Storbritannias Conservative-regjering skrur opp militærutleggene for NATOs stedfortrederkrig mot Russland.

Statsminister Boris Johnson talte i forrige uke via videolink til Ukrainas parlament, Verkhovna Rada, der han lovet en forsendelse av militærutstyr for ytterligere £ 300 millioner. I løpet av dager er dette beløpet økt med ytterligere én milliard pund, opp til £ 1,3 milliarder.

Dette etterfulgte forrige ukes kunngjøring om at regjeringen, i en av de største utplasseringene siden den kalde krigen, fra mai av skal sendte 8 000 hærtropper til forskjellige land på tvers av Europa, for å delta i ei rekke militærøvelser.

Den nye finansieringen bringer Storbritannias forpliktelser i våpenleveranser så langt opp til nesten £ 3 milliarder. Dette kommer på toppen av den eksisterende støtten til Kiev på £ 1,5 milliarder, som inkluderte militærutstyr for minst £ 200 millioner, rundt £ 400 millioner i bistand og tilskudd til den ukrainske regjeringen, og frigjøringen av over £ 700 millioner i ytterligere lånemidler fra Verdensbanken (WB) gjennom lånegarantier.

Kansler Rishi Sunak kunngjorde finansieringen i en artikkel publisert i Mail on Sunday, der han sa: «Vi er urokkelige i vår støtte til Ukrainas folk – og disse ekstra £ 1,3 milliarder vil sikre at vi fortsetter å gi den nødvendige militære og operative støtten de trenger for å forsvare seg mot Putin.»

Der han talte for en av hovedmaktene som har muliggjort den 30-årige NATO-omringingen av Russland, som provoserte fram krigen, la han kynisk til: «Vi jobber utrettelig for å få brakt denne konflikten til opphør.»

Med millioner av briter kastet ut i fattigdom etter mer enn et tiår med innstramminger, og en levekostnadskrise drevet fram av pandemien og krigen i Ukraina, tilbød ikke Sunak noe pusterom. Prioritet var militarisme og Russlands nederlag. Sunak skrøyt: «Denne nye finansieringen betyr at omfanget av vår støtte til våre ukrainske venner nå bare overgås av USA. Det betyr også at raten på våre utlegg til en militær konflikt nå er like høy som den var i 2009, på høyden av engasjementet i Irak og Afghanistan, da vi hadde 43 000 soldater aktivt utplassert i kamp.»

I de krigene ble over én million mennesker drept, så vel som hundrevis av britisk militærpersonell. Ifølge det britiske forsvarsdepartementet (MoD) hadde de illegale militæreventyrene innen 2015 kostet over £ 21 milliarder – betalt for med knusende innstramminger, nedskjæringer av budsjettene for helsevesenet (NHS) og for offentlig utdanning, og ved sløyingen av offentlige tjenester.

Storbritannias våpenprodusenter slikker seg om munnen i påvente av krigsprofittene. Sunak kunngjorde: «Finansieringen vil også bidra til å underbygge et stort løft for Storbritannias banebrytende forsvarsindustri, og skape arbeidsplasser av høy kvalitet over hele landet.» Han fortsatte: «Statsministeren og forsvarsministeren skal være vertskap for et møte med våpenprodusenter denne måneden, for å diskutere opptrapping av produksjonen, som respons på den økte etterspørselen som er skapt av konflikten.»

Den enorme oppskaleringen av utleggene til krigen følger opp den samordnede lobbyvirksomheten fra MP-er (parlamentsmedlemmer).

Den britiske avisa Times avslørte denne uka at forsvarsminister Ben Wallace forlangte at Sunak måtte øke militærbudsjettet i hans «Vår-erklæring». Avisa rapporterte: «Wallace fortalte Sunak tidligere i år at inflasjon og kostnadene for å sende våpen til Ukraina betydde at Storbritannia risikerte å komme til kort med landets NATO-forpliktelser innen 2025, ifølge et lekket brev. Sunak behandlet ikke Wallaces brev som noen formell forespørsel om ytterligere forsvarsutgifter.»

Dette fikk Tobias Ellwood, styreleder for Parlamentets spesialkomité for forsvaret, og en av Johnsons viktigste Tory-kritikere fra høyre, til å intervenere på avisas sider. Sist fredag, bare dager etter at Johnson kunngjorde de ekstra £ 300 millionene for Ukrainas krigsutgifter, og før Sunak kunngjorde den ekstra £ 1 milliarden, sa Ellwood til Times: «Det burde ikke kreve et notat fra forsvarsdepartementet for å sette pris på hvordan europeisk sikkerhet nå forverres... De vidtrekkende kuttene som er gjort i antallet av våre tropper, så vel som for våre stridsvogner, kampvogner, skip og fly, må reverseres dersom vi skal spille noen seriøs rolle i å styrke NATOs østlige flanke.»

Ellwood, sammen med Wallace og andre ledende Tory-figurer nært tilknyttet militærets toppledelse, har forlangt at Johnson øker forsvarsutleggene fra dagens 2 prosent av BNP, opp til 3 prosent.

Wallace’ og Elwoods intervensjoner var et knapt tilslørt bud på Johnsons post som statsminister, dersom han skulle bli tvunget til å trekke seg før Toryene holder partikonferanse i oktober. Utenriksminister Liz Truss, en annen lederkandidat, erklærte at målet på 2 prosent av BNP burde være et «gulv, ikke et tak».

Disse bekymringene deles gjennomgående på tvers av hele styringseliten. Et reportasjeteam fra Financial Times spurte i mars: «Må nå Storbritannia endre sin forsvarsstrategi, etter Ukraina-krigen?» De bemerket: «Hæren er satt til å miste hele sin flåte av mer enn 700 Warrior-infanteri-kampkjøretøy tidligere enn planlagt, og en tredjedel av sine hovedstridsvogner Challenger II. Operativt sett er britiske landstyrker nå på deres laveste nivå siden 1700-tallet, med bare 72 500 regulære soldater.»

Times rapporterte: «Johnson sies å ha snakket gjentatte ganger til Wallace om brevet, og har hevdet det er feil tidspunkt til å øke forsvarsutgiftene. Han framhevet det faktum at MoD hadde mottatt et vesentlig oppgjør under budsjettgjennomgangen fem måneder tidligere.»

Sunak har allerede overlevert £ 24 milliarder over fire år i ekstra militærutlegg, den største økningen fra noen regjering siden slutten av den kalde krigen. Johnson er også forpliktet til å bygge fire nye ubåter for å føre Storbritannias atomvåpen, til en pris av £ 31 milliarder.

Da Sunak kunngjorde hans vår-uttalelse uten nye militære utgifter var det midt blant spekulasjoner om at han hadde så mye som £ 10 milliarder i bakhånd, som ble klargjort for militæret. WSWS bemerket: «Med selskapsmedia og pensjonerte seniorfigurer i de væpnede styrkene som forlanger en raskt utvidet militærstyrke er den eneste konklusjonen som kan trekkes at Toryene forbereder seg på en seismisk økning av penger brukt på forberedelser til krig med Russland i Europa, i den umiddelbare framtid.» Denne vurderingen er nå bekreftet.

De innen regjeringskretser som insisterer på at militarisme og krig må prioriteres, finner deres fremste allierte i Labour Party. Sir Keir Starmers MP-er, fra partiet som fremmer seg selv som «NATO-partiet», står i allianse med Toryene som ett samlet krigsparti. I forrige uke sa Labours skyggeforsvarsminister John Healey til nyhetsnettstedet i: «Da [Labour-MP] David Lammy og jeg dro til Kiev, i forkant av den russiske invasjonen, var vi i stand til å si at det er en forent britisk støtte og solidaritet for dere, konfrontert med denne oppbyggingen av russisk aggresjon.»

** image 3; caption: John Healey, Labours skyggeforsvarsminister, sa til tankesmia RUSI i mars: «Labours støtte til kjernefysisk avskrekking er ikke til vurdering. Saken er avgjort. Fra Kinnock til Corbyn – med Blair, Brown og Miliband i mellom – dette har vært, og vil forbli Labour-politikk.» [Kilde: John Healey-Facebook]

Nettstede i skrev at Healey «oppfordrer til en rask revidering av IR [regjeringenes forsvars- og utenrikspolitiske retningslinjer, samlet kjent som Integrated Review], publisert så nylig som i fjor». IR kommer nå i veien for Russlands nederlag, sa Healey: «Dokumentet var ment å være trussel-ledet, men nevnte ikke noe om Taliban som tok over i Afghanistan, eller den russiske trusselen mot Ukraina. Dokumentet overså stort sett Europa. Og det ble revet med av seg selv, med Boris Johnson som utbasunerte denne dreiningen til regionen Det indiske hav-Stillehavet.»

«Det er vel og bra å sende et nytt hangarskip [engelsk tekst] på en mellomårstur til Stillehavet. Men dets egentlige oppgave må være i Atlanterhavet og i Middelhavet. Skipet er marginalt for enhver maktbalanse i regionen Det indiske hav-Stillehavet, mens det derimot i Atlanterhavet, i Arktis, hva angår den nordeuropeiske sikkerheten, der er det essensielt,» sa Healey.

Han skrøyt av Tony Blairs Labour-regjering: «Etter Twin Towers [9/11] leverte vi den største vedvarende økningen av forsvarsutlegg på to tiår. [Ukraina-invasjonen] krever denne typen reaksjon fra regjeringen. Dersom de er beredt til å gjøre det, da vil de ha vår støtte.»

Nettstedet i kommenterte: «Labour skriver nå også til regjeringen, i det som utgjør en blankosjekk på politisk støtte for nye forsvarsutegg, dersom budsjettgjennomgangen han ønsker å ha fullført innen juli skulle identifisere behov for det.»