Den akselererende koronaviruspandemien er en klar og tilstedeværende fare for barn i USA og rundt om i verden. Infeksjonstilfellene har steget, og barnesykehus blir stadig mer overveldet.

I USA, igjen verdens episenter for viruset, har anslagsvis 14,3 prosent av alle tilfeller av koronavirus funnet sted hos barn, en prosentandel som har økt jevnt siden begynnelsen av pandemien. Forleden uke ble det rapportert mer enn 93 000 nye pediatriske infeksjonstilfeller i USA, inkludert nesten 1 000 bare på Mississippi-skoler, et stort sprang fra de 72 000 nye tilfellene registrert hos barn i løpet av den siste uka i juli.

Innleggelsene på barnesykehus tiltar også. Den føderale folkehelseetaten CDC – Centers for Disease Control and Prevention – har rapportert at mer enn 1 400 barn den siste uka ble innlagt på sykehus for Covid-19, som satte en ny rekord med 239 barn innlagt hver dag. Totalt har 4,3 millioner barn vært smittet. Mest tragiske tilfeller har vært de anslagsvis 445 som har dødd av sykdommen.

I tillegg viser estimater fra studier utført i USA og Storbritannia at titalls, om ikke hundretalls tusener av de smittede også har, eller vil få, langvarige symptomer. Det har blitt publisert rapporter om fullstendig tap av korttidshukommelse, ekstrem tretthet, søvnløshet og vedvarende endringer av lukt- og smaksans.

Kvantitativt har disse kognitive manglene blitt målt som tap fra to til syv IQ-poeng. Et tap på to IQ-poeng tilsvarer skader av blyforgiftning. Et tap på syv IQ-poeng er verre enn en hjerneblødning.

Dessuten er slike symptomer i ferd med å bli mer utbredte. Data innsamlet i Storbritannia fra i fjor indikerte at fra 2 til 4 prosent av barna erfarte en delmengde av disse symptomene, og at disse symptomene i noen tilfeller har vedvart i over et år.

Etter framveksten av Alpha-varianten og den nå dominerende Delta-varianten, økte disse prosentandelene vesentlig. Dr. Francis Collins, direktør for US National Institutes of Health, bemerket under en kongresshøring i april at opptil 15 prosent av de smittede unge kan «ende opp med denne langsiktige konsekvensen, som kan være ganske ødeleggende hva angår slike ting som skoleprestasjoner».

I kontekst av gjenåpningen av skoler er slike tall ikke mindre enn uhyrlige. Det er omtrent 50 millioner elever på K-12-skoler i USA [de 12 første skoleår], i tillegg til ytterligere 20 millioner college-elever [o. anm.: med elever i alder fra 16 til 19 år]. I den verden de lever i, der føderale og delstatlige myndigheter tvinger dem tilbake til fysisk tilstedeværende undervisning, trues i statistiske anslag 49 000 ungdommer på livet, mens mer enn 10 millioner trues med det som tilsvarer blyforgiftning, eller verre. Det er som om forgiftningen av byen Flint, Michigan blir gjentatt i hver en delstat.

Omfanget av det som allerede har funnet sted ble erkjent av dr. Rochelle Walensky, direktør for USAs CDC. Hun uttalte seg i juli i fjor til Kongressens senatskomité for helse, utdanning, arbeid og pensjoner, der hun sa: «Én ting jeg bare vil bemerke, med barna, det er: Jeg tror vi faller inn i denne feilaktige tankegangen med å si at bare 400 av disse 600 000 dødsfallene av Covid-19 har vært hos barn. Barn er ikke ment å skulle dø, så 400 er en enormt tall.»

Walensky gjorde samtidig ikke noe forsøk på å sette disse kommentarene i sammenheng med det faktum at Biden-administrasjonen fortsatt planlegger å sende barna tilbake til skolene. Den samme uka hevdet Walensky i et intervju: «Jeg er fast bestemt på at skolene våre må åpne til høsten. De må åpne for full personlig undervisning.»

Randi Weingarten, president for det føderale lærerfagforbundet American Federation of Teachers (AFT), har tilsluttet seg Walensky i kravet om gjenåpning av skoler, og erklærer: «Prioritet nummer én er å få barn til å være tilbake på skolen.»

Slike politiske erklæringer er reinspikka galskap. Trump-administrasjonen sendte i fjor høst elevene tilbake til skolen, og den uunngåelige sosiale utvekslingen og overføringen som fant sted blant elever, skoleansatte, lærere og foreldre bidro til å utløse det kolossale oppsvinget av infeksjoner som førte til en kvart million infeksjoner daglig i januar i år.

Nå, før skolene er fullt gjenåpnet, er antallet nye infeksjonstilfeller allerede mer enn det doble av hva det var for et år siden, og det setter scenen for ei bølge av tilfeller og dødsfall av en målestokk hittil ikke erfart.

Skoler presenterer også en unik mulighet for viruset til å kunne mutere forbi den allerede ekstremt smittsomme Delta-varianten. Siden barn enda ikke kan vaksineres, og fordi den dominerende Delta-varianten er i stand til å infisere både vaksinerte og ikke-vaksinerte individer, vil den kunne passere fritt og hyppig mellom de to populasjonene. Dette øker sannsynligheten for at det vil dukke opp en ny variant som, med henvisning til dr. Anthony Faucis bemerkning, «har en like høy evne til å smitte, men også er langt mer alvorlig», en variant som i helhet kan unndra seg nåværende vaksiner.

Situasjonen er nøyaktig den samme, eller verre, i land rundt om i verden. I Indonesia utgjør barn anslagsvis 12,5 prosent av alle nye infeksjonstilfeller, og hundrevis dør hver uke. I Brasil har de siste estimatene for overtallige dødsfall funnet at antallet barn som har dødd av pandemien er 2 975, nesten det tredoble av det offisielle antallet på 1 122.

Regjeringsrepresentanters pådriv for å gjenåpne skoler er imidlertid ikke bare et spørsmål om individuell irrasjonalitet. Dette pådrivets internasjonale karakter er basert på kapitalistklassens behov for å gjøre alt hva den kan for å få foreldrene tilbake til utrygge arbeidsbetingelser, for å få hentet ytterligere merverdi ut fra arbeiderklassen, og betale for de skyhøye selskapsprofittene.

Og samtidig som dette pådrivet så visst tilskyndes av forskjellige finansoligarker er det mer fundamentalt sett en objektiv prosess tilknyttet den kapitalistiske utviklingens lover. Under kapitalismen må profittraten øke, og av disse grunner må barn sendes tilbake til skolene og foreldre må sendes tilbake i arbeid.

Det er også av disse grunnene at kapitalismen som sosioøkonomisk system må avskaffes. I et rasjonelt samfunn ville nedstengningen av skoler og ikke-essensielle næringsvirksomheter umiddelbart iverksettes, som et tiltak for å stoppe spredningen av sykdommen, med full økonomisk kompensasjon til arbeidere og små bedrifter rammet av nedstengningene. Lockdowns ville kombineres med en massiv utvidelsen av testing, kontaktsporing og nødvendige helsetjenestefasiliteter for å ivareta de smittede.

Wall Street erklærer derimot at det er «ingen penger» for å redde liv, samtidig som de mesker seg på billioner av dollar generert fra arbeiderklassens rygger. Arbeidere må innta den diametralt motsatte oppfatningen, at det er «ingen penger» for kapitalister, og at alle ressurser som er nødvendige må rettes mot det å redde liv.

Som Socialist Equality Party (SEP) meldte i partiets uttalelse tidligere denne uka:

Socialist Equality Party oppfordrer alle lærere og foreldre til å danne grunnplankomitéer, uavhengige av de pro-kapitalistiske fagorganisasjonene og politiske partiene, for å føre kampanje for, og få stoppet bestrebelsene for å gjenåpne skoler.

Kampen for å stoppe denne morderiske politikken er i alle arbeideres interesse. Grunnplankomitéer må utvikles på hver en fabrikk og arbeidsplass, for å koble motstanden mot gjenåpning av skoler med en bredere politikk for å få en slutt på pandemien. Dette må omfatte kravet om full inntekt for alle arbeidere som blir berørt av de nødvendige tiltakene for å redde liv.

... Alle som er enige i dette perspektivet må melde seg for å bygge en grunnplankomité på deres arbeidsplass i dag.