Nancy Pelosi, speaker i Representantenenes hus og nummer to i rekka som presidentens etterfølger, reiste sist helg i all hemmelighet til krigssonen i Kiev, Ukraina hvor hun lovet USAs forpliktelse for å sikre «seier» mot Russland.

Der hun gjentok det falske premisset at USAs involvering i krigen med Russland handler om å hjelpe Ukraina, en vanskeligstilt alliert, sa Pelosi til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj: «Vår forpliktelse er å være der for dere til kampen er sluttført.» Hun la til: «Vi står med Ukraina til seier er vunnet.»

Demokrat-representanten Jason Crow, som ledsaget Pelosi på hennes besøk til Ukraina, var enda mer ettertrykkelig der han hevdet at USA er en part i krigen, og på en pressekonferanse i Polen erklærte: «De forente stater av Amerik er i dette for å vinne, og vi står med Ukraina til seier er vunnet.»

Pelosis løfte, som kom bare ei uke etter tilsvarende forsikringer fra forsvarsminister Lloyd Austin og utenriksminister Antony Blinken, utgjør en ubegrenset forpliktelse av finansmidler og blod for forfølgelsen av vidtrekkende, åpen-ende krigsmål som truer med å trekke USA inn i det Biden kalte «verdenskrig».

Hva betyr «seier» i Ukraina? I løpet av bare ei uke har Biden, Austin og ledende medlemmer av presidentens politiske parti alle avgitt motstridende og uforsonlige svar på hva USA prøver å oppnå i Øst-Europa.

På den ene siden hevdet Biden at det «ikke er sant» at USA er engasjert i en stedfortrederkrig med Russland. På den andre siden sa Austin på en pressekonferanse i Polen i forrige uke at USA prøver å «svekke» Russland. New York Times har reist utsiktene til å få «brakt Russland i kne», mens Ben Hodges, tidligere øverstkommanderende for US Army i Europa, oppfordret til å «knekke ryggen» på Russland.

Hvilke av disse målene forplikter Pelosi USA til?

Skulle man aksepterer Pelosis uttalelser i den mest begrensede og mest bokstavelige forstand, betyr de at USA vil bistå Ukraina med å nå landets militære mål relatert til Russland. Men Ukrainas egne militære mål, utviklet i nært samarbeid med amerikanske militærplanleggere, er vidtrekkende.

Zelenskyj signerte 24. mars 2021 et dokument som lovte å «iverksette tiltak for å sikre av-okkupasjonen og re-integreringen av [Krim-] halvøya.» Dette betyr at Ukraina formelt er forpliktet til å erobre Krim, territorium som Russland hevder som sitt eget, med militære midler.

Skulle Ukraina lykkes i å bryte den russiske offensiven i Donbas, drive ut de angripende russiske styrkene og presser seg inn på russisk territorium, ville USA da være «forpliktet» til å støtte Ukraina i denne «kampen»?

I et annet scenario, hva ville USA gjøre dersom russiske styrker fortsetter deres fremmarsj mot Vest-Ukraina, omringer lommer av den ukrainske hæren og fører til dens oppløsing? Hva betyr Pelosis åpen-ende forpliktelse til «seier» mot Russland dersom Ukraina er truet med strategisk nederlag?

Pelosis uttalelse gjør det klart at, tvunget til å velge mellom utsiktene til å gi avkall på sin «forpliktelse» og utplasseringen av tropper – eller sågar bruk av atomvåpen – da vil USA velge det siste.

Demokrat-senator Chris Coons oppfordret i forrige uke til en «samtale» om å sende amerikanske tropper for å krige mot Russland i Ukraina.

Spurt om Coons’ uttalelser kalte senator Tim Kaine, Hillary Clintons visepresidentkandidat i 2016, bare tiltaket å være «prematurt» – en faktisk innrømmelse av at planene allerede er under utvikling. Republikaner-kongressmedlem Adam Kinzinger kunngjorde på søndag at han har innmeldt et forslag om Autorisasjon for bruk av militærmakt [‘Authorization for Use of Military Force’] som ville tillate Biden å utplassere amerikanske tropper i en fullskala krig med Russland.

USA ble under utviklingsforløpet av Vietnamkrigen trukket inn i en stadig mer blodig og brutal krig som fulgte logikken i de militære forpliktelsene landet hadde bekjentgjort.

Pentagon Papers, først publisert i 1971, avslørte at amerikansk imperialisme på begynnelsen av 1960-tallet, under president John F. Kennedy, forvandlet sin involvering i Vietnam, som fram til det tidspunktet hadde blitt kalt et «veddemål med begrenset risiko», til en «bred forpliktelse».

Et av de mest fordømmende elementene i Pentagon Papers var et internt notat fra forsvarsdepartementet, utarbeidet i 1965, som konkluderte med at hovedårsaken til USAs involvering var å opprettholde USAs «forpliktelse», da et brudd på den ville føre til et «ydmykende amerikansk nederlag». USAs mål ble rangert som følger:

• 70 % – Å unngå et ydmykende amerikansk nederlag (for vårt renomé som en garantist).

• 20 % – Å holde [Sør-Vietnam] (og det tilstøtende) territoriet ute av kinesiske hender.

• 10 % – Å tillate folket [i Sør-Vietnam] å nyte en bedre og friere livsstil.

• IKKE – Å hjelpe en venn

I forfølgelsen av å håndheve USAs globale posisjon i etterkrigstiden mistet 58 220 amerikanske soldater livet, hundretusener ble fysisk og psykisk ødelagt, og mer enn 1 million vietnamesiske menn, kvinner og barn ble drept.

Pentagon Papers avslørte i hvilken grad amerikansk utenrikspolitikk vedtas i all hemmelighet. Offentligheten blir presentert for et sett av fakta og argumenter som ikke står i noen relasjon til de faktiske målene som driver fram konflikt. Målet med mediediskusjonen er ikke å la folket demokratisk kontrollere håndhevingen av utenrikspolitikken, men å betinge den offentlige opinionen til å akseptere det amerikanske statsapparatets ønskede resultat.

Interessene og innsatsmidlene i den nåværende krigen er langt høyere enn de var i Vietnam. Fra deres opprinnelse som en amerikansk stedfortrederkrig med sikte på å «blø Russland hvitt», spinner konflikten over Ukraina raskt inn i en full-skala krig mellom to stater bestykket med atomvåpen.

Det er innen helheten det amerikanske politiske etablissementet ikke noe seriøst forsøk på å forklare hva krigen handler om. Det eksisterer ganske enkelt ingen opposisjon mot en hensynsløs og sinnssyk politikk som truer med å gjøre slutt på den menneskelige sivilisasjonen, gjennom utbruddet av en nukleær tredje verdenskrig.

Amerikansk imperialismes reelle mål for krigen mot Russland ble i klartekst lagt fram av David North, styreleder for WSWS’ internasjonale redaksjonsråd, i hans åpningsrapport til søndagens online-stevne avholdt i anledning den 1. mai – May Day 2022 Online Rally – under headingen «NATO-Russland-krigen og den internasjonale arbeiderklassens oppgaver»:

Russland har blitt et mål for amerikansk imperialisme, ikke på grunn av Putin-regimets autokratiske karakter, men først og fremst fordi landets forsvar av de russiske kapitalistenes interesser kolliderer med USAs pådriver for globalt hegemoni, som er sentrert om landets forberedelser til krig med Kina; og for det andre, fordi det enorme vidstrakte russiske territoriet er kilde til uhyre verdifulle og strategisk kritisk viktige råvarer, metaller og mineraler – gull, platina, palladium, sink, bauxitt, nikkel, kvikksølv, mangan, krom, uran, jernmalm, kobolt og iridium, for bare å nevne noen få – som USA er fast bestemt på å få brakt under sin kontroll.

Amerikanske embetsrepresentanter innrømmer med tiltakende grad av åpenhet at amerikansk imperialisme ønsker å «knekke ryggen» på Russland og «bringe Russland i kne». Ved å love å føre krig for å fullføre «seier», skaper USA forutsetningene for katastrofe.

Den sosiale kraften som må mobiliseres for å stoppe den vanvittige pådriveren til verdenskrig er arbeiderklassen. Som North avsluttet hans rapport: «Den internasjonale arbeiderklassen må erklære krig mot imperialistkrig.»

1. mai-online-stevnet, der representanter for Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) fra hele verden talte, detaljerte det internasjonale sosialistiske perspektivet som denne kampen må føres på.