Regjeringer rundt om i verden lar Covid-19 rase gjennom deres befolkninger. I tillegg til de fryktelige dødstallene, som offisielt er på over 4,2 millioner, fordømmer denne politikken millioner til alvorlige langsiktige helseproblemer.

En voksende mengde forskning har pekt på den alvorlige nevrologiske innvirkningen av en Covid-19-infeksjon. I forrige måned besørget en stor studie ledet av Imperial College London, «Kognitive underskudd hos mennesker som har frisknet etter Covid-19», en alarmerende bekreftelse på disse konsekvensene.

Studien, publisert i The Lancet, avslører at mennesker som har blitt friske etter Covid-19-infeksjon har større sannsynlig for å score vesentlig lavere på IQ-tester enn de hadde før de ble smittet, og at innvirkningen økte med sykdommens alvorlighetsgrad.

Ved bruk av data fra den pågående undersøkelsen Great British Intelligence Test, analyserte forskerne de kognitive testresultatene fra 81 337 personer, med 12 689 av dem som indikerte at de hadde erfart, eller mistenkte de hadde erfart en Covid-19-infeksjon. Førtifire av de granskede hadde vært sykehusinnlagt med behov for ventilatorbehandling, 148 hadde vært sykehusinnlagt uten behov for ventilator, 173 hadde mottatt medisinsk assistanse hjemme, 3 386 hadde hatt symptomer som de selv-administrerte hjemme, 8 938 hadde ingen merkbare symptomer, og 68 648 hadde ikke vært syke.

Studien fant at personer som var sykehusinnlagt med Covid viste «betydelige» kognitive ytelsesunderskudd, der de som hadde vært underlagt ventilatorbehandling viste en nedgang på omtrent syv IQ-poeng, og de som ikke hadde vært under ventilatorbehandling hadde en nedgang på omtrent fire poeng.

Satt i perspektiv, melder studien: «Reduksjonen i testresultatene for undergruppa sykehusinnlagte med ventilatorbehandling var større enn den gjennomsnittlige 10-års nedgangen i global ytelse for personer i alder fra 20 til 70 år innen dette datasettet. Den var større enn median-nedgangen for de 480 personer som indikerte at de tidligere hadde lidd et hjerneslag.»

En halv million mennesker i Storbritannia har så langt vært sykehusinnlagt med Covid-19.

Selv de som ikke var sykehusinnlagt viste «små», men «statistisk signifikante» ytelsesunderskudd i Lancet-studien. Personer som hadde opplevd pustevansker hadde en nedgang mellom ett og to IQ-poeng. Dette tilsvarer omtrentlig effektene av blyforgiftning.

En studie av 24 000 Covid-pasienter publisert i juni i fjor fant at pusteproblemer rammet 23 prosent av de infiserte personene, og ble i vesentlig grad bekreftet på tvers av flere kilder. Storbritannia har registrert nærmere seks millioner Covid-19-infeksjonstilfeller. Fra denne grove kalkylen har nært opp til 1,4 millioner mennesker fått deres kognitive funksjon vesentlig svekket.

Underskudd var mest uttalt for tester som «sporet kognitive funksjoner som resonnement, problemløsning, romlig planlegging og måldetektering, mens de var mindre markante for tester av enklere funksjoner som tidsspenn for arbeidsminne, og emosjonell prosessering.»

Forskerne antyder at «tilfriskning fra Covid-19-infeksjon kan være assosiert med spesielt uttalte problemer angående aspekter av høyere kognitiv eller ‘utøvende’ funksjon, en observasjon som samsvarer med foreløpige rapporter om utøvende dysfunksjonalitet hos noen pasienter ved utskrivning fra sykehus.»

Disse funnene «stemmer overens med rapporter om langtids-Covid [‘Long Covid’], der ‘hjernetåke’, konsentrasjonsvansker og problemer med å finne de rette ordene er vanlige».

Ifølge data fra Storitannias etat for nasjonal statistikk – Office for National Statistics (ONS) – lever for tiden 945 000 mennesker i Storbritannia diagnostisert med Long Covid, definert som vedvarende symptomer mer enn fire uker etter infeksjon. Dette inkluderer 11 000 barn i alder fra 2 til 11 år, og 23 000 barn i alder fra 12 til 16 år. Det er registrert 380 000 personer som har lidd effektene av Long Covid i mer enn et år.

En sammenheng mellom alvorlig luftveissykdom som krever sykehusinnleggelse og negative kognitive innvirkninger er ikke ny. Studiens forfattere forklarer: «Tidligere studier av sykehusinnlagte pasienter med luftveissykdom viser ikke bare objektive og subjektive kognitive underskudd, men antyder at for noen vedvarer disse ved oppfølging 5 år seinere.» De beskriver innvirkningen på pasienter underlagt ventileringsbehandling som «ikke helt overraskende».

De legger imidlertid til at «omfanget av kognitivt underskudd for infeksjonstilfeller som ikke var gjenstand for ventilatorbehandling, spesielt de som forble hjemme, var uventet».

Forskerne forklarer, der de omtaler deres testers stringens: «Våre analyser besørger konvergerende bevis for å støtte hypotesen at Covid-19-infeksjon er forbundet med kognitive underskudd, som vedvarer i gjenoppfriskningsfasen.» De observerte underskuddene «kunne ikke forklares med forskjeller i alder, utdanning eller andre demografiske og sosio-økonomiske variabler, de vedvarte hos de som ikke hadde andre restsymptomer, og var av større omfang enn vanlige tidligere eksisterende tilstander forbundet med virussårbarhet og kognitive problemer».

Dr. Adam Hampshire, studiens hovedforsker, plasserte funnene i kontekst av den britiske regjeringens politikk for flokkimmunitet ved masseinfeksjon, der han uttalte seg til nettstedet for psykologi og nevrovitenskap, PsyPost: «Vi må være forsiktige, da det ser ut til at viruset kan påvirke våre kognitive evner. Vi forstår ikke helt hvordan, hvorfor, eller hvor lenge, men det må vi raskt finne ut av...»

«Jeg mener det er rimelig å si at vi som har analysert data som disse, i en viss grad er bekymret for beslutningen om å la pandemien gå sin gang i Storbritannia.»

Studiens forfattere understreker kollektivt at disse resultatene «burde fungere som et varselssignal og et opprop for videre forskning ... for å plotte gjenoppfriskningsforløp og identifisere det biologiske grunnlaget for kognitive underskudd hos SARS-COV-2-overlevende».

En nylig gjennomgang av slik forskning utført av tidsskriftet Nature kartlegger den voksende biologiske bevisbasen for Covid’s nevrologiske symptomer, som tidsskriftet bemerker «oppsto hos 80% av sykehusinnlagte mennesker med Covid-19, som ble undersøkt i én studie». Eksperimenter og studier har vist virusets evne til å infisere astrocyte-celler som utfører viktige funksjoner i hjernen og pericyte-celler som er viktige for hjernens blodtilstrømning. Covid-19 kan også føre til produksjon av «autoantistoffer» som angriper kroppens eget vev.

Nature-artikkelen viser til en preprint studie [dvs. enda ikke fagfellevurdert] ledet av Welcome Trust, «Hjernescanning før og etter Covid-19 i UK Biobank», som fant tap av grå materie i flere områder av hjernen, blant personer som hadde blitt friske etter Covid-19-sykdom. Tapet påvirket spesielt områdene som angår luktesans og smak.

At ressurser ikke er tilgjengeliggjort for forskere til å underlegge disse spørsmålene langt mer omfattende forskning, på dette stadiet av pandemien, som grunnlag for å forberede effektive behandlinger, er uttrykk for kapitalistsamfunnets klare fallitt. At henvisningen til disse alvorlige helserisikoene i all vesentlig grad er undertrykt i mediene og den politisk diskursen, i tjeneste for mantraet å skulle «lære å leve med viruset», er en kollosal sosial forbrytelse. For å opprettholde profitter blir ytterligere millioner av mennesker utsatt for et virus med kjente konsekvenser som ofte er ødeleggende, og der de fulle konsekvensene for en persons helse fortsatt blir utforsket.

En rasjonell respons på pandemien, innrettet på å bevare liv og helse, er fullt vitenskapelig mulig. Men den kan bare implementeres gjennom en sosialistisk transformering av samfunnet, som tar de enorme samfunnsressursene ut av hendene på et lite, sosiopatisk oligarki, og plasserer dem under arbeiderklassens demokratiske kontroll.