Den nederlandske harpefestivalen 2022, som nylig ble arrangert i byen Utrecht, den 7. og 8. mai, bøyde seg og ga etter for den giftige kampanjen mot alt russisk og alle russere, og «utsatte» den sveitsisk-russiske virtuosharpisten Alexander Boldatsjevs programmerte opptreden.

Festivalen Dutch Harp Festival (DHF) er et event som arrangeres annethvert år, og representerer det en arrangør hevder er «den mest ambisiøst kreative og mangfoldige programmeringen» av alle festivaler fokusert på dette instrumentet. I en offentlig uttalelse utstedt i siste øyeblikk angående Boldatsjev-situasjonen, innleder festivalens offisielle representanter storslått med å proklamere at

«Den nederlandske harpefestivalen har alltid hatt som mål å være en feiring av artister og musikk. Vi tror på musikkens kraft til å bringe mennesker sammen og overskride grenser og skillelinjer.»

Festivalfunsjonærene fortsetter deretter med å demonstrere hva de konkret mener ved å «bringe mennesker sammen og overskride grenser og skillelinjer»: Kapitulere, ved det første tegn på «trøbbel», for det uopphørlige antirussiske propagandabombardementet.

De går videre til å forklare at «selv om vi har forsøkt å være følsomme for krigsrealitetene i Ukraina, har vi kanskje ikke vært følsomme nok.» DHF-uttalelsen vedgår at den russisk-fødte Boldatsjev «nylig har opptrådt på ei rekke veldedighetskonserter for bistand til denne krigens ofre, i tillegg til å legge ut daglige Instagram-innlegg med musikk satt til ukrainske dikt», og bemerker at den berømte og feirede harpevirtuosen var programmert for «å opptre på vår festival med en søndagettermiddagskonsert [den 8. mai].»

Det nederlandske festivalarrangøren hadde imidlertid også invitert den ukrainske sangeren Maryna Krut, som også spiller bandura [et plukket strengeinstrument fra folkemusikkens verden], som en prominent gjest. Festivaluttalelsen sier at hun reiste «fra Kiev til Nederland for ei uke siden, mens hjemme i Ukraina slåss hennes kjære, bokstavelig talt, ved fronten. Gitt disse omstendighetene viser det seg å bli for stressende for henne på nåværende tidspunkt å skulle dele festivalen med en russisk artist, til tross for hans støtte til den ukrainske saken.»

Tvunget til å velge mellom å opprettholde prinsipper eller gi etter for ukrainsk nasjonalisme, og det offisielle nederlandske, europeiske og amerikanske krigshysteriet, valgte festivalen det sistnevnte.

Festivalrepresentantene forsøkte å gjøre gode miner til slett spill, der de forsikret at de hadde «diskutert denne situasjonen med Alexander Boldatsjev, og han har vært veldig elskverdig og imøtekommende og gått med på å utsette hans bidrag til den neste festivalen». Hvor mye av et reelt valg hadde han i sakens anledning?

Boldatsjev (født 1990) er en komponist, lærer og internasjonalt prominent musiker. Han har mottatt priser og utmerkelser for sin musikk i USA, Japan, Storbritannia, Sveits, Italia, Bulgaria, Frankrike, Belgia og Russland. Han er også en gjestesolist ved Bolshoi Teatret i Moskva og en offisiell artist for Salvi Harps, den italienske produsenten av konsertharper.

BS Artist Management, Boldatsjevs tidligere agenter, forklarer på deres hjemmeside at «Alexander ble født i St. Petersburg, i familien til Irina Sharapova, en professor ved St. Petersburg-konservatoriet, og filosof-futuristen Alexander Boldatsjev. Han begynte å studere piano i en alder av fire, og allerede i en alder av fem opptrådte han … med de første soloharpestykkene.» Etter opptak på det spesielle musikk-lyceumet ved St. Petersburg-konservatoriet i harpe og komposisjon, i en alder av syv år, begynte Boldatsjev hans internasjonale karriere i en alder av åtte, med en framføring av Händels Harpe-konsert sammen med Litauens Statsorkester.

Nettstedet fortsetter: « Alexanders viktigste komposisjonsaktivitet er konsentrert om en utvidelse av harperepertoaret med hans egne verk, og med transposisjoner for harpe, noen av dem (Fantasien ‘Scheherazade’ om den symfoniske suiten [til] Rimsky-Korsakov, arrangementet av ‘The First Suite’ av Rachmaninov for harpe og piano) er blant de mest virtuose eksemplene på harpens musikklitteratur i verden.»

Boldatsjev, får vi vite, opprettholder en «veldig intens konsertaktivitet, etter å ha hatt solo-turnéer og holdt mesterklasser i mer enn 45 land på 5 kontinenter, der han har opptrådt med mange orkestre og forskjellige musikere i kammerensembler.»

Beslutningen fra Dutch Harp Festival innebærer ikke bare mishandlingen av en musiker av verdensklasse. Den foruroligende antirussiske sjåvinismen som arrangementet ga etter for er mer generelt innrettet mot å forurense den politiske og kulturelle atmosfæren, og berede grunnen for virkelig uhyrlige forbrytelser fra USAs og NATO-maktenes side. Etter å ha innpodet i offentligheten forestillingen at russere er hinsides – eller under – sivilisasjon, nesten undermenneskelige, håper amerikanske og europeiske styringseliter at deres befolkninger skal bli tilvendt og kyniske for massive antall døde russiske mennesker («De får som fortjent!» ) i enhver potensiell konflikt.

Slike reaksjonære beslutninger må fordømmes og reverseres.

Alexander Boldatsjev var nådig nok til å besørge oss følgende uttalelse:

«Jeg har opptrådt på scenen og skrevet musikk i 27 år. Mine første utenlandsreiser fant sted i 1997, da det var ganske vanskelig og tungvint, men russiske musikere ble ansett med stor interesse.»

«Så etterhvert, mer og mer, møtte jeg russere i alle hjørner av planeten, hvor jeg reiste for å holde konserter. Orkestre, festivaler, konkurranser – nesten ingen arrangementer kunne gjennomføres uten russiske artister. Krigen i Ukraina stilte samfunnet foran et annet moralsk valg, og som vanlig, fjernsynspropagandaen vant over logikken.»

«Den offentlige opinion er en farlig sak. Den må kunne endre politikere, men ikke ekskommunisere aktører; den må kunne opprettholde felles verdier, men ikke fjerne musikere fra scenen; den må kunne garantere likestilling mellom kjønn og nasjonaliteter, men ikke oppildne til de neste arnesteder for hat og nasjonalisme.»

«Arrangørene for festivalen i Nederland ringte meg et par dager før jeg skulle spille. De fortalte meg om problemet: Den ukrainske sangeren ønsket ikke å opptre på samme festival med den russiske musikeren, og hun rettferdiggjorde seg på grunnlag av en intern konflikt, og av bekymringer for slektninger som nå slåss på krigsfrontene.»

«Da jeg har vennskapelige relasjoner med festivalen og velger kulturell solidaritet som min sentrale ideologi, spesielt i den nåværende situasjonen, tillot jeg etter lange forhandlinger, at min deltakelse ble utsatt til 2024. Alt er vakkert, dekorert, og alle er tilfredse. Festivalen glitrer av samhold; jeg er en ridder i skinnende rustning, som viker for ei kvinne ...»

«Vi kan ikke klandre festivalen for denne spesielle saken, fordi media og sosialt press ikke ga dem noe spillerom for å kunne ta det ‘riktige, humanistiske’ valget uten å tape deres omdømme på en katastrofal måte. Det var en enorm personlig tragedie for organisasjonskomitéen. Men det er bare enda mer dystert.»

«For øyeblikket – dette er den sjette slike saken siden krigen startet.»

«Og det jeg lurer på er: Hvor langt vil vi gå?»

«Dersom jeg skulle si jeg ikke vil spille på samme festival der en svart mann også opptrer, da ville min karriere vært over før jeg fikk fullført frasen. Og ingen ville bry seg om mine erfaringer og psykologiske traumer, fordi vi har lært at hudfarge ikke innvirker på sjelens farge. Derfor, alle mennesker har rett til en upartisk formening og den sosial presumsjonen om uskyldighet.»

«Hvorfor, som det russiske uttrykket sier, tråkke på den samme riva igjen og igjen? Krig, grusomhet, hat, hevn – er den vanlige underholdningen for folk, og det synes meg, at de ikke lenger skiller mellom en Hollywood-blockbuster og hvor folks virkelige liv er. Gårsdagens ‘Maria Teresa’ vil bite inn i hjertet til ‘folkets fiende’. Men hvem erklærte at det er slik?»

«Jeg opprettet fellesskapet LYUD: Kultursolidaritet, for å forene mennesker med de verdiene viẎ for tiden mister. Verdi er handling, ikke ord. Solidaritet er ødeleggelse av stereotypiene innen en selv, et forsøk på å forstå og ønske velkommen, ta et steg i retning av et annet menneske, en annen kultur, og bringe hele verden litt nærmere.»

«Vårt Kultursolidaritet-fellesskap har opprettet et musikkakademi for flyktningebarn, og har holdt flere veldedighetskonserter for å bistå Ukraina, og har organisert sosialt samlende prosjekter, møter, samlingsstevner.»

«Som en russer ønsker jeg samlet støtte for å redde landene jeg anser meg selv som hjemmehørende i. Som sveitser ønsker jeg ikke noen ekstrem nasjonalisme i Europa. Som kosmopolitt er jeg redd for at avgrunnen mellom klasser, landenes strukturer, og sunn fornuft og stereotypier ikke lenger kan lukkes av noen slags kultur eller solidaritet. Vanligvis, i slike øyeblikk, går menneskeheten gjennom en global renselsesprosess. Men det kan være skremmende.»

«Jeg håper at kunnskapsrike mennesker vil kunne gi råd, både til meg og til oss alle.»