Tusener av arbeidere og studenter gikk ut i gatene i byer over hele Sudan i protest mot høye mat- og drivstoffpriser. Matvareprisene der er 100 til 200 prosent høyere enn de var for ett år siden, og inflasjonen i landet er på 250 prosent.
I hovedstaden Khartoum ble demonstrantene i forrige uke møtt med tåregass og sjokkgranater da de kom inntil 200 meter fra presidentpalasset.
Masseprotestene følger opp det kraftige stupet den siste måneden i verdien av landets valuta, det sudanesiske pund, da militærjuntaen avsluttet politikken for en fast vekslingskurs, og de finner sted samtidig med læreres og jernbanearbeideres pågående streiker i Atbara, på grunn av deres uhyre lave lønninger.
Ifølge FNs Verdens matvareprogram (WFP) vil nesten halvparten av Sudans 44 millioner mennesker stå overfor sult i år, som følge av militærets utskyving i oktober i fjor av statsminister Abdalla Hamdouk (som fikk internasjonale finansinstitusjoner til å suspendere milliarder av dollar i essensielt nødvendig budsjettstøtte), krigen i Ukraina og sanksjonene pålagt Russland.
WFP sier at rundt 20 millioner mennesker sannsynligvis vil være på nivåer av «nød» eller «krise» relatert «akutt matusikkerhet», det doble av antallet i 2021. Situasjonen har forverret seg dramatisk på grunn av skyhøye globale kornpriser, mangelen på utenlandsk valuta og tørke i enkelte deler av landet, som gir næring til den eskalerende protestbevegelsen som forlanger en slutt på militærstyret.
Russland og Ukraina var i 2021 kilder for rundt 35 prosent av Sudans hveteimport, og som mange land i Afrika må landet nå finne alternative leverandører, som forlanger langt høyere priser. I fjor sto Russland og Ukraina for nesten en tredjedel av verdens korneksport, en femtedel av maishandelen og nesten 80 prosent av produksjonen av solsikkeolje. Ifølge det amerikanske landbruksdepartementet vil verdens hveteforsyninger nå tilstrammes, der eksporten fra Russland og Ukraina sannsynligvis vil være 7 millioner tonn lavere enn den var forventet før krigen.
Som konsekvens av den USA/NATO-framprovoserte krigen har eksporten fra Russland og Ukraina så godt som stoppet opp, på grunn av sanksjonene innført av Washington og de europeiske stormaktene mot Russlands banker, skipsfart og flyselskaper, og av Ukrainas forbud mot eksport av kornprodukter og andre matvarer, for å forhindre en innenlandsk humanitær krise. De nordlige havnene ved Svartehavet, hvor noen av de mest ødeleggende kampene nå finner sted og som mesteparten av Russlands og Ukrainas korneksport sendes ut gjennom har stengt ned, mens flyforbud forårsaker cargofly til å avledes rundt russisk luftrom. Dette har forverret allerede stigende matvarepriser på grunn av pandemirelaterte forsyningskjedeproblemer, og har forsterket fattigdommen.
Det nordlige Svartehavsområdet eksporterer minst 12 prosent av verdens handlede matkalorier, mens 45 prosent av Ukrainas eksport – Ukraina har en tredjedel av verdens mest fruktbare jordsmonn – er landbruksrelatert. Siden noe av Ukrainas eksport brukes til dyrefôr, vil eksportforbudet og forstyrrelser med stor sannsynlighet ha innvirkninger for husdyrholdet. Bønder som flykter fra kampene og krigens ødeleggelse av infrastruktur og utstyr, truer aprilmånedens plantesesong.
Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) økte prisen på hvete med 80 prosent fra april 2020 til desember 2021, da pandemien tok tak, og sendte matvareprisene til de høyeste nivåene siden 1970-tallet. Hveteprisene har gått til værs med 37 prosent og mais med 21 prosent, så langt i 2022. Futures-priser for hvete er opp 80 prosent fra for seks måneder siden, og for mais 58 prosent.
Tjuetre av Afrikas 54 land er avhengige av Russland og Ukraina for mer enn halvparten av importen av en av deres hovedimporter. Noen land er enda mer avhengige: Sudan, Egypt, Tanzania, Eritrea og Benin importerer 80 prosent av deres hvete, og Algerie, Sudan og Tunisia for mer enn 95 prosent av deres solsikkeolje fra Russland og Ukraina. Også de ser høyere priser over hele linja, som forverrer sulten under betingelser der de fleste afrikanske eliter ikke besørger noe som helst sosialt sikkerhetsnett.
** image 2; caption: Afrikas avhengighet av hvete fra Russland og Ukraina. 25 afrikanske land importerer mer enn 1/3 av deres hvete fra Russland og Ukraina. 15 land importerer mer enn halvparten av deres forsyninger. [Kilde: FNs konferanse om handel og utvikling - @UNCTAD/Twitter]
Levekostnadene vil øke, spesielt i land som importerer mesteparten av deres matforsyninger og der de økonomiske effektene av Covid-19 rammer hardest: Nigeria, Kenya, Ghana, Rwanda og Egypt. Dette vil sannsynligvis doble antallet mennesker som står overfor sult i Afrika, og det forventes å ramme mer enn 500 millioner av Afrikas 1,2 milliarder mennesker.
Farene er spesielt akutte i Egypt, verdens største innkjøper av hvete og den største importøren av hvete fra Russland og Ukraina, landene som står for 80 prosent av Egypts totale import. Rundt 30 millioner av Egypts 104 millioner mennesker lever på mindre enn $ 1,50 dagen, og mer enn 70 millioner er avhengige av statlig subsidierte importer for brød og vegetabilsk olje.
Regjeringen har forbudt eksport av hvete, mel og andre råvarer, som vil utløse en kraftig prisøkning og påvirke land som Jemen, som allerede står overfor verdens største humanitære krise. President Abdel Fatteh el-Sisi kunngjorde i fjor at han ville heve prisene på subsidiert brød. Med Egypts brødsubsidier, som allerede koster landet $ 3,2 milliarder i året, anslår finansdepartementet det vil måtte budsjettere for ytterligere $ 763 millioner for budsjettåret 2021 til 2022.
Regjeringen reduserte i juli i fjor subsidiene til solsikke- og soyaolje med 20 prosent, og ublandet vegetabilsk olje med 23,5 prosent. Denne uka satte statsminister Moustafa Madbouly prisen på usubsidiert brød til 11,5 egyptiske pund, opp 25 prosent, da valutaen falt med 14 prosent mot dollaren etter at krigen i Ukraina brøyt ut.
Libya, som er avhengig av Ukraina for over 40 prosent av hveteimporten, opplevde at prisene på hvete og mel steg med opptil 30 prosent. Ifølge WFP ville selv før Russlands invasjon av Ukraina 12 prosent av libyerne, 511 000 mennesker, trenge matassistanse i 2022. I Libya er det også 635 051 migranter, asylsøkere og flyktninger, hvorav en fjerdedel anses som utsatt for moderat eller alvorlig matusikkerhet. Disse skrekkelige tallene vitner om ødeleggelsene forårsaket av NATO-krigen i 2011 mot det som den gang var et mellominntektsland.
Sør-Sudan, istykkerrevet av borgerkrig og konflikter mellom rivaliserende klikker om kontroll over landets oljeressurser siden uavhengigheten i 2011, står overfor sult for 8,9 millioner av landets 12 millioner mennesker – inkludert 680 000 som er berørt av flom siden mai 2021 – forventes å møte sult i den kommende tørre årstiden.
I Etiopia har kampene i og rundt Tigray-provinsen i nord fordrevet mer enn 2 millioner mennesker. De fleste av de resterende fire millioner tigrayanerne har ikke tilsrekkelig med mat, og overlever ved å redusere måltider, selge avlinger for å betale gjeld, eller tigge. Der er det 454 000 underernærte barn, mer enn en fjerdedel seriøst, og 120 000 underernærte gravide eller ammende kvinner. Situasjonen har blitt forverret av FNs manglende evne til å få nødforsyninger av mat fram til Tigray siden midten av desember.
Ifølge WFP er 44 millioner mennesker over hele verden på randen av hungersnød og ytterligere 232 millioner er bare ett skritt bak. WFP har blitt hardt rammet, ettersom programmet får halvparten av den hveten det trenger for distribuering i humanitære kriseområder fra Ukraina. Organisasjonen må nå henvende seg til andre leverandører til en høyere kostnad, midt under massivt økt etterspørsel fra land revet i stykker av USA-ledede eller framprovoserte kriger og konflikter, som Afghanistan, Syria, Jemen, Etiopia og Sudan, samtidig som deres midler fra de framskredne landene kollapser der ressursene blir omdirigert til Ukraina.
Verdens ledere og analytikere vet at den tiltakende sulten vil føre til sosial ustabilitet, migrasjon og politisk uro, akkurat som de økende levekostnadene framskyndet Den arabiske våren i 2011. I fjor var det fem kupp i Vest-Afrika. Bare 22 prosent av kontinentets 1,2 milliarder mennesker er vaksinerte mot Covid-19, samtidig som $ 100 milliarder i bistand for å håndtere pandemien, lovet av de framskredne landene, enda ikke er levert. Rundt 20 land har massiv gjeld og er nært ved å misligholde deres internasjonale lån.