Forhandlingsdelegasjoner fra Russland og Ukraina møttes tirsdag for samtaler, tilrettelagt av Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan i Istanbul, om å avslutte den månedlange krigen i Ukraina.

Samtalene, opprinnelig planlagt for to dager, ble avsluttet etter den første dagen, der begge sider snakket om «positive tegn».

Ukraina har sendt sine forslag til en «fredsavtale» til Kreml, som inkluderer:

1) I bytte mot sikkerhetsgarantier fra ei rekke stater, deriblant Russland, vil Ukraina godta en formelt nøytral status, som innebærer en garanti for at landet ikke vil slutte seg til noen militær allianse (dvs. NATO), ikke vil bli vertskap for utenlandske militærbaser og ikke gjennomføre noen felles militærøvelser med allianser, med mindre alle stater som har utstedt sikkerhetsgarantier sier seg enige;

2) Samtaler om Krim-halvøyas status vil bli holdt over de 15 neste årene, hvor verken Russland eller Ukraina vil prøve å løse tvisten med militære midler;

3) Ukraina vil ikke prøve å returnere Donbass, kontrollert siden 2014 av prorussiske separatister, gjennom militære midler;

4) Russland vil akseptere Ukrainas inntreden i EU.

Disse forslagene vil være ensbetydende med at Ukraina gir avkall på sin nåværende militærstrategi, vedtatt i mars 2021, som eksplisitt har som målsetting å gjenerobre Krim og Donbass. Strategien var en av de vesentlige provokasjonene som ledet fram til den nåværende krigen. Like etter at møtet var avsluttet, erklærte imidlertid Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at han ikke var villig til å gjøre noen innrømmelser på Ukrainas «territorielle integritet», dvs. Donbass’ og Krims status.

Russland erklærte, på sin side, at landet vil «drastisk» redusere sine militæroperasjoner i retning av Ukrainas hovedstad Kiev og Chernigov, for å tilrettelegge for videre forhandlinger. Kreml skal nå gjennomgå Ukrainas forslag, og sa Vladimir Putin ville være beredt til å møte Zelenskyj når en fredsavtale har blitt utarbeidet.

Allerede før samtalene var det tegn til endringer i Russlands militærstrategi. Sergei Rudskoi, nestsjef for Russlands generalstab og leder for militæroperasjonen i Ukraina, erklærte på fredag at fokuset for russiske militæroperasjoner nå ville flytte til Donbass i Øst-Ukraina, fordi den «første fasen» av operasjonen hadde blitt «fullført vellykket».

Samtidig som det har blitt rapportert om flere russiske luftangrep mot mål i Vest-Ukraina siden, har medieoppslag også pekt på en tilsynelatende tilbaketrekking av russiske styrker i store deler av Sør-Ukraina så vel som rundt Kiev.

Russlands hær har lidd store tap i løpet av den siste krigsmåneden. Mens forsvarsdepartementet nå erkjenner at 1 351 russiske tropper har dødd og 3 925 blitt såret, setter anslag fra Pentagon tallene så høyt som til 7 000 døde og nesten 30 000 sårede. Til sammenligning mistet de sovjetiske styrkene i underkant av 15 000 soldater i den nesten ti-år-lange krigen i Afghanistan, fra desember 1979 til februar 1989.

Tapstallene blant Russlands senior militærledere har vært spesielt slående. Rapporter antyder at 15 generaler og høyere offiserer er drept, med Business Insider som bemerket at «den russiske offiserseliten blir desimert i Ukraina».

Tirsdagens fredssamtaler kom bare dager etter USAs president Joe Bidens besøk i Warszawa, der den ene svært provoserende «diplomatiske blunder» fulgte den andre: Først sa Biden til medlemmer av de amerikanske fallskjermtroppene 82nd US Airborne Division at «dere kommer til å se når dere er der» hvor sterk motstanden i Ukraina er, som skulle tyde på at de snart skulle utplasseres til krigssonen. Så, på lørdag, kunngjorde han offentlig det som lenge har vært en målsetting for USAs strategi – regimeskifte i Moskva, og han erklærte at USA måtte være beredt på «tiår» med krig.

Biden, som tidligere har fordømt Putin som en «krigsforbryter», og bevisst brakt relasjoner mellom USA og Russland til randen av kollaps [engelsk tekst] kalte også den russiske presidenten en «slakter».

Mens de raskt ble bortforklart av hans stab kunne enhver av disse offentlige uttalelsene fra den amerikanske presidenten ha dannet grunnlaget for en større militær eskalering av krigen. De ble, ikke overraskende, tolket i russiske utenrikspolitiske kretser som klare og tydelig tegn på at Washington ikke hadde noen som helst interesse av en fredelig løsning på krigen.

Biden kom mandag med nok en ekstraordinær uttalelse, da han hevdet at USA «hjelper med å trene de ukrainske troppene som er i Polen» – hvilket både Det hvite hus og det amerikanske militæret tidligere har benektet. Det hvite hus sendte, også på mandag, en forespørsel til Kongressen om nok et rekordhøyt krigsbudsjett for 2023, på $ 813 milliarder, derav $ 682 millioner for Ukraina.

Det er derfor neppe overraskende at Biden, da han ble spurt om resultatet av samtalene og Kremls forsikring at de ville trappe ned Russlands militæroperasjon rundt Kiev, viste alt annet enn entusiasme: «Jeg leser ikke noe inn i det før jeg ser hva deres handlinger er.»

Pentagon-talsmann John Kirby avfeide på samme måte Kremls forsikringer, og hevdet at «ingen måtte la seg lure» ved å tro på dem.

Et nylig artikkel i Foreign Affairs indikerer at selv om Washington skulle akseptere en slags foreløpig enighet for et opphør av krigen, ville det bare være en avtale som med alt annet enn i ord, sikrer Ukrainas fortsatte status som en imperialismens stedfortreder. A. Wess Mitchell, USAs assisterende utenriksminister for Europa og Eurasia under Trump, fra 2017 til 2019, argumenterte i artikkelen at «en avtale trenger ikke være en dødsdom».

Han argumenterte for at selv om Ukraina aksepterer formell nøytralitet kunne landet oppnå en avtale «som sikrer at oppgivelse av NATO-medlemskap ikke går på bekostning av landets selvforsvar eller dets utsikter for en økonomisk og politisk framtid i Vesten.»

En slik avtale ville innebære «en forpliktelse [fra Vesten] om å støtte landets militære utvikling med utenlandsk bistand og våpenanskaffelser» – dvs. en fortsettelse av de massive våpenforsendelsene for flere milliarder dollar til Ukraina, som har pågått i årevis og har blitt dramatisk akselerert med krigen [engelsk tekst].

Det er imidlertid alt annet enn sikkert at enhver form for avtale vil bli akseptert av enten Washington eller det ukrainske ytre høyre, som har enorm innflytelse over ukrainsk politikk og statsapparat, og som nå er tungt bevæpnet med NATO-våpen og stridsvogner.

Siden krigen startet har den ukrainske hemmelige etterretningen (SBU), som åpent plasserer seg i tradisjonen etter den nazikollaborerende Organisasjonen av ukrainske nasjonalister (OUN), gjennomført en terrorkampanje mot medlemmer av den ukrainske forhandlingsdelegasjonen og mot prorussiske opposisjonelle. Ett medlem av forhandlingsteamet ble drept, og minst ett annet medlem ble arrestert anklaget for «forræderi». Mange flere politikere har blitt arrestert eller er forsvunnet.

Wall Street Journal meldte mandag at oligarken Roman Abramovitsj, som har vært involvert i fredsforhandlinger med Ukraina, så vel som flere medlemmer av det ukrainske forhandlingsteamet, kan ha blitt forgiftet under samtaler ført tidligere denne måneden. Rapporten var basert på en etterforskning Journal utførte felles med Bellingcat, et svært tvilsomt «undersøkende» konsortium med dokumenterte bånd til NATO. Bellingcat sto også bak «avsløringene» om den påståtte forgiftningen [engelsk tekst] av den høyreorienterte USA-støttede Putin-kritikeren Alexei Navalnyj.

Wall Street Journal var raskt ute med å antyde at «hard-liners i Moskva» sto bak den mistenkte forgiftningen. Men dersom det faktisk var et forsøk på forgiftning av Abramovitsj og andre forhandlere, da kan det med like stor sannsynlighet ha blitt utført av den ukrainske etterretningen SBU, eller en av de tallrike høyreekstreme militsene i landet, som gang på gang har bevist, også gjennom attentater, at de vil gjøre alt i deres makt for å forhindre en løsning på konflikten.