg for atomvåpen, oppgraderingen av landets nukleær-kapable ballistiske ubåtflåte, og utviklingen av ei helt ny rekke langtrekkende våpen som militærplanleggere sier er nødvendige for at USA skal kunne utkjempe en større krig med Russland eller Kina.
Budsjettet avslører de hule løftene fra den «progressive» fløyen av Det demokratiske partiet, inkludert Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez, som hevdet at et Biden-presidentskap ville være å forlate militarismen og krigshissingen til tidligere president Donald Trump.
I stedet, bare måneder etter presidentinnsettingen, har Biden-administrasjonen helt bensin på globale tennpunkter, og skapt en periode med de største spenningene mellom USA og Russland siden 2014-annekteringen av Krim, og med Kina siden 1970-tallet.
Etter forrige måneds kunngjøring fra det amerikanske proxyregimet i Ukraina om en plan for å gjenerobre Krim fra Russland, har relasjoner mellom Washington og Moskva vært på en hårfin utløser. Sist fredag kunngjorde USA planer om å utplassere krigsskip til Svartehavet, og Russlands utenriksminister Sergey Lavrov har advart om utbrudd av en «fullskala» krig.
Samtidig har Biden-administrasjonen tatt trekk for å utplassere offensive våpen på øyene som omgir Kinas kyster, og diskuterer en militærallianse med Taiwan, som skaper en duelltilstand både i Taiwansundet og i Sør-Kinahavet.
Budens budsjettforslag viderefører og akselererer den multi-billioner-dollar store nukleæroppbyggingen som ble initiert under Obama og fortsatt under Trump, med utviklingen av mindre, mer «anvendelige» atomvåpen og nukleære cruisemissiler.
Teksten i budsjettforespørselen sier at administrasjonen vil opprettholde «en sterk, troverdig nukleær avskrekking for sikkerheten til nasjonen og amerikanske allierte,» og legger til at «den ikke-øremerkede delen av forespørselen støtter pågående nukleære moderniseringsprogrammer.»
Budsjettforslaget er fast målrettet mot Kina og Russland, der det erklærer at det «prioriterer behovet for å motvirke trusselen fra Kina, som departementets største utfordring. Departementet vil også forsøke å avskrekke destabiliserende opptreden fra Russland.»
For å kunne gjennomføre dette støtter budsjettet eksplisitt strategien som kalles «Pacific Deterrence Initiative» [‘Initiativet for avskrekking i Stillehavet’], som har som mål å omringe Kina med offensive, landbaserte missiler som tidligere var forbudt under INF-traktaten om nukleært bestykkede mellomdistansemissiler: «Med styrking av Pacific Deterrence Initiative og samarbeid med allierte og partnere i regionen Det indiske hav-Stillehavet og Nord-Atlanterhavs traktatorganisasjonen (NATO), vil forsvarsdepartementet (DOD) sørge for at USA bygger de konseptene, evnene og den posisjoneringen som er nødvendig for å møte disse utfordringene.»
I tillegg til utviklingen av nye former for tidligere-forbudte offensive våpen, prioriterer budsjettet utviklingen av «hypersoniske angrepsegenskaper», som er i stand til å unnvike forsvarsverk, for å avlevere deres nukleære nyttelaster.
Budsjettet erklærer: «Opprettholdelse av USAs marinemakt er kritisk avgjørende for å berolige allierte og for å signalisere USAs besluttsomhet overfor potensielle motstandere,» og tillegger at «de ikke-øremerkede deler av forespørselen viderefører re-kapitaliseringen av Nasjonens strategiske ballistisk-missil ubåtflåte, og investerer i fjernstyrte og autonome systemer og den neste generasjons program for angrepsubåter.»
Der budsjettforespørselen kommer etter fire påfølgende år hvor Trump økte Pentagonbudsjettet, hadde offisielle militærrepresentanter forventet at Biden ville opprettholde militærutgiftene uendret, eller sågar kutte dem. Bidens forsvarere blant den «progressive» fløyen av Det demokratiske partiet promoterte på tilsvarende måte også troen på at Biden ville innskrenke militærbudsjettet. I stedet har Biden bare intensivert den massive inflateringen av Pentagonbudsjettet.
Men forsvarsbudsjettet er bare én komponent i en massiv økning av innenlandsutlegg innrettet på å motvirke Kina. Tidligere denne måneden kunngjorde Biden en infrastruktur-lovproposisjon på $ 2 billioner [NOK 17,01 billioner; dvs. 17 010 milliarder] sentralt innrettet på «strategisk konkurranse» med Beijing.
Da Biden forklarte lovproposisjonen sa han at Kina «prøver å eie framtida – teknologien, kvantedatamaskiner [‘quantum computing’]. Dette er en nasjons infrastruktur.»
Han fortsatte: «Tror dere Kina venter på å investere i landets digitale infrastruktur eller i forskning og utvikling? Jeg lover dere, de venter ikke. Men de regner med at det amerikanske demokratiet er for treigt, for begrenset og for splittet til å holde tritt.»
Sist uke bekjentgjorde medlemmer av Senatets komité for utenriksrelasjoner lovproposisjonen «Strategic Competition Act of 2021». Lovforslaget skal bli en «enestående bestrebelse med to-parti-enighet for mobiliseringen av alle amerikanske strategiske, økonomiske og diplomatiske redskaper for en strategi for regionen Det indiske hav-Stillehavet, som vil tillate vår nasjon virkelig å møte utfordringene Kina reiser for vår nasjonale og økonomiske sikkerhet,» sa Bob Menendez, styreleder for Senatets komité for utenriksrelasjoner.
Han la til: «Den strategiske konkurranseloven for 2021 er en erkjennelse av at dette tidspunktet fordrer en enhetlig, strategisk respons som kan gjenoppbygge amerikansk lederskap,» og «investere i vår evne til å utkonkurrere Kina».
Slik flagrant misforvaltning av samfunnets ressurser, til forberedelser for hensynsløse og destruktive kriger er dobbelt kriminelt der verden er i grepet av en pandemi som er ute av kontroll. Mens kapitalistregjeringer erklærer at befolkningen må «leve med» Covid-19 fordi det er for dyrt å begrense og få kontrollert viruset, blir ubegrensede ressurser gjort tilgjengelige for å planlegge og forberede seg for kriger som potensielt kan drepe milliarder av mennesker.
Den raske eskaleringen av USAs konflikter med Kina og Russland reiser enorme farer. I møte med en enorm sosial krise innenriks, og en rasende pandemi, søker USA desperat å få avledet interne spenninger utad.
Men ingenting om disse krigsplanene er uunngåelig. Arbeidere må mobilisere på grunnlag av et felles, sosialistisk og internasjonalistisk perspektiv for å få stoppet kapitalistenes hensynsløse krigspådriv. Den essensielle forutsetningen for denne utviklingen er den definitive avvisningen av Det demokratiske partiet og alle de som promoterer illusjoner om det.