Covid-19-pandemiens innvirkning på Kina ville ha vært «katastrofal» om landet hadde fulgt de politiske orienteringene for «flokkimmunitet» og «gjenåpning», som har vært adoptert av USA og europeiske land, ifølge en artikkel publisert i forrige uke av Kinas Sentre for sykdomskontroll og forebygging (CDC).
Gruppa av matematikere som produserte rapporten, konkluderte: «Selv i et svært underestimert utbruddsscenario, under de mest optimistiske antakelser, så snart Kina tar i bruk de kontroll- og forebyggingsstrategiene som er anvendt av noen typiske vestlige land, ville med all sannsynlighet antallet daglige nye bekreftede infeksjonstilfeller i Kina stige til hundretusener, og blant disse vil mer enn 10 000 daglige infeksjonstilfeller presentert seg med alvorlige symptomer.»
Som kontrast var antallet bekreftede infeksjonstilfeller i Kina sist lørdag, under det nåværende utbredte utbruddet, kun 23 – ned fra 25 dagen før.
Studien advarte for at «alvorlige infeksjonstilfeller ville innen 1-til-2 dager oversteget toppnivået erfart på landsbasis tidlig i 2020, hvilket ville hatt en forødende innvirkning på Kinas medisinske system og helsevesen, og forårsaket en stor katastrofe innen nasjonen.»
Det store flertallet av Kinas totalt 127 764 bekreftede infeksjonstilfeller og 5 697 dødsfall, fant sted da myndighetene sloss med utbruddet av en ukjent alvorlig luftveissykdom i Wuhan, i de første månedene av 2020, som de til slutt fikk undertrykt. Påfølgende utbrudd har alle vært resultat av inntreden av infiserte individer fra utenfor Kinas grenser.
For å etablere deres estimater anvendte matematikerne en velkjent epidemiologisk modell, der de beregnet antallet infeksjonstilfeller dersom Kina hadde fulgt de politiske orienteringene som har vært anvendt i definerte referanseland. Estimatene var basert på konservative antakelser – at befolkningstetthetene, vaksineringsdekningen og vaksineeffektiviteten var den samme i Kina, som for de andre landene.
De kalkulerte tallene befinner seg dermed i et «plausibelt nedre domene». Kinas høyere befolkningstetthet, lavere vaksineringsdekning, og mindre effektive inaktiverte vaksiner, betyr at de beregnede tallene for infeksjonstilfeller i virkeligheten ville vært langt høyere.
Resultatene er svimlende. Med USA som referanseland kunne Kina ha forventet at antallet daglige tilfeller oversteg 637 000. Basert på en analyse av relasjonen mellom infeksjonstilfeller og tilfeller med alvorlige symtomer, fra et nylig Covid-19-utbrudd i Yangzhou, konkluderte studien med at antallet daglige alvorlige tilfeller, om Kina hadde fulgt USAs retningslinjer, ville vært over 22 000.
Resultatene relatert de andre referanselandene – Storbritannia, Frankrike, Spania og Israel – var tilsvarende, med store forekomster av antall daglige infeksjonstilfeller og tilsvarende for antallet tilfeller med alvorlige sykdomssymptomer. Det laveste anslaget med Storbritannia som referanseland var fortsatt i hundretusener – 275 000 daglige tilfeller, og nesten 10 000 daglige tilfeller med alvorlige sykdomsbilder.
Matematikerne konkluderte at Kina ikke må adoptere politiske retningslinjer som det «å leve med viruset», som har blitt implementert av regjeringer over hele verden, med katastrofale resultater. Tallene er ikke bare en advarsel om farene ved at Kina forlater sin null-Covid-strategi, men også en tiltale av den morderiske politikken som er vedtatt av praktisk talt alle andre regjeringer.
Totaltallene for antallet tilfeller og dødsfall hittil, for de andre landene som er vurdert i studien, basert på data fra Verdens helseorganisasjon (WHO), er som følger:
USA: 47 837 599 tilfeller, og 771 919 dødsfall
Storbritannia: 10 146 919 tilfeller, og 144 775 dødsfall
Frankrike: 7 388 196 tilfeller, og 116 427 dødsfall
Spania: 5 131 013 tilfeller, og 87 955 dødsfall
Israel: 1 342 439 tilfeller, og 8 189 dødsfall
Dersom matematikerne hadde utført deres estimater omvendt – det vil si, hadde de beregnet de daglige og kumulative tilfellene, og de alvorlige sykdomstilfellene, for alle referanselandene dersom landene hadde vedtatt og opprettholdt Kinas null-Covid-strategi – da ville det store flertallet av de mer enn én million dødsfallene i disse fem landene ikke ha funnet sted.
Med en totalbefolkning som er mindre enn halvparten av Kinas ville det absolutt være rimelig å anta at det kumulative antallet dødsfall i de fem landene ville vært mindre enn i Kina – hvor tallet for tiden er på 5 697. Dette tallet overskrides i USA hver eneste uke.
Konsekvensene av den kriminelle politiske orienteringen for «flokkimmunitet» ble utvilsomt også kalkulert bak lukkede dører i Washington, London, Paris, Madrid og Tel Aviv, men de kalkulerte estimatene ble aldri offentliggjort. Regjeringenes prioritet var å «åpne opp», i tråd med kravene fra de finansielle og økonomiske elitene – med andre ord, profitt måtte settes foran liv og helse for den arbeidende befolkningen.
Nå responderer de samme regjeringene på framveksten av den nye Omicron-avgreiningen, som ser ut til å være langt mer overførbar og kanskje også mer dødelig enn Delta-stammen, med den samme kriminelle likegyldighet for de forferdelige dødstallene varianten vil kreve.
Dessuten presser de vestlige mediene på for at Kina skal oppheve landets null-Covid-strategi – for det første fordi det forpurrer Kinas enorme produksjonsindustri for eksport, som verdensøkonomien er avhengig av, og for det andre fordi strategien også så billedlig avslører den morderiske politiske orienteringen om å skulle «leve med viruset».
En voksende strøm av artikler og kommentarer i amerikanske og internasjonale medier forsøker å diskreditere null-Covid-strategien, ved å fokusere på ulempene med massetesting og kontaktsporing, begrensningene for reisevirksomhet, og ubeleilighetene ved folkehelserestriksjoner. Samtidig som de erkjenner den brede folkelige støtten i Kina for regjeringens politikk, spiller artikler opp de begrensede klagene som i all hovedsak stammer fra elementer fra den øvre middelklassen. Samtidig hamrer andre artikler løs på de økonomiske konsekvensene av restriksjonene.
USAs utenriksminister Antony Blinken pøste på med ros til Sør-Afrika nå i helgen, i en tynt tilslørt kritikk av Kina, for Sør-Afrikas raske identifisering av Omicron-varianten, og for «landets åpenhet i å dele denne informasjonen, som burde tjene som en modell for verden». Sammen med promoteringen av løgna at Covid-19 oppsto fra et Wuhan-laboratorium, har USA gjentatte ganger beskyldt Kina for landets angivelige «mangel på åpenhet».
Realiteten er at kinesiske forskere veldig raskt identifiserte viruset som forårsaker sykdommen, og avdekket dets fulle genetiske sekvens. Kinesiske helsemyndigheter besørget raskt denne informasjonen til WHO, som var grunnlaget for advarslene til andre land. Virusets svært overførbare og dødelige karakter var godt kjent for regjeringer over hele verden, så vel som tiltakene Kina tok i bruk for å få undertrykt det.
Trump-administrasjonen ignorerte farene helt bevisst, og bagatelliserte dem i flere uker, hvilket resulterte i en veldig rask spredning av viruset så snart det dukket opp i USA. De begrensede folkehelserestriksjonene som ble innført, etterfulgt av opphevingen av disse tiltakene under press fra big business – en politikk videreført av Biden-administrasjonen – har ført til uhyrlige dødstall, tall uten sidestykke bortsett fra i krigstid.
Samtidig som Blinken berømmer Sør-Afrikas raske respons og åpenhet, har Biden-administrasjonen, sammen med de fleste regjeringer rundt om i verden, igjen valgt å bagatellisere de svært sannsynlige konsekvensene av Omicron-varianten. Bortsett fra en restriksjon for reisende fra Sør-Afrika, har ingen av de nødvendige folkehelsetiltakene blitt implementert – en beslutning som bare kan ha som konsekvens å akselerere den nåværende bølga av infeksjoner og dødsfall.