Tysklands ledende ukentlige nyhetsmagasin Der Spiegel publiserte nylig en lang bakgrunnsartikkel om Hans-Georg Maaßen [Maassen], som fra 2012 til 2018 var president for Tysklands innenlandske etterretningstjeneste (Verfassungsschutz; BfV – Bundesamt für Verfassungsschutz; Forbundskontoret for Forfatningens beskyttelse). Artikkelen stilte spørsmålet: «...ble Maaßen radikalisert etter hans ufrivillige avgang fra topp-posten, eller hadde han allerede tidligere utviklet sin forkjærlighet for ultrahøyre posisjoner? I hvilken grad påvirket Maaßen Verfassungsschutz politisk?»
Svaret på dette spørsmålet har faktisk vært klart i lang tid. Maaßen agiterte mot Tysklands asyllover og flyktninger allerede før disse temaene ble tatt opp av landets ytre høyre-parti Alternative für Deutschland (AfD). Som toppsjef for Verfassungsschutz møtte Maaßen ved flere anledninger AfD-ledere for å bistå dem med å unngå overvåking av byrået han selv ledet. Den tyske regjeringen ble til slutt, i november 2018, tvunget til å sende Maaßen ut i en midlertidig pensjonisttilværelse, etter at han uttalte seg til forsvar for en høyreekstrem demonstrasjon i byen Chemnitz – en handling som framprovoserte en storm av protester.
Samtidig som Maaßen beskyttet og promoterte ytre høyre-ekstremister slo han hardt ned på antifascister, krigsmotstandere og sosialister. Det var Maaßen som var ansvarlig for å oppføre Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) [Tysklands Socialist Equality Party] som en «venstreorientert ekstremist»-organisasjon i Verfassungsschutz’ årsrapport, og utsatte partiet for offisiell overvåking, fordi – som det føderale innenriksdepartementet seinere hevdet – partiet er imot «kapitalisme, påstått nasjonalisme, imperialisme og militarisme».
I mellomtiden er Maaßen så dypt innlemmet i ytre høyre-leiren at, som Der Spiegel skriver, dette «ikke bare er et problem for CDU [Kristelig-Demokratiske Union], men også for det byrået Hans-Georg Maaßen ledet i seks år» og han økte i omfang fra 1 100 til 3 500 ansatte. «Maaßen er en plett for det føderale kontoret», er et sitat fra en sikkerhetsfunksjonær.
Maaßen har under pensjonisttilværelsen åpenlyst flagget hans fascistiske vidundermedisin, mens han har trukket en statspensjon estimert til € 6 000 i måneden [NOK 60 440]. Han har hvitvasket angrep på forsvarsløse flyktninger, spredt høyreekstreme konspirasjonsteorier, oppfordret til et «forbud mot Covid-vaksinering» og rast mot «den sosialistiske ideologiens farer» og den angivelige ødeleggelsen av samfunnet forårsaket av dem på venstresiden.
Maaßen er medlem av etablissementspartiet Tysklands Kristelig-Demokratiske Union (CDU) [Christlich Demokratische Union Deutschlands] og meldte seg midlertidig inn i WerteUnion (Verdi Unionen) – en forening av CDU/CSU-representanter for søsterpartienes «markedskjerne», som det har vært kontroverser om er fornelig med partimedlemskapet. Styreleder for den ultrakonservative grupperingen WerteUnion var inntil nylig Max Otte, som nå stiller som AfDs offisielle kandidat til stillingen som Tysklands forbundspresident. Maaßen har også publisert artikler i Junge Freiheit, sentralorganet til Tysklands Neue Rechte – Det nye høyre – og er aktiv på det sosiale nettverket Gettr, en plattform for Alt-Right-bevegelsen.
«Dag for dag ser det ut til at Maaßen stuper dypere ned i høyreorienterte ideologers og konspirasjonsforfekteres verden,» skriver Der Spiegel. Thomas Haldenwang, Maaßens etterfølger som president for Verfassungsschutz, og hans stedfortreder gjennom mange år, forsøker nå å «distansere seg så mye som mulig fra sin tidligere sjef». Ifølge ukemagasinet erklærte Haldenwang at det ville bli satt en fast kurs mot gamle og nye høyreekstreme i landet. Men hver eneste nye provokasjon fra Maaßens side undergraver hans bestrebelser.»
Der Spiegel prøver synlig å bistå Haldenwang. Om så Maaßen allerede har ødelagt hans eget renomé, så må i det minste Verfassungsschutz’ eget renomé berges. Journalistene fra Der Spiegel «snakket med aktive og tidligere ansatte, både fra etterretningstjenesten på føderalt plan, Bundesamt für Verfassungsschutz (BfV), og fra diverse Bundesländer, Landesämter für Verfassungsschutz (LfV)» og «evaluerte dokumenter klassifisert som hemmelige og konfidensielle fra Maaßens tid i embetet». Artikkelforfatterne går lange veier for å avgrense seg til bare å avsløre det som allerede er allmennkunnskap, men rapportens er i sin helhet likevel knusende.
En kort oppsummering av fakta gjør det klart at Verfassungsschutz er et arnested for den typen ytre høyre-ekstremisme etterretningstjenesten angivelige skal bekjempe. AfD og landets militante nynazistscene skylder i stor grad deres suksesser til Verfassungsschutz’ medvirkning. Enhver seriøs kamp mot farene fra det ytre høyre må begynne med avviklingen av dette ugjennomskuelige og konspiratoriske agenturet.
Støtte fra fra alle partiers innenriksministre
Maaßen er bare det mest åpenbare uttrykket for et langt bredere problem. Selv om – eller fordi – hans høyreorienterte synspunkter tidlig var kjent, ble han forfremmet og støttet av ei rekke innenriksministre, og av alle av Tysklands parlamentariske partier.
Han begynte sin karriere under daværende innenriksminister Otto Schily (SPD) [Sozialdemokratische Partei Deutschlands; Tysklands Sosial-Demokratiske Parti], for koalisjonsregjeringen av SPD og De Grønne. Under Schily ble Maaßen avdelingsleder [Referatsleiter] i det føderale innenriksdepartementet. Den gangen sørget han for at Murat Kurnaz, som var født og oppvokst i Tyskland, ikke fikk returnere til Tyskland og måtte tilbringe fem år i den beryktede amerikanske fangeleiren Guantánamo, som uskyldig for noen som helst forbrytelse.
Innenriksminister Hans-Peter Friedrich (CSU) [Christlich-Soziale Union; CDUs søsterparti, som bare stiller til valg i Bayern] utnevnte i 2012 Maaßen til å lede Verfassungsschutz, for å få dekket over skandalen rundt terroristgruppa NSU (Nationalsozialistische Untergrund). Kort før Maaßens utnevnelse hadde en trio av nynazister blitt avslørt etter å ha ført et terrorvelde der de begikk 10 rasistiske drap, flere bombeangrep og ei rekke bankran, alt utført under sikkerhetsmyndighetenes nese. Selv om dusinvis av etterretningstjenestens hemmelige agenter [på tysk: ‘V-Leute’] var aktive i miljøet rundt NSU, hevdet Verfassungsschutz ikke å ha visst noe om fascistgruppas aktiviteter, og tjenesten tilintetgjorde relevante hemmelige dokumentmapper.
Så snart han tiltrådte åpnet sågar Tysklands Venstreparti – Die Linke – dørene for Maaßen, og inviterte ham til å delta på et offentlig møte [engelsk tekst] i Berlin.
Som ny toppsjef for Verfassungsschutz paraderte Maaßen som «Selve oppklareren» og annonserte «Tag des offenen Panzerschranks» – «Dagen for det åpne stålhvelv». De hemmelige lukkene skulle åpnes og dokumentmappene skulle listes.
Der Spiegel konkluderer basert på deres granskning med at «handlingen aldri ble utført». Nynazistnettverket forble intakt. Stephan Ernst, som i 2019 myrdet Kassel-distriktspresident Walter Lübcke, var del av dette nettverket. Ernst hadde kjent NSU-medlemmene personlig, og han var i likhet med dem i nær kontakt med Verfassungsschutz’ V-Leute.
Også Friedrichs etterfølgere som føderal innenriksminister, Thomas de Maizière (CDU) og Horst Seehofer (CSU) beskyttet Maaßen. Da Maaßen sammen med hans venn, den føderale politisjefen Dieter Romann, i 2015 fordømte kansler Angela Merkels flyktningepolitikk overfor landets nyhetsredaktører våget ikke innenriksminister de Maizière å sende hans illojale embetsfunksjonær til en tvungen pensjonisttilværelse. Ifølge Der Spiegel tillot de Maizière Maaßen «i økende grad å forfølge sin egen agenda, og han innrettet den innenlandske etterretningstjenesten deretter».
Horst Seehofer ville sågar forfremme Maaßen, og gjøre ham til innenriksdepartementets statssekretær for sikkerhet, da det ble klart at han ikke lenger kunne holdes på posten som president for Verfassungsschutz. I den nye stilling ville Maaßen ha blitt ansvarlig for alle av landets føderale sikkerhetsetater. Først etter meget sterke protester droppet Seehofer sin plan, og sendte Maaßen ut i en midlertidig pensjonisttilværelse.
Seehofer videreførte etter Maaßens avgang hans bestrebelser for å beskytte AfD. Avisa Süddeutsche Zeitung rapporterte 21. januar i år at innenriksministeren for et år siden personlig grep inn for å vanne ut en 800-siders konfidensiell Verfassungsschutz-rapport om AfD. Det var spesielt klassifiseringen av islamofobe og fremmedfiendtlige uttalelser som eksempler på høyreekstremisme Seehofer ikke var beredt til å aksepter.
Maaßen hadde i årevis nektet å befatte seg med AfD og partiets nynazistiske «völkisch»-fløy, ledet av Björn Höcke, selv om, ifølge Der Spiegel-etterforskningen, flere av delstatenes etterretningsbyråer – Landesämter für Verfassungsschutz – presset på for en slik orientering. I 2015, før AfD hadde noen representasjon i Forbundsdagen (det føderale parlamentet, Bundestag), møtte Maaßen minst ved to anledninger daværende AfD-partileder Frauke Petry. Ifølge Der Spiegel forligger det «mistanke om at Maaßen ga partilederen tips om hvordan partiet kunne unngå å komme i etterretningstjenestens søkelys».
Maaßen avviser rett nok at dette skal ha funnet sted, men alt av omstendigheter tyder på at det var nettopp det som skjedde. I tidsperioden mellom de to møtene med Petry, som det ikke finnes referater fra, deltok Maaßen på en konferanse i innenriksdepartement for Bundesland Saarland, der overvåkingen av den spesielt radikale Saarland-avdelingen av AfD ble diskutert. Kort tid etter møtte Maaßen igjen Petry, som siden besørget oppløsing av AfD-partiavdelingen i Saarland.
Ifølge Der Spiegel forhindret Maaßen også overvåking av Götz Kubitscheks organisasjon Institut für Staatspolitik, en ideologisk kaderskole for Det nye høyre, medlemmer av Identitær-bevegelsen og völkisch-medlemmer av AfD.
Den nye kvinnelige innenriksministeren bringes på linje
I mellomtiden har Höckes fascistfløy blitt dominerenede i AfD. Etter først partigrunnlegger Bernd Lucke og siden partileder Frauke Petry, er nå Jörg Meuthen den tredje AfD-partilederen som går av. Meuthen trakk seg ved slutten av januar der han argumenterte for at partiet hadde beveget seg for langt til høyre. Det var Maaßens og Seehofers beskyttende hånd som fikk sørget for at den åpent fascistiske fløyen i tiltakende grad kom til å dominere AfD.
Denne situasjonen har ikke endret seg under Haldenwang. Verfassungsschutz er en stat i staten. Etterretningstjenesten har for lengst unndratt seg enhver demokratisk kontroll. Dét bekreftes av de nylige angrepene på den nyinnsatte innenriksministeren, Nancy Faeser (SPD).
Faeser har blitt sterkt kritisert fordi hun i fjor sommer publiserte en artikkel i magasinet utgitt av Foreningen for naziregimets forfulgte – Samlingen av antifascister (VVN-BdA) [‘Vereinigung der Verfolgten des Naziregimes – Bund der Antifaschisten’]. Hennes artikkel omhandlet drapstruslene hun ble tilsendt signert «NSU 2.0» i hennes tidligere funksjon som SPD-leder i Bundesland Hessen.
VVN-BdA befatter seg med antifascistisk formidling og opplysning. Blant foreningens mest kjente medlemmer var den nylig avdøde Auschwitz-overlevende Esther Bejarano. Organisasjonen inkluderer også andre av naziregimets overlevende ofre og tidligere konsentrasjonsleirfanger, deriblant medlemmer av DKP, Det Tyske Kommunistpartiet, etterfølgerorganisasjonen etter KPD, som i sin tid ble nådeløst undertrykt av nazistene.
På grunn av DKP-medlemmers tilstedeværelse opprettholdes Verfassungsschutz’ spionering på VVN-BdA, både på føderalt nivå og i delstatene Nordrhein-Westfalen, Hamburg og Baden-Württemberg. Verfassungsschutz-avdelingen i Bayern går så langt som til å oppføre VVN-BdA i sin rapport som den «største landsdekkende venstreekstremistiske påvirkningsorganisasjonen som er aktiv innen feltet antifascisme». Opplysninger om nazistenes forbrytelser gjelder her som illegalt og forfatningsstridig.
På grunn av hennes artikkel har Faeser blitt anklaget for å samarbeide med en «venstreorientert ekstremistisk» organisasjon. De første som kom ut med denne anklagen var Junge Freiheit, det ekstreme høyres sentralorgan. Rennesteinpressens avis Bild og flere CDU-representanter grep deretter begjærlig opp denne kampanjen.
Faktisk attesterer selv den konservative avisa Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ) at Faeser «ikke er på venstresiden, men snarere tilhører høyresiden av SPD». FAZ skriver: «Den fullt kvalifiserte advokaten jobbet tross alt ikke i et stort internasjonalt advokatfirma i Frankfurts bankdistrikt for å ødelegge kapitalismen innenfra.» Avisa fortsetter: «Der var hun i stand til å tjene gode penger og hadde en jobb som mang en FDP-supporter [det liberalistiske Fri-Demokratiske Parti] bare kunne drømme om. Faeser er blant de sosialdemokratene som appellerer mer til konservative velgere.»
Faeser kommer til å reagere på disse angrepene på samme måte som alle andre sosialdemokratiske statsråder siden Gustav Noske, som beordret den blodige undertrykkingen av revolusjonære arbeidere og sjømenn under Novemberrevolusjonen i 1918. I stedet for å forsøke å få satt en stopper for høyrekreftene innen statsapparatet vil hun bestrebe seg på å oppnå deres tillit, ved å bevise for dem hennes egen pålitelighet.
Bare mobiliseringen av arbeiderklassen kan få satt en stopper for den høyreorienterte konspirasjonen innen statsapparatet. I denne sammenhengen er den juridiske klagen innmeldt av Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) [Tysklands Socialist Equality Party] mot Verfassungsschutz av stor betydning.
SGP er ikke beredt til å akseptere angrepet fra det innenlandske etterretningsbyrået på partiets demokratiske rettigheter, et angrep som videreføres med uforminsket styrke etter Maaßens avgang. SGP har derfor saksøkt innenriksdepartementet, og har anket dommen fra Forvaltningsdomstolen i Berlin [Verwaltungsgericht Berlin], som besluttet til fordel for Verfassungsschutz.
Vi oppfordrer alle WSWS-lesere til å støtte SGPs søksmål [lenke til temaside på tysk; de fleste artikler foreligger på engelsk, og mange er oversatt til norsk – søk på tekstforfatter]. Signer SGPs opprop på Change.org, doner for SGPs saksomkostninger, og sirkuler informasjonen om søksmålet.