NATO-alliansen, med sine 30-medlemsnasjoner, konkluderte sitt toppmøte på mandag med et kommuniké som målrettet Kina, og erklærte at landet utgjør «systemiske utfordringer» for militæralliansen.

Ordlyden i dokumentet markerte et signifikant nytt stadium i USAs bestrebelser for, med USAs president Bidens ord, «å få organisert verden for å ta på seg Kina», som del av Washingtons massive opptrapping av spenningene mot Beijing.

NATO-kommunikéet, med sine 79 ledd, nevner Kina et dusin ganger, i en markant kontrast fra tidligere uttalelser. NATOs nåværende strategidokument, først publisert i 2010, refererer ikke til Kina, og 2019-kommunikéet nevner landet bare én gang.

«Styrken i uttalelsen viser i hvilken grad relasjonene mellom Vesten og Beijing har forverret seg i løpet av de 18 månedene siden NATO-landene sist møttes,» bemerket Financial Times. «Nå, bare halvannet år senere, har Kina steget opp til å bli en systemisk rival,» kommenterte Tysklands Der Speigel.

«Kinas voksende innflytelse og internasjonale politiske orienteringer kan by på utfordringer som vi må ta opp sammen, som en allianse,» hevder NATO-dokumentet. «Vi vil engasjere Kina med et perspektiv for å forsvare alliansens sikkerhetsinteresser.»

Kommunikéet sier at Kina presenterer «systemiske utfordringer for den regelbaserte internasjonale ordenen», og hevder at Kina utvider landets militærstyrker og søker å samarbeide med Russland.

Bidens bestrebelser for å få rekruttert Washingtons allierte mot Kina er det diplomatiske aspektet av USAs tiltak for å få kvalt Kinas økonomiske utvikling, og for å demonisere landet i verdensbefolkningens øyne som forberedelser for militær konflikt.

Sist onsdag utstedte den amerikanske forsvarsministeren Lloyd Austin et direktiv som erklærte Kina som fokus «nummer én» for det amerikanske militæret. Foreign Policy kommenterte at dokumentet søkte å få «gjennomsyret Pentagon, og faktisk hele den amerikanske regjeringen, med det overordnede målet å styrke seg for langsiktig strategisk konkurranse med Kina».

Som Foreign Policy bemerket: «Det har vært et konstant refreng for Biden, helt siden før han tiltrådte, å innramme Kinas framvekst som USAs sentrale århundre-utfordring. Med mindre USA gjenvinner sin konkurransedyktighet og sin teknologiske forrang, har Biden advart, vil Kina ‘spise lunsjen vår.’»

I forrige uke vedtok det amerikanske Senatet den såkalte «Kina-konkurranseevne-lovproposisjonen», ei massiv pakke på $ 250 milliarder [NOK 2,081 billioner] med selskapssubsidier og sanksjoner som New York Times betegnet som «den mest betydningsfulle regjeringsintervensjonen i industripolitiske orienteringer på mange tiår».

NATO-toppmøtet etterfulgte sist helgs G7-møte, som med FT’s formulering «kritiserte Kina over menneskerettigheter, handel og en mangel på åpenhet om koronaviruspandemiens opprinnelse».

Etter NATO-toppmøtet skulle Biden fly til Genève for på onsdag å møte Russlands president Vladimir Putin. Før toppmøtet erklærte Biden: «Det jeg vil formidle til president Putin er at jeg ikke ser etter konflikt med Russland.» Biden beskrev den russiske presidenten som «våken», «tøff» og en «verdig motstander».

Før toppmøtet nektet Biden å støtte Ukrainas opptak i NATO, og erklærte, i en non-sequitur, «skoleferien har begynt hva det angår, det gjenstår å se. ... De har mer å skulle gjøre.»

Til tross for USAs insistering på trusler mot Kina opprettholdt NATO-kommunikéet aggressiviteten mot Russland, og nevnte landet 60 ganger.

Mens USAs NATO-allierte gikk med på de amerikanske kravene om mer krigersk språk mot Kina i deres felleskommuniké, gjenstår det betydelige meningsforskjeller over Washingtons diplomatiske offensiv mot Kina.

«Jeg tror ikke det er noen rundt bordet her i dag som ønsker å falle ned til en ny kald krig med Kina,» sa den britiske statsministeren Boris Johnson.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel la til: «Man må ikke overdrive» trusselen reist av Kina, og erklærte: «Vi må finne den rette balansen.»

Og NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg insisterte for hans del på at Beijing ikke var «en motstander», men sa det var nødvendig at alliansen «engasjerer seg med Kina, for å forsvare våre sikkerhetsinteresser».

Som Tysklands nyhetsmagasin Der Spiegel kommenterte: «For noen NATO-medlemmer, som har økonomier som er tett sammenvevd med Kinas, er dette imidlertid ekstremt farlig – spesielt for Tyskland og landets eksportøkonomi. De ønsket derfor å forhindre en for åpen krigsretorikk mot Beijing.»

Som Reuters påpekte:

Allierte er oppmerksomme på deres økonomiske forbindelser med Kina. Den totale tyske handelen med Kina i 2020 var på mer enn € 212 milliarder [NOK 2,1 billioner; dvs. 2 137,55 milliarder], ifølge tyske regjeringsdata. Den totale kinesiske beholdningen av amerikanske statsobligasjoner [US Treasuries] per mars 2021 var på $ 1.1 billioner [NOK 9,16 billioner; dvs. 9 160 milliarder], ifølge offisielle amerikanske data, og USAs totale handel med Kina i 2020 var på $ 559 milliarder [NOK 4,7 billioner; dvs. 4 653,45 milliarder].

Men, for alt dette, Der Spiegel erklærte: «I Kina – så mye har vært klart siden Bidens toppmøtedebut – ser USA og NATO den langsiktige, farligere opponenten.»

Til tross for deres meningsforskjeller og motsetninger, USA og landets NATO-allierte stormer hodestups inn i en vesentlig eskalering mot Kina, med potensielt katastrofale konsekvenser.

Til tross for en rasende pandemi utvider alle NATO-medlemmene massivt deres militærer. Tidligere i år kunngjorde Storbritannia en utvidelse av landets atomvåpenarsenal med 40 prosent, mens Biden-administrasjonen har forespurt om det største Pentagon-budsjettet i menneskehetens historie.

Den massive militæroppbyggingen som nå er underveis, kombinert med amerikanske trusler mot Kina, utgjør en enorm fare for hele menneskeheten.

Andreij Denisov, Russlands ambassadør til Kina, snakket med Kinas Global Times om konsekvensene av en amerikansk krig med Kina, med en oppriktighet som er fullstendig fraværende i amerikansk presse.

Denisov ble spurt av Global Times: «Konkurranse og konfrontasjon mellom Kina og USA eskalerer. Hvis en dag en væpnet konflikt mellom Kina og USA skulle finne sted, hvilken posisjon ville Russland da innta?»

Denisov svarte: «Det vil ikke være noe svar på det», fordi «en slik konflikt vil utrydde hele menneskeheten, og da vil det ikke være noe poeng i å ta side.»