Den nordvestlige Stillehavskysten av Nord-Amerika opplevde i slutten juni ei hetebølge som knuste tidligere temperaturrekorder i det vestlige USA og Canada. Den ville ha vært «praktisk talt umulig» uten menneskeskapte klimaendringer, og tilsvarende hendelser vil bli «langt mindre sjeldne» ifølge en rapport fra den verdensomspennende gruppa klimaforskere World Weather Attribution Group.

Forskere fra USA, Canada, Storbritannia, Nederland, Frankrike, Tyskland og Sveits samarbeidet for å vurdere i hvilken grad menneskeskapte klimaendringer gjorde denne hetebølga varmere og en mer sannsynlig begivenhet.

Flere byer i delstatene Oregon og Washington i USA og i de vestlige provinsene av Canada registrerte temperaturer langt over 40 °C (104 grader Fahrenheit), og det ble blant annet satt en ny kanadisk temperaturrekord på 49,6 °C, i landsbyen Lytton i British Columbia. Rett etter at rekorden ble satt, ble Lytton med sine 250 innbyggere og 1 000 flere i nærliggende urbefolkningsreservater, i det alt vesentlige ødelagt av en raskt ekspanderende skogbrann, observerte rapporten.

Rapporten forklarer: «Varmebølga vurdert i denne studien er knyttet til et sakte forflyttende, sterkt høytrykkssystem, noen ganger kalt Omega-blokkerende eller en «varmekuppel» [‘heat dome’], som bringer inn nedadgående og følgelig varm og tørr luft, så vel som klar himmel, som ytterligere oppvarmer lufta nær bakken.

«Nyere forskning antyder at klimaendringer øker sjansene for slike stillestående høytrykkssystemer om sommeren, gjennom svekking av sommer-jetstrømmen.»

«Et viktig karaktertrekk ved denne ekstreme hetebølga er at den fant sted etter en veldig tørr vår over det vestlige USA ... Samlet sett er det vanskelig på dette stadiet å vurdere i hvilken grad disse faktorene isolert eller sammen gir en god forklaring på hvorfor observerte temperaturer var så mye høyere enn det som noensinne er registrert i denne delen av verden. Derfor er det behov for mer forskning for å forstå prosessene, så vel som den potensielle innflytelsen av menneskeskapte klimaendringer på dem.»

De menneskelige innvirkningene i en region stort sett uforberedt på en slik ekstrem varmehendelse, kan ikke overvurderes. Rapporten påpeker at «de eksepsjonelt høye temperaturene førte til topper i antall plutselige dødsfall, og kraftige økninger av antall sykehusinnleggelser for varmelaterte sykdommer og i antallet nødanrop. Hetebølger er av de dødeligste naturskapte farene for mennesker ... Nåværende tilgjengelige dødelighetsestimater, med minst flere hundre overtallige dødsfall er så godt som helt sikkert en undertelling. Det fulle omfanget av innvirkningen av denne eksepsjonelle varmen på befolkningens helse vil ikke være kjent på flere måneder.»

Blant de sentrale funnene i rapporten var at den fastslo at «forekomsten av ei varmebølge med maksimale daglige temperaturer som observert i studieområdet er praktisk talt umulig uten menneskeskapte klimaendringer.»

Og selv om det var en sjelden begivenhet vil den, med fortsatt oppvarming, bli langt mindre sjelden.

Forskernes funn presenterte to sannsynlige scenarioer som årsaker for det ekstreme spranget i topptemperaturer.

For det første: «Dette er en hendelse med svært lav sannsynlighet, selv med det nåværende klimaet som allerede inkluderer ca. 1,2 °C global oppvarming – den statistiske ekvivalenten av ekstrem uflaks, om enn forverret av klimaendringene.»

For det andre: «Klimaets ikke-lineære interaksjoner har i vesentlig grad økt sannsynligheten for slik ekstremvarme, langt forbi den gradvise økningen av varmeekstremer som har vært observert hittil.»

Forskerne advarte: «Vi har behov for å undersøke mulighet nummer to nærmere, selv om vi bemerker at klimamodellene ikke viser det.» Denne hendelsen ville ha vært «minst 150 ganger sjeldnere uten menneskeskapte klimaendringer.»

Ser vi på ei framtid med 2 °C global oppvarming (0,8 °C varmere enn i dag, som ved dagens utslippsnivå vil bli nådd så tidlig som 2040-årene), vil denne hendelsen ha vært en grad varmere. En hendelse som denne, som for tiden er estimert bare å skulle forekomme én gang hvert 1 000 år, vil inntreffe anslagsvis hvert 5. til 10. år, i en framtidig verden med 2 °C global oppvarming.

Forskerne advarte: «Basert på denne første raske analysen kan vi ikke si om dette var en såkalt «freak»-hendelse (med en estimert gjentakelse i størrelsesorden 1 av 1 000 år, eller mer) som i det alt vesentlige fant sted ved en tilfeldighet, eller om vårt endrede klima forandret betingelser som bidrar til hetebølger langs Nordvest-Stillehavkysten av Nord-Amerika, som skulle innebære at «uflaks» spilte en mindre rolle, og at denne typen hendelser vil bli hyppigere i vårt nåværende klima.

«I begge tilfeller vil framtiden være preget av hyppigere, sterkere og lengre hetebølger, som understreker viktigheten av vesentlig å få redusert klimagassutslippene, for å redusere mengden ekstra oppvarming.»

«De siste varmerelaterte dødstallene er alarmerende, men likevel er de sannsynligvis en alvorlig undertelling, og den virkelige kostnaden i dødsofre vil først bli tydelig etter at dødelighetsstatistikker er gjennomgått for den rollen varme har for forverring av underliggende helsebetingelser.»

Rapporten konkluderer: «Våre resultater besørger en sterk advarsel: Vårt raskt oppvarmende klima fører oss inn i ukjent territorium som har signifikante konsekvenser for helse, velvære og levebrød. Det er presserende behov for tilpasning og avbøting for å forberede lokalsamfunn på en helt annen framtid. Tilpasningstiltak må bli langt mer ambisiøse og ta i betraktning den tiltakende risikoen for hetebølger rundt om i verden, inkludert overraskelser som denne uventede ekstremhendelsen.»

Mens føderale og delstatlige myndigheter pusler med fritt-marked, kapitalistiske «løsninger» på klimaendringer, som den mye omtalte Green New Deal, er lite eller ingenting gjort for å forberede infrastrukturen for de kommende ekstreme hetebølgene som allerede finner sted, og som vil bli langt hyppigere i den nærmeste framtid.

Ekstremvær (både hetebølger og dype nedkjølninger) påvirker millioner av mennesker og hele lokalsamfunn, som i de fleste tilfeller er totalt uforberedte på å overleve slike gjentakende begivenheter.

Regjeringer har ikke fokusert på å forberede infrastrukturen for å kunne hjelpe mennesker til å overleve, men snarere på å «markedsføre ny teknologi» som beriker allerede enormt velstående selskaper og enkeltpersoner, som eksempelvis elbilprodusenten Tesla, som bare er innen rekkevidde for noen få i elitene.

Menneskeskapte klimaendringer kunne ombenevnes «Kapitalist-Skapte Klimaendringer», en mer passende beskrivelse, gitt vitenskapen slik vi nå forstår den. Massive multinasjonale oljeselskaper som Exxon-Mobil vedgår til-og-med at de visste at deres industri ville forårsake et ekstremt globalt oppvarmingsproblem, som det i 2015 ble rapportert mye om, men de dekket over informasjonen og fortsatte uansett å pumpe ut forurensende petroleum, til skade for mennesker og hele planeten.