Titusenvis av mennesker deltok sist lørdag i en protest i Roma for å opponere mot de fascistiske opptøyene fra uka før, som først så et forsøk på å invadere parlamentet og deretter herpingen av det nasjonale fagforbundet CGILs kontorer, utført av en bande høyreekstreme kjeltringer.
Fagforeningene, som kalte for sist lørdags protest, anslår at 100 000 personer protesterte i Roma i opposisjon mot det ytre høyre. Andre estimater satte antallet til å være fra 50 000 til 60 000. Demonstranter bar på skilt der det sto: «Vi sluttet å snakke med fascister den 25. april 1945» og «Si, vax!» Det sistnevnte slagordet som respons på ytre høyres kampanj mot obligatorisk vaksinering.
Den 9. oktober deltok flere tusen mennesker i en høyreorientert protest mot innføringen av et utvidet «Grønt kort» i Italia. Det «Grønne kortet» består av et bevis på full koronavirusvaksinering, en negativ Covid-test i løpet av de 48 siste timene, eller bevis på at man nylig har blitt frisk igjen etter virusinfeksjon. Fra-og-med forrige fredag er arbeidere både i offentlig og privat sektor forpliktet til å skanne en QR-kode på sitt grønne kort for å komme inn på arbeidsplassen. Kravet har allerede blitt innført og håndheves i barer, kafeer og andre offentlige steder.
Under forløpet av demonstrasjonen brøyt ei mindre gruppe på noen hundre personer ut, anført av to toppmedlemmer fra det lille fascistpartiet Forza Nuova, som satte kurs for parlamentet, hvor de prøvde å trenge seg inn. Etter at dette forsøket ble avverget av politiet, snudde oppviglerne om og dro til CGIL-hovedkvarteret, det eldste fagforeningsforbundet i Italia.
Angrepene på parlamentet og på fagforbundsbygningen var en overlagt plan, modellert etter 6. januar-angrepet på US Capitol i Washinton, initiert av Donald Trump under hans coup d’état-forsøk.
Syttifem minutter før beleiringen av CGIL-hovedkvarteret, ropte Forza Nuova-leder Giuliano Castellino ut fra scenen for protesten på Folketorget: «Vi er alle på vei til CGIL», der han oppildnet folkemengden. «Vet dere hvem som fikk Grønnkortet til å bli en lov, og det faktum at millioner av våre landsmenn lever under utpressing, og står i fare for arbeidsledighet? De har spesifikke navn: CGIL, CISL og UIL. Vet dere hva frie borgere gjør? De går for å beleire CGIL ... La oss dra og hente alt som er vårt.»
Live-videoer, tatt opp av oppviglernes mobiltelefoner og lagt ut på sosiale medier, viste dem herpe fagforeningskontorene mens de ropte og sang «frihet». Først etter en lang forsinkelse grep politiet inn for å tvinge dem ut av bygningen, selv om angrepet var kunngjort offentlig av en ledende fascist, på et stevne med tilstedeværelsen av tusenvis av mennesker, mer enn én time tidligere. Kun 12 personer ble seinere pågrepet, deriblant Forza Nuova-lederne Castellino og Roberto Fiore.
Målerttingen av CGIL-kontorene var en bevisst politisk beslutning med det siktemål å påkalle italiensk fascismes historie. Mussolinis fascistgjenger utførte slike angrep på fagforeninger for ett århundre siden, på begynnelsen av 1920-tallet. Selv om fagforeningene i dag er svært forskjellige organisasjoner enn hva de var i den perioden, der de i dag mangler en bred arbeiderklassebase og samarbeider med arbeidsgiverne og staten mot arbeiderne, er likevel arbeiderklassen det reelle målet for fascistpøbelens angrep.
Andre små ytrehøyreprotester har også funnet sted nasjonalt, i løpet av de siste ukene. På mandag anvendte politiet vannkanon for å spre en sitt-inn ved ei havn i Trieste, der demontranter stengte havna. Protesten har involvert lokale ytrehøyreaktivister i regionen, deriblant Stefano Puzzer, et tidligere medlem av Det Kristelig-Demokratiske Italienske Forbundet av Arbeiderfagforeninger (CISL), som stemmer på ytrehøyrepartiet Lega.
Demonstrasjonen sist lørdag mot fascistene, som samlet mange ganger så mange som oppviglerne fra uka før, faktisk med en faktor på godt over ti til én, viser at det ytre høyre er en liten minoritet som ikke nyter noen massestøtte i arbeiderklassen eller ungdommen.
Den italienske arbeiderklassen er på tilsvarende måte overveldende positivt innstilt til massevaksinering, og motsetter seg fascistenes påstand om at obligatorisk vaksinering er et overtramp mot deres personlige friheter. Italia har en av de høyeste vaksineringsrater i Europa. Rundt 80 prosent av den kvalifiserte voksne befolkningen er fullvaksinert. Forskningsselskapet Teneo estimerte at et sted mellom 20,5 og 20,8 millioner av Italias 23 millioner arbeidere er vaksinert, varierende etter region og bransje.
I den grad fascistene er i stand til å vinne støtte, er det resultat av de offisielle «venstre» partienes og fagforeningenes bankerott, og det faktum at det ytre høyre støttes og promoteres ovenfra av selskapsmediene og det politiske kapitalistetablissementet.
Forøvrig har fascistenes kampanje mot selv de mest begrensede skadebegrensningstiltakene mot pandemien blitt styrket av hele det italienske politiske etablissementets politiske orienteringer. Det har erklært at det ikke skal bli «noen flere nedstengninger», som del av pådrivet for å gjenåpne økonomien og forsikre at selskapsprofittene fortsetter å flyte, uansett spredningen av viruset og de påfølgende dødsfall.
Proklameringene fra representanter for de samme partiene, om at de er opprørte over det fascistiske angrepet den 9. oktober, er hyklerske og tomme. President Sergio Mattarella og statsminister Mario Draghi sendte formelle støtteerklæringer til CGIL-lederen, Maurizio Landini.
Emanuele Fiano, nestleder for Det Demokratiske Partiet, kunngjorde at hans parti ville legge fram et parlamentarisk «haste»-forslag, med oppfordring til «oppløsingen av Forza Nuova, og de andre åpent erklærte fascistbevegelsene». Italias tidligere statsminister Giuseppe Conte, lederen for Femstjernersbevegelsen, besøkte også CGIL-kontorene og erklærte at «betingelsene er på plass for oppløsingen av Forza Nuova.»
Ingen skal ha den minste tiltro til noen av disse partiene for å slåss mot faren for fascisme. Deres erklæringer er spesielt absurde, gitt at de alle sammen nå styrer i en forent koalisjonsregjering med partiet Lega Norte, ledet av den fascistiske Matteo Salvini. Som innenriksminister holdt Salvini taler fra Mussolinis favorittbalkong, og han meldte kontinuerlig proklamasjoner mot immigranter og flyktninger, som hadde som formål å piske opp fascistiske sentimenter. Salvini utstedte også en proformaerklæring der han fordømte det nylige angrepet på CGIL-kontorene.
Dannelsen av koalisjonsregjeringen eleverte også det nyfascistiske partiet Fratelli d'Italia, Brødre av Italia, til å innta posisjon som den offisielle parlamentariske opposisjonen. Fratelli d'Italias leder Giorgia Meloni kritiserte 9. oktober-protesten, som hun nektet å karakterisere som fascistopptøyer, og hevdet hun «er imot all vold». Meloni har tidligere uttalt at hun har en ‘omgjengelig relasjon til fascisme’. (Se: «Neo-fascist Meloni under discussion as Italian head of government»)
Begivenhetene de to siste ukene viser at oppgavene med å bekjempe trusselen for fascistdiktatur, og for å få slutt på koronaviruspandemien, tilfaller arbeiderklassen. En politikk for massevaksinering kombinert med nedstengninger og tiltak for sosial distansering, med full lønn til berørte arbeidere og småbedrifter, må implementeres for å eliminere viruset internasjonalt, og sette en stopper for pandemien.
Det var de spontane streikeaksjonene til arbeidere i Italia som tvang regjeringer til midlertidig å iverksette nedstenfinfstiltak i mars 2020. Utryddingen av pandemien er nært knyttet til mobiliseringen av arbeiderklassen for arbeideres regjeringer, og for omorganiseringen av sosialt liv på grunnlag av imøtekomming av sosiale behov og beskyttelsen av menneskeliv, ikke profittinteressene til finanseliten.