Utviklinger de siste 24 timene gjør det klart at Biden-administrasjonen er fast bestemt, der den taler for dominerende deler av den amerikanske styringsklassen, på å eskalere konfrontasjonen med Russland, sågar til det punkt å utløse en verdenskrig.

Biden-administrasjonen ønsker ikke en kompromissavtale: Den søker Russlands totale underkastelse, eller til-og-med oppstykkingen av landet, inkludert med militære midler. Etter det siste kvarte århundre å ha brutt Jugoslavia fra hverandre og ødelagt Irak, Afghanistan, Syria og Libya, er USA igjen på krigsstien.

Faren for fullskala krig eskalerer. Torsdag begynte det ukrainske militæret å beskyte prorussiske separatisters posisjoner i Donetsk, uten tvil i koordinering med USA, som fikk de prorussiske styrkene til å besvare ildgivingen. Offensiven fant sted dagen etter at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj besøkte tropper i det østlige Ukraina.

I løpet av de siste ukene har amerikanske medier utbasunert i det uendelige påstanden at Russlands invasjon av Ukraina var «umiddelbart forestående», og satte sågar en dato: onsdag 16. februar. Datoen kom og gikk, og ingen russisk invasjon av Ukraina fant sted. Russland trakk i stedet en del av sine tropper fra Krim og Hviterussland, etter den planlagte sluttføringen av militærøvelser der.

USA responderte på tilbaketrekkingen ved å sende utenriksminister Anthony Blinken for å fordømme Russland i FNs sikkerhetsråd.

Blinkens opptreden var en bemerkelsesverdig gjentakelse av den notoriske talen daværende utenriksminister Colin Powell leverte i februar 2003, under oppløpet til Irak-krigen. Powell begikk flagrant mened på nasjonalt fjernsyn for å berettige en illegal angrepskrig, som kostet anslagsvis én million irakere livet.

Blinkens opptreden var enda mer skamløs enn hans forgjengers, i dens oppvisning av løgner og hykleri.

«De grunnleggende prinsippene som opprettholder fred og sikkerhet, nedfelt i etterdønningene av to verdenskriger og den kalde krigen, er nå truet,» hevdet Blinken. «Prinsippet at ett land ikke med makt kan endre grensene til et annet; prinsippet at ett land ikke kan diktere et annets diverse valg eller politiske orienteringer, eller med hvem det vil assosiere seg; prinsippet om nasjonal suverenitet.»

Hvem tror Blinken han lurer? Han talte som representant for en regjering som i flere tiår har vært engasjert i ei kontinuerlig rekke av intervensjoner, kupp, kriger og CIA-støttede regimeendringsoperasjoner målrettet mot land over hele verden.

USA organiserte, under Clinton-administrasjonen på 1990-tallet, sammen med sine NATO-allierte for med makt å «endre grensene» til Jugoslavia, som kulminerte med den 78-dager-lange bombingen av Serbia, for å tvinge fram landets akseptering av Kosovos løsrivelse.

USA framprovoserte utallige kupp i Latin-Amerika og Karibia, med siktemål å «diktere deres diverse valg og politiske orienteringer», inkludert styrtingen av Guatemalas president Jacobo Árbenz (1954); styrtingen og drapet på Chiles president Salvador Allende (1973); invasjonen av Grenada (1983); de gjentatte intervensjonene på Haiti, inkludert amerikanske militæreutplasseringer i 1994 og et CIA-støttet kupp i 2004; osv., osv., osv.

I løpet av de 30 siste årene har USA systematisk brutt «prinsippet om nasjonal suverenitet» og den grunnleggende folkeretten, ved å invadere, bombe eller framprovosere borgerkrig i Irak, Somalia, Afghanistan, Libya og Syria. Landet proklamerer retten til å utføre droneangrep i hvilket som helst land, og myrde hvem som helst, medregnet den iranske generalen Qassem Suleimani i januar 2020.

I form av en anklage om russisk aggresjon la Blinken deretter fram hvordan USA planlegger å provosere fram en konflikt med Russland. «For det første, Russland planlegger å fabrikkere et påskudd for sitt angrep. Dette kan være en voldelig hendelse som Russland vil skylde på Ukraina, eller en opprørende beskyldning som Russland vil rette mot den ukrainske regjeringen, medregnet «en fabrikkert såkalt terroristbombing inne i Russland,» et «iscenesatt droneangrep mot sivile,» eller «et falskt, til-og-med et ekte angrep, med bruk av kjemiske våpen».

Blinken gir med andre ord de fascistiske paramilitære gruppene som har blitt integrert inn i den ukrainske staten og militæret et carte blanche for å utføre enhver form for kriminalitet mot prorussiske separatister, eller inne i selve Russland. Enhver respons fra Russlands side vil bli referert som bevis på at landet har iscenesatt en «falskt flagg»-operasjon.

Dette var faktisk akkurat hvordan amerikanske medier torsdag responderte på det ukrainske militærets beskytning av prorussiske separatister i Donetsk. New York Times erklærte at det «dramatiske oppsvinget av artileribeskytning ... nå kan tilby Moskva den typen påskudd USA sier de er ute etter for å invadere».

Blinken konkluderte hans beretning om hvordan Russland planlegger å berettige en invasjon av Ukraina ved å erklære at USA «la fram i vesentlige detaljer» sine bevis på Russlands aggressive intensjoner. Blinken besørget faktisk ingen «detaljer» om noe som helst. Hans tale besto utelukkende av ubelagte påstander om konklusjonene fra «amerikansk etterretning».

Amerikansk imperialismes historikk for løgnaktig rettferdiggjøring av krig er så notorisk at til-og-med Blinken ble tvunget til underhånden å erkjenne det. «Nå er jeg oppmerksom på at noen har reist spørsmål ved vår informasjon,» sa han, «og påminner tidligere tilfeller der etterretning i siste instans ikke holdt vann. Men la meg være klar og tydelig: Jeg er her i dag, ikke for å starte en krig, men for å forhindre en.»

Døde irakeres spøkelser hjemsøkte møtet i FNs sikkerhetsråd. Blodet produsert av amerikansk imperialismes tidligere løgner – ikke «etterretning [som] i siste instans ikke holdt vann» – kunne ikke så lett vaskes vekk. Blinkens erklæring at han kom «ikke for å starte en krig, men for å forhindre en» stod fram som den mest flagrante løgna i hele hans tale.

USA truer, med fullstendig hensynsløshet, å skyve verden inn i en ny verdenskrig. Det er et element av galskap i Biden-administrasjonens handlinger, men et element med en klar logikk.

Det er to fundamentale og kryssende årsaker til den hysteriske krigshissingen.

For det første, det er de geopolitiske kalkylene. Den militære operasjonen som nå utfolder seg har vært planlagt over år, eller tiår. USA så oppløsingen av USSR for 30 år siden som en anledning til å si fra seg all tilbakeholdenhet for sine globale militæroperasjoner. USA har, hva Europa angår, overvåket NATOs kontinuerlige utvidelse østover, i et forsøk på å omringe Russland. Amerikansk og europeisk imperialisme ser i Russland, som også Hitler gjorde i 1941, en enorm arena for plyndring.

For det andre, og enda mer avgjørende, den stadig mer eksplosive innenlandske sosiale krisen i USA og de NATO-allierte. Covid-19-pandemien har allerede krevd nesten én million amerikaneres liv, ifølge offisielle tall. Hver uke dør anslagsvis 15 000 amerikanere av Covid-19.

Som Jack F. Matlock Jr., USAs siste ambassadør til Sovjetunionen, bemerket i en artikkel publisert onsdag av Consortium News: «Jeg kan ikke slå fra meg mistanken om at vi er vitner til et forseggjort narrespill, kraftig forstørret av prominente elementer i amerikanske media, for å tjene et innenrikspolitisk formål. Stilt overfor stigende inflasjon, omikrons herjinger, beskyldningen (for det meste urettferdig) for Afghanistan-tilbaketrekningen, pluss fiaskoen med å få full støtte fra hans eget parti for Build Back Better-lovgivingen, stavrer Biden-administrasjonen under synkende godkjenningstall, akkurat når den girer opp for inneværende års kongressvalg.»

Matlock holdt sentrale utenrikspolitiske stillinger under den kalde krigen, og han kan ikke anklages for prorussiske sympatier. Dette gjør hans tiltale av USAs oppildning av krisen desto mer knusende.

Den amerikanske styringsklassen, konfrontert med ei rekke uløselige kriser, reagerer som utallige bankerotte styringsklasser før den, med å vender seg til krig som et virkemiddel for å løse sine egne uløselige kriser. Likevel har ikke styringsklassen, med tusener som hver dag dør av pandemien, brydd seg med å forklare hvorfor en krig med Russland skulle løse noen av de faktiske problemene den amerikanske befolkningen står overfor. I stedet baserer den seg på lydige media for å kværne ut dens løgner og propaganda, og sleper landet og hele verden inn i en krig med de mest vidtrekkende og katastrofale konsekvenser.

Amerikansk imperialismes krigshissing oppstår fundamentalt sett ikke fra en posisjon av styrke, men fra svakhet og desperasjon. Den er en respons på en innenrikspolitisk og global situasjon som produserer et massivt utbrudd av sosialt raseri og opposisjon i arbeiderklassen.

Den presserende nødvendige oppgaven er å konvertere denne objektive prosessen til en bevisst politisk bevegelse for sosialisme. Dette fordrer framfor alt byggingen av et revolusjonært lederskap – mot krig, ulikhet, diktatur og det kapitalistiske profittsystemet.