Spontanstreikene ved fabrikken Volvo Cars i Gent i Belgia, var en viktig opptakt i kampen mot gjeninnføringen av 40-timers arbeidsuke. Da arbeiderne la ned arbeidet torsdag og fredag i forrige uke, ble ledelsen overrasket. Den kunngjorde at den ville utsette striden om forlengelsen av arbeidsuka til etter sommerferien.

Men utsatt er ikke kansellert! Utsettelsen er ikke en retrett. Ledelsen er fast bestemt på å tvinge gjennom utvidelsen av arbeidstiden mot de ansattes vilje. Selskapet uttalte at introduksjonen av 40-timersuka «ikke er oppe til diskusjon».

Ledelsen har merket seg hvor sterk motstanden mot utvidelsen av arbeidstiden er. Den vil nå bruke sommerferien til å utvikle en strategi, sammen med fagforeningene, for å bryte denne motstanden.

Volvo-arbeiderne i Gent må bruke sommerferien tilsvarende, for å utarbeide deres egen strategi.

Kampen mot 40-timersuka og tilhørende intensivering av utbyttingen er del av en internasjonal kamp. Rundt om i verden bruker selskaper koronaviruspandemien til å gjennomføre omstillinger og angrep på arbeidsplasser, lønninger, pensjoner og arbeidsbetingelser, som de har planlagt i lang tid. Slik er saken med Volvo.

Selskapet Volvo Car Corporation opphørte som en del av Volvo-konsernet for mer enn tjue år siden, og er nå del av den kinesiske kjøretøygruppa Geely, med mer enn 80 000 ansatte i over et dusin land. Men arbeiderne møter de samme problemene som deres kolleger ved Volvo Truck-fabrikken, beliggende i umiddelbar nærhet i Gent. Lastebil-delen av Volvo Group, Volvo Trucks, er også et globalt selskap, med fabrikker i 18 land. Ytterligere ti monteringsanlegg opereres av uavhengige selskaper.

Samtidig som Volvo-arbeiderne i Gent la ned arbeidet stemte 3 000 Volvo Trucks-arbeidere i Dublin, Virginia i USA, over en ny arbeidskontrakt. Arbeidsstyrken hadde da allerede to ganger avvist, med mer enn 90 prosent, en regressiv kontrakt signert av bilarbeiderfagforbundet United Auto Workers (UAW). Kontraktsforslaget sørget for høyere kostnader for helsetjenester, opprettholding av det forhatte flerdelte lønns- og rettighetssystemet, elimineringen av åtte-timers dagen, og andre innrømmelser.

Det tredje kontraktsforslaget, som arbeiderne stemte over på fredag, var ikke noe bedre. Nok en gang avviste arbeidsstyrken ved New River Valley-fabrikkanlegget den med 60 prosent, og bestemte seg for å fortsette streiken som startet for mer enn en måned siden. Ledelsen reagerte harmt og aggressivt. Den kunngjorde at den ensidig ville sette kontrakten i kraft, mot flertallet av arbeidernes vilje.

UAW responderte på denne utpressingen ved å beordre en ny avstemming i dag, den 14. juli, over den samme kontrakten som arbeiderne allerede har avvist. Samtidig kunngjorde fagforeningen, sammen med ledelsen, at den uansett ensidig ville sette avtalen ikraft, selv om den har blitt avvist av arbeiderne flere ganger.

For å sammenfatte situasjonen i Dublin, Virginia: Volvo har erklært krig mot arbeiderne – og UAW dekker for selskapets streikebryteri.

Det er nødvendig å koordinere den voksende motstanden mot selskapsangrepene over hele verden, og organisere en felles, internasjonal kamp. Dette kan bare gjøres mot fagorganisasjonene, som overalt samarbeider tett med selskapene.

I Virginia har UAW fra begynnelsen av forsøkt å sulte ut de streikende. Selv om fagforbundet har stukket vekk milliarder av dollar og UAWs offisielle representanter trekker årslønninger på flere hundre tusen dollar, betaler de ei streikelønn som ikke en gang tilsvarer minimumslønna. Fagforbundet isolerer Dublin-streiken, og har ikke informert sine egne medlemmer i USA om at industriaksjonen pågår, og heller ikke Volvo Trucks-arbeidere i andre land.

World Socialist Web Site har informert de streikende arbeiderne ved Volvo Trucks i USA om streiken i Gent mot 40-timersuka. Dette har styrket dem og oppmuntret dem til å fortsette deres egen kamp. Globaliseringen av produksjonen gir arbeidere enorm styrke og slagkraft. De må bli klar over denne styrken, og sammen forsvare rettighetene som tidligere generasjoner kjempet fram i bitre streiker og klassekamper.

Nettopp dét forsøker fagforeningene å forhindre. Dette gjelder ikke bare det amerikanske UAW, men også det tyske fagforbundet IG Metall, de belgiske metallarbeiderfagforeningene og alle andre fagorganisasjoner rundt om i verden.

De høyt gasjerte med-direktørene i fagforeningene og samarbeidsrådene representerer interessene til «deres» selskaper, mot deres rivaler, og ikke arbeiderklassens, som er en internasjonal klasse. De splitter arbeiderne og setter den ene delen av dem opp mot den andre.

Det å slåss mot utvidet arbeidstid, så vel som forsvaret av jobber og lønninger, fordrer brudd med de korrupte, nasjonalistiske fagorganisasjonene og byggingen av aksjonskomitéer som er direkte kontrollerte av arbeiderne. Hos Volvo Trucks i Virginia spiller grunnplankomitéen Volvo Workers Rank-and-File Committee (VWRFC) den kritiske rollen for motstanden mot UAW-knefallet.

Grunnplankomitéen oppfordret i en uttalelse den 11. juli til en ny avvisning av den framlagte arbeidskontrakten. Samtidig oppfordrer komitéen bilarbeidere i USA, og over hele verden, til å støtte kampen i Virginia gjennom solidaritetsaksjoner.

Komitéen understreker at kampen i Dublin ikke under noen omstendighet må tapes: «Dersom de er i stand til å komme unna med å gjøre dette her i Virginia – dersom de er i stand til å gjøre et eksempel av oss – da vil Volvo og de andre selskapene også gjøre det i Allentown, Hagerstown, Detroit, Gent, eller hvor som helst ellers. Selskapseierne ville ta det som et tegn på at det er åpen jaktsesong på arbeiderklassens rettigheter.»

Kampen ved Volvo framstår som et symbol på den voksende motstanden mot selskaper og fagorganisasjoner. I Alabama har eksempelvis siden begynnelsen av april mer enn tusen gruvearbeidere streiket mot gruveselskapet Warrior Met Coal. De avviste med et overveldende flertall en tentativ femårskontrakt framforhandlet av fagforbundet United Mine Workers of America (UMWA).

I Canada har gruvearbeidere i Sudbury, Ontario vært i streik i seks uker etter at de avviste en fagforeningsstøttet degraderingskontrakt. Tusenvis av elektrisitetsarbeidere i Tyrkia har startet ei rekke spontanstreiker for å protestere mot forverrede arbeidsbetingelser som fagforeningen Tes-Is sa seg enig i.

Motstand vokser også i Belgia.

I juni gikk ansatte i det britiske legemiddelselskapet GlaxoSmithKline ut i streik i elleve dager, mot oppsigelser av midlertidige arbeidere og sosiale nedskjæringer. Med mer enn 9 000 ansatte er GSK den største private arbeidsgiveren i Wallonia.

Samme måned streiket arbeidere i tre dager ved Shur-Lok International, et selskap spesialisert på metallprodukter for luftfartsindustrien, mot planer for oppsigelser. Ved slutten av mars lammet en én-dags generalstreik i en kort periode landet, samtidig som motstanden mot videreførte lønnskutt vokste sterkere.

Volvo-arbeidere i Gent må knytte deres kamp mot 40-timersuka til disse internasjonale kampene. Dette krever etableringen av en uavhengig aksjonskomité i Gent også. Den ville gjøre det mulig for arbeiderne å planlegge ytterligere skritt i kampen, og til å henvende seg direkte til deres kolleger i USA, på tvers av Europa og internasjonalt.

Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) lanserte 1. mai Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC). Dette globale initiativet tar sikte på å utvikle en genuin breddebevegelse av den internasjonale arbeiderklassen, som er i stand for å slå tilbake angrepene fra kapitalistklassen.

WSWS og Socialist Equality Partiene tilknyttet ICFI vil gjøre alt hva de kan for å bistå arbeiderne i Gent med å bygge aksjonskomitéer. Samtidig trenger de en bevisst sosialistisk strategi. Den morderiske «profitt før liv»-politikken under hele pandemien, og styringsklassens internasjonale dreining til krig, fascisme og diktatur, demonstrerer kapitalistsystemets fallitt.

Kampene som utvikler seg over hele verden viser en annen vei framover. Arbeiderklassen må forberede seg på å ta politisk makt, ekspropriere kapitalistoligarkene og etablere en internasjonal planøkonomi basert på sosiale behov, ikke privat profitt.