Imperialistkarakteren til USA-NATO-krigen mot Russland over Ukraina kommer stadig tydeligere fram. Den ukrainske regjeringen, bevæpnet til tennene med militært utstyr levert av USA og landets europeiske allierte, har hatt innledende taktiske suksesser i de seks første ukene av krigen. USA og NATO-maktene presser nå på offensiven, med målet å beseire Russland militært, sette i gang en massiv politisk krise og gjennomføre regimeskifte i Moskva.

«Slovakias beslutning om å levere Ukraina en S-300-luftforsvarsenhet fra sovjetæraen, et trekk gjort med USAs velsignelse, representerer en ny fase i krigen», skrev New York Times på lørdag. «Forsvarsenheten» er faktisk et bakke-til-luft-system som vil brukes til å skyte ned russiske fly.

Storbritannia forpliktet seg også i løpet av helgen til å sende Ukraina 120 pansrede kjøretøy i tillegg til et antiskip-missilsystem, på toppen av de $ 130 millioner i ekstra våpen som ble lovet av Storbritannias statsminister Boris Johnson på fredag. Antiskipvåpnene vil tillate det ukrainske militæret å direkte målrette russiske krigsskip utenfor Ukrainas kyst ved Svartehavet. Kunngjøringen kom da Johnson på lørdag foretok en uanmeldt tur til Kiev for å love den ukrainske regjeringen ubegrenset støtte.

Den videre bevæpningen av Ukraina vil muliggjøre angrep direkte på russisk jord. «Så langt har ikke Biden-administrasjonen vært villig til å besørge våpen som ville tillate Ukraina å angripe dypt inn i Russland», skrev Times, «selv om noen eksperter sier at å skade russiske militærflyplasser ville forbedre Ukrainas sjanser til å motstå en fornyet offensiv.»

Avisa siterte den pensjonerte hær-oberstløytnanten Alexander Vindman, en av de mest sentrale amerikanske offisielle representantene som presser på for mer aggressiv handling mot Russland, som sa at «evnen til å angripe dypere mål» – det vil si mål inne i Russland – er et «kritisk gap» som må overvinnes.

Krigen i Ukraina ble satt i gang av imperialistmaktene gjennom den uopphørlige utvidelsen av NATO inn i Øst-Europa, transformasjonen av Ukraina til et NATO-arsenal og oppmarsjområde for angrep på Russland, og nektingen av imøtekomme Russlands forlangender om sikkerhetsgarantier.

USA og NATO ønsker at krigen skal fortsette. Målet – som det slapp ut av Biden i hans Warszawa-tale – er regimeskifte i Russland. De initielle tilbakeslagene det russiske militæret led har fått Biden-administrasjonen til å tro at NATO kan påføre Russland et stort militært nederlag som på en fatal måte vil destabilisere Putin-regimet, og føre til at det erstattes via et coup d’état ledet av pro-NATO-styrker innenfor seksjoner av oligarkiet.

Skulle dét bli resultatet ville de politiske konsekvensene være å plassere Russland under en form for USA-kontrollert formynderskap, som ville rydde veien for landets territoriale oppløsing og åpningen av dets enorme geografiske bredde for ubegrenset kontroll og utbytting av USA og andre NATO-makter.

NATOs eskalerende strategiske målsetting øker i vesentlig grad sannsynligheten for et utilslørt militært engasjement mellom alliansens styrker og Russland. Eskaleringsprosessen har sin egen logikk. Det er ikke vanskelig å se for seg et hvilket som helst antall scenarioer som vil forvandle stedfortrederkrigen til en fullskala konflikt, selv til punktet av en atomvåpenutveksling.

Skulle for eksempel Ukraina bruke avansert militærutstyr levert av NATO for å påføre russiske tropper store tap, og til-og-med lansere missilangrep mot russisk territorium, er det høyst sannsynlig at Russland vil gjengjelde ved å rette siktene mot NATO-land som enten leverer eller legger til rette for transporten av de dødelige våpnene.

Biden-administrasjonens villighet til å risikere atomkrig er intet mindre enn monumentalt kriminell hensynsløshet. Men det er en hensynsløshet drevet av økonomiske og politiske imperativer som den ikke kan kontrollere. For å låne en setning brukt av Leo Trotskij i 1938, kort før den andre verdenskrig – nok en gang er kapitalistklassen på kjelketur mot en katastrofe, med lukkede øyne.

Kryssingen mellom fundamentale historiske prosesser og dagens sosioøkonomiske kriser ligger til grunn for denne bevegelsen mot katastrofe. USA, som er fast bestemt og desperat etter å opprettholde sin dominerende posisjon i verdensøkonomien, ser det å få eliminert Russland som en territoriell og geopolitisk hindring som en essensiell forberedelse for det uunngåelige oppgjøret med Kina. Den eurasiske landmassens enorme ressurser må bringes under amerikansk imperialismes kontroll, i den nye oppdelingen av verden som de ser for seg.

Pådriveren for å oppnå denne halvgale ambisjonen om verdensherredømme har blitt akselerert av USAs ekstreme interne krise. Den amerikanske styringsklassen har overbevist seg selv om at krig vil besørge den jerntvinga som vil holde sammen et samfunn som blir revet i stykker av sosiale, økonomiske og politiske motsetninger, som den ikke har noen rasjonelle løsninger på.

Hva angår Russland, den katastrofale beslutningen om å starte krigen, og dermed gå i fella som ble lagt av USA og NATO, var en feilberegning som er forankret i den stalinistiske oppløsingen av Sovjetunionen for 30 år siden, som har plassert massene av arbeidere i Russland prisgitt et korrupt oligarki med en grådighet som kun matches av dets strategiske kortsynthet og politiske bankerott.

Putin lurte seg selv til å tro han kunne presse NATO til å innvilge Russland sikkerhetsgarantier som ville tillate Kreml å nyte fordelene av oligarkisk styre uten overdreven intervensjon fra Vesten. Men Putin, den bitre motstanderen av marxisme og Oktoberrevolusjonen i 1917, viste dermed en total uforstand for det imperialistiske verdenssystemets drivkrefter.

Etter å ha startet krigen finner Putin-regimet seg mer og mer trukket inn i en eksistensiell konflikt.

World Socialist Web Site opponerte mot den russiske invasjonen av Ukraina, ikke fordi vi benekter det faktum at Russland konfronterer imperialistisk omringing, og utsiktene til å bli plassert i nykoloniale lenker, men fordi imperialisme ikke kan motarbeides gjennom det russiske oligarkiets reaksjonære metoder med militære eventyr og nasjonalsjåvinisme.

Den russiske og den internasjonale arbeiderklassen kan bare stoppe krig og beseire imperialismen gjennom eskaleringen av klassekamp, med siktemålet å ta makten, ekspropriere kapitalistelitene, avskaffe nasjon-stat-systemet og skape en sosialistisk verdensføderasjon.

Den 1. mai 2022, nå bare tre uker unna, må i år vies til oppfordringen til en internasjonal kamp mot imperialistaggresjon og krig, basert på perspektivet og programmet for sosialistisk verdensrevolusjon.

Arbeidere i USA og NATO-land må fordømme stedfortrederkrigen, og forlange at NATOs oppstarting av konflikten og forsyning av våpen til sine ukrainske agenter umiddelbart stanses.

Den russiske arbeiderklassen må avvise Kremls invasjon ettertrykkelig. Motstanden mot NATO-imperialismen er betinget av gjenopplivingen av de leninistisk-trotskistiske prinsippene for sosialistisk internasjonalisme som inspirerte Oktoberrevolusjonen, innen Russland og i hele den tidligere Sovjetunionen.

Verdenskapitalismens krise har skapt alle de nødvendige objektive betingelsene for en bevegelse av den internasjonale arbeiderklassen mot imperialistkrig. To år med massedød og sosiale forstyrrelser produsert av styringsklassens respons på Covid-19-pandemien blir nå fulgt av krigens direkte innvirkning på den raske stigningen av levekostnadene.

Avskjæringen av eksporter av mat og gjødsel fra Ukraina og Russland skaper allerede katastrofale betingelser på tvers av hele Midtøsten, i Afrika og Asia. Dette besørger næring til den voksende streikebevegelsen i Europa og USA, der arbeidere konfronterer inflasjonsnivåer ikke sett på fire tiår.

Denne opposisjonen må imidlertid utvikles som en bevisst politisk bevegelse for sosialisme. Dette betyr byggingen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) og dens tilknyttede Socialist Equality Partier i alle land.

Det er basert på dette perspektivet Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale i år holder sitt 1. mai-online-stevne – International May Day Online Rally. Vi oppfordrer alle våre lesere, og alle arbeidere over hele verden, til å registrere seg og delta på dette møtet, og ta opp kampen for sosialisme og bygge en verdensomspennende bevegelse mot imperialisme og krig.