Denne artikkelen ble først lagt ut på Twitter.
New York Times’ redaksjonelle lederartikkel med tittelen «Krigen i Ukraina blir komplisert, og Amerika er ikke beredt» indikerer seriøse splittelser innen styringsklassen, og mellom Det hvite hus og etterretningsagenturene, over forløpet av NATOs krig mot Russland. Times uttrykker bekymringer for krigens «ekstraordinære kostnader og seriøse farer,» og hevder «det er mange spørsmål president Biden fortsatt må svare på overfor den amerikanske offentligheten, hva angår USAs videre involvering i denne konflikten.»
Avisa har de tre siste månedene oppildnet til krig og antiRussland-hysteri. Men den skriver nå at det ikke er «i USAs beste interesse å kaste seg ut i en fullskala krig med Russland, selv om en forhandlet fred ville bety at Ukraina har noen vanskelige beslutninger å treffe». Times’ budskap til det ukrainske regimet er dystert: «Skulle konflikten føre til reelle forhandlinger vil det være ukrainske ledere som må ta de smertelige territorielle beslutningene som ethvert kompromiss vil medføre.»
Lederartikkelen fortsetter: «Mr. Biden må også gjøre det klart for president Volodymyr Zelenskyj og hans folk at det er ei grense for hvor langt USA og NATO vil gå i å konfrontere Russland, og grenser for de våpen, penger og den politiske støtten de kan få samlet. Det er imperativt at den ukrainske regjeringens beslutninger må baseres på en realistisk evaluering av dens midler, og hvor mye mer ødeleggelse Ukraina kan bære.»
Til slutt, i det som helt klart er en oppfordring til Biden om å revurdere hans umiddelbare målsetninger, skriver Times: «Utfordringen nå er å riste av seg euforien, stoppe håningen og fokusere på å definere og fullføre oppdraget.»
Hva har ført til dette åpenbare skiftet? Det er flere faktorer som spiller inn. For det første ser det ut til at nederlaget i Mariupol er av langt større militær betydning enn hva Biden-administrasjonen har erkjent, og det har heldt kaldt vann på forhåpninger om en ukrainsk seier.
For det andre, de katastrofale internasjonale og innenlandske økonomiske konsekvensene av krigen kommer stadig tydeligere fram i dagen. Inflasjonen spinner ut av kontroll, finansmarkedene blir hardt rammet, og en vesentlig resesjon ser ut til å være uunngåelig.
For det tredje, og aller viktigst, den sosiale og økonomiske krisen som er akselerert av krigen, gir næring til veksten av klassekamp. Times erkjenner dette der avisa skriver at «folkelig støtte til en krig langt fra amerikanske kyster vil ikke fortsette i det uendelige».
Men, til tross for styringsklassens interne splittelser som kommer til uttrykk i Times’ lederartikkel, Biden-administrasjonen vil ikke være i stand til ganske enkelt å reversere kursen og flette seg ut av den politiske krisen den iverksatte ved å provosere fram den russiske invasjonen.
Beslutningen om å provosere fram en militær konflikt var ikke bare et feiltak. Den oppsto fra amerikansk imperialismes 30-år-lange jakt på globalt hegemoni. Forfølgelsen av dette målet vil ikke bli avsluttet annet enn med utviklingen av en massiv bevegelse mot krig og for sosialisme, ledet av arbeiderklassen.