USAs utenriksminister Antony Blinken og forsvarsminister Lloyd Austin reiste søndag til Ukraina, der Austin effektivt sett uttalte at USA er en part i Ukraina-krigen.

Etter å ha møtt den ukrainske presidenten Volodomir Zelenskyj erklærte Austin i forberedte bemerkninger: «Vårt fokus under møtet var å snakke om de tingene som ville gjøre oss i stand til å vinne den nåværende kampen, og også bygge for morgendagen.»

Med anvendelsen av førsteperson flertall, for å beskrive både USA og Ukraina som involvert i en «kamp» mot Russland, innrømmet Austin effektivt sett – for første gang fra en amerikansk embetsrepresentant – at USA er en stridende part i krigen.

Denne uttalelsen er spesielt slående gitt erklæringen fra Biden i mars, der han sa: «Direkte konfrontasjon mellom NATO og Russland er en tredje verdenskrig, noe vi må strebe etter å forhindre.»

Kombinerer man uttalelsene fra Austin om at «vi» er engasjert i en «kamp» mot Russland og Bidens erklæring om at en krig mellom USA og Russland ville bety «tredje verdenskrig», da er det umulig å unngå konklusjonen at stedfortrederkrigen mellom USA og Russland over Ukraina nå truer med raskt å spinne ut i en verdenskrig.

Austin sa deretter: «Vi ønsker å se Russland svekket i den grad at landet ikke kan gjøre denne typen ting, som det har gjort med å invadere Ukraina.»

Austins uttalelse gjenspeilte uttalelsen fra Ben Hodges, tidligere øverstkommanderende for US Army i Europa, om at USA må sikte på å «knekke Russlands rygg». En nylig lederartikkel i New York Times påkalte også utsiktene til å «bringe Russland i kne».

New York Times’ David Sanger kommenterte uttalelsene fra Austin, der han skrev,

Mr. Austins kommentarer, understøttet av uttalelser fra utenriksminister Antony J. Blinken om de ulike måtene Putin «allerede har tapt» i kampen om Ukraina, reflekterer en beslutning truffet av Biden-administrasjonen og dens nærmeste allierte, sa flere embetsfunksjonærer på mandag, om å snakke mer åpent og optimistisk om muligheten for ukrainsk seier i løpet av de neste månedene.

Sanger fortsatte,

Det er en risiko nummer to: Dersom Mr. Putin skulle tro hans konvensjonelle militærstyrker blir kvalt, da vil han vende seg til opptrappede cyberangrep på vestlig infrastruktur, til kjemivåpen eller til hans arsenal av taktiske, «slagmark»-atomvåpen. Det er en mulighet som knapt var tenkelig for åtte uker siden, men som i dag diskuteres jevnlig.

«Gitt den potensielle desperasjonen til president Putin og den russiske ledelsen, gitt tilbakeslaget de har møtt militært så langt, ingen av oss kan ta lett på trusselen som utgjøres av at de potensielt tyr til taktiske atomvåpen, eller atomvåpen av lav ytelse,» advarte C.I.A. direktør William J. Burns, tidligere denne måneden.

Biden-administrasjonen leder med andre ord bevisst befolkningen i Ukraina, Russland, USA og resten av verden ned langs en vei som risikerer atomkrig.

Og likevel er det ingen offentlig diskusjon om implikasjonene av disse politiske orienteringene, og Biden-administrasjonen har heller ikke varslet befolkningen om den enorme faren dens eskalering av krigen utgjør. Den har snarere i flere måneder systematisk arbeidet for å kloroformere opinionen om farene ved en atomkrig. Følgelig erklærte Biden nylig: «Jeg tror ikke han [Putin] i det fjerneste vurderer å anvende atomvåpen.»

Russiske embetsrepresentanter har derimot gjentatte ganger truet med bruk av atomvåpen, og de har understreket de enorme farene reist av den nåværende konflikten. Russlands utenriksminister Sergei Lavrov advarte mandag om risikoen for nukleær eskalering, og sa: «Risikoen er nå betydelig.»

Lavrov konkluderte med å si: «NATO er, i all hovedsak, engasjert i en krig med Russland via en stedfortreder, og bevæpner denne stedfortrederen. Krig betyr krig.»

Blinkens og Austins bemerkninger tydeliggjorde det massive omfanget av USAs involvering i krigen. «Strategien vi har satt på plass – massiv støtte til Ukraina, massivt press mot Russland, solidaritet fra mer enn 30 land, som er engasjert i disse bestrebelsene – har nå reelle resultater,» sa Blinken.

Blinken og Austin kunngjorde på søndag ny våpenfinansiering for Ukraina for mer enn $ 322 millioner, som bringer de totale amerikanske våpenforsendelsene siden krigens startet til $ 3,7 milliarder, rapporterte Reuters. Amerikanske våpenleveranser [engelsk tekst] omfatter Javelin-missiler, artilleri, ammunisjon og droner.

Det amerikanske forsvarsdepartementet kunngjorde mandag at de bruker en erklæring av en nødssituasjon for å få godkjent salget av ammunisjon for $ 165 millioner til Ukraina. Pentagon sa salget vil inkludere ammunisjon til haubitsere, stridsvogner og granatkastere.

Reuters rapporterte at planen «kan inkludere artilleriammunisjon for haubitsere, stridsvogner og granatkastere, som 152 mm ammunisjon for 2A36 Giatsint; 152 mm ammunisjon for D-20 kanoner; VOG-17 for automatisk granatkastere av typen AGS-17; 125 mm HE-ammunisjon for T-72 og 152 mm ammunisjon for 2A65 Msta.»

Denne uka skal USA være vertskap for et møte med dusinvis av land med fokus på bevæpning av Ukraina.

Nå, to måneder etter krigsutbruddet, uttaler offisielle amerikanske embetsfunksjonærer offentlig hva de tidligere bare innrømmet i all hemmelighet: USA er pådriveren i en krig som tar sikte på å lamme og underkue Russland, og omstøte landets regjering.

Austins de facto innrømmelse av at de to landene med verdens største arsenaler av atomvåpen begge er parter i militærkonflikten i Ukraina, må av arbeidere over hele verden tas som en sterk advarsel. Den nåværende krisen utgjør enorme farer og reiser den presserende nødvendigheten av å mobilisere den internasjonale arbeiderklassen i opposisjon til krig.