USAs president Joe Biden kunngjorde onsdag at Washington skal levere den ukrainske hæren avanserte missilsystemer med lengre rekkevidde, av typen HIMARS (High Mobility Artillery Rocket System), som del av militærbistand for ytterligere $ 700 millioner, som Det hvite hus annonserte 31. mai. Denne siste transjen bringer den totale direkte militærbistanden forpliktet av Biden-administrasjonen siden begynnelsen av krigen, for tre måneder siden, til $ 4,6 milliarder.
Timer etter denne kunngjøringen fra Washington rapporterte Politico at den britiske statsministeren Boris Johnson og Biden onsdag morgen hadde snakket om overføringen av det USA-produserte multiple-rakettutskytingssystemet M270 Multiple Launch Rocket Systems (MLRS). Storbritannias utenriksminister Liz Truss og USAs utenriksminister Antony Blinken skulle diskutere ytterligere detaljer om leveransene torsdag morgen.
Av alle imperialistprovokasjonene mot Russland de siste månedene, i deres stedfortrederkrig i Ukraina, er USAs og NATOs levering av langdistanse-missilsystemer av de aller mest faretruende.
Både HIMARS og MLRS er avanserte langdistanse-missilsystemer som, avhengig av anvendt ammunisjon, kan skyte ut raketter med så lang rekkevidde som 300 kilometer til målet. Ifølge CNN blir begge «avfyrt fra et mobilt kjøretøy mot landbaserte mål, som ville tillate ukrainerne lettere å angripe mål inne i Russland».
Hva angår ammunisjonstyper skal USA levere raketter for det styrte multiple-rakettutskytingssystemet som kan ramme mål 80 kilometer unna. I en gjestekronikk skrevet for New York Times sa Biden at disse missilene «vil gjøre dem [den ukrainske hæren] i stand til mer presist å treffe nøkkelmål på slagmarka i Ukraina».
Leveringen av disse avanserte missilsystemene er helt klart ment å skulle flytte styrkebalansen i den imperialistiske stedfortrederkrigen i Ukraina mot Russland, tilbake i Ukrainas NATO-støttede militærs favør.
Til forskjell fra krigens første fase, da Ukrainas militære og paramilitære tropper kunne trekke ned russiske styrker i blodig urban krigføring, utkjempes nå krigen nesten utelukkende i Øst-Ukraina, og artilleri spiller en langt større rolle, som gir Russland en fordel.
Russland har de siste ukene gjort betydelige framskritt, etter en ydmykende første fase av krigen med vesentlige militære tap. Den strategiske havnebyen Mariupol er nå under russisk kontroll, som gjør at Kreml kan danne ei landbru mellom Krim-halvøya i Svartehavet og territoriene rundt Donetsk og Lugansk, som siden 2014 har vært holdt av pro-russiske separatister. Russiske styrker synes også å være i ferd med å overta den strategiske byen Severodonetsk (eller Sievierodonetsk).
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj erkjente i forrige uke at hans hær tapte «mellom 60 og 100» mann hver dag i krigen i Donbass, med 500 på daglig basis såret. Mange anslår ukrainske tap til å være enda høyere.
Framfor alt reiser imidlertid HIMARS- og MLRS-leveransene direkte utsikter til at Ukraina kan skyte raketter langt inn på russisk territorium. Ledende russiske embetsrepresentanter har advart kraftig om den potensielle eskaleringen av krigen, og dens utvidelse til utenfor grensene av både Ukraina og Russland.
Russlands utenriksminister Sergei Lavrov uttalte i forrige uke, i en kommentar til de første rapportene om de forestående leveransene av disse systemene: «Vi har advart Vesten på den mest alvorlige måten at de, essensielt sett, allerede fører en stedfortrederkrig mot Den russiske føderasjonen med ukrainske nynazisters hender, kropper og hjerner, men at dette [slike leveranser] vil utgjøre det mest alvorlige skrittet i retning av en uakseptabel eskalering.»
Dmitrij Medvedev, toppsjef for Det russiske sikkerhetsrådet og en av Moskvas mest krigerske politikere, advarte den 30. mai for at skulle russiske byer bli angrepet, da ville Russlands væpnede styrker utføre angrep på beslutningssentre ansvarlige for å koordinere disse angrepene, og han bemerket at «noen av dem er i det hele tatt ikke i Kiev».
Det hvite hus kunngjorde det ekstraordinært provoserende trekket med den tomme forsikringen at USA «bare» ville levere ammunisjon som kan ramme mål 80 kilometer unna, og at den ukrainske regjeringen hadde gitt sine «forsikringer» om at den ikke ville angripe mål inne i Russland.
Dette er et narrespill. Ammunisjonsleveranser kan når som helst endres. Faktisk, i løpet av de to siste månedene, der Washington har besørget militærbistand til Ukraina for mer enn $ 54 milliarder, har de revidert, gang på gang, det som tidligere var blitt proklamert å være «uakseptabelt».
Selv før Washington i mai banket gjennom et bistandsbudsjett for Ukraina på $ 40 milliarder, hadde USA forpliktet mer enn 90 stykk 155-mm-haubitsere og mer enn 200 000 stykk 155-mm-artillerirunder; 1 400 stykk Stinger-luftvernsystemer; mer enn 5 500 stykk Javelin antipanser-systemer, og mer enn 14 000 stykk andre antipanser-systemer. USA har siden begynt å levere Ukraina Harpoon-antiskip-missiler via Danmark, samt M109 Paladin pansrede selvdrevne haubitsere, de samme antiskip-missilene og mobile artillerisystemene som US Navy og US Army bruker.
Nå kan amerikanske våpenprodusenter se fram til våpenkontrakter på over $ 17 milliarder [engelsk tekst], bare fra krigslovproposisjonen fra mai, som tilgjengeliggjorde $ 40 milliarder.
Og forsikringene fra regjeringen til Ukrainas Volodymyr Zelenskyj, som paraderer nynazister fra Azov-bataljonen som «helter» og «Ukrainas beste forsvarere», er verdiløst.
Zelenskyj hevdet i et intervju tirsdag kveld: «Vi planlegger ikke å angripe Russland. Vi slåss ikke på deres territorium. Vi har krigen på vårt territorium.»
Det har faktisk allerede fra ukrainsk side vært flere luftangrep mot mål på våpenlagre og fabrikker, samt landsbyer, inne i den russiske regionen Kursk. Dusinvis av russiske sivile er såret, og minst to er drept; mange innbyggere i grenseregionen har blitt omplassert. Det russiske forsvarsdepartementet har nylig økt sine utplasseringer av tropper og artilleri til Kursk oblast.
Ukrainske embetsrepresentanter har nektet verken å bekrefte eller avkrefte at Kiev sto bak disse angrepene, men selv nyhetskanaler som Wall Street Journal skriver nå åpent at Ukraina har utført angrep inne på russisk territorium.
En offisiell russisk embetsrepresentant, som snakket med den regjeringskontrollerte avisa Izvestiia, bemerket at USA ikke anerkjenner Krim som del av Russland, eller de såkalte folkerepublikkene
Donetsk og Lugansk som uavhengige, slik Kreml gjør. Angrep på disse territoriene med HIRMAS eller MLRS kan derfor rettferdiggjøres som legitime både av Kiev og Det hvite hus, men likevel provosere fram vesentlig gjengjeldelse fra Russland. Siden mars 2021 har «gjenerobringen» av både Donbass og Krim vært del av Ukrainas offisielle militærdoktrine.
I en løgnaktig gjestekronikk i New York Times hevdet Biden at USA ikke «søker en krig mellom NATO og Russland» og ikke «ønsker å forlenge krigen bare for å påføre Russland smerte». Den amerikanske presidenten må ta sine lesere for tullinger.
Russlands invasjon av Ukraina ble ikke bare bevisst framprovosert over mange år. Hvert skritt USA har tatt siden begynnelsen av sin stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina har vært innrettet på å eskalere og utvide konflikten.
Mens Det hvite hus og deres underordnede medier jobber på overtid for å tåkelegge for offentligheten de farlige implikasjonene av disse hensynsløse politiske orienteringene, og benekter eller bagatelliserer faren for nukleær eskalering, har Wall Street Journal nå avslørt at det «har vært en serie presserende hastemøter i administrasjonen, for å kartlegge hvordan Mr. Biden må respondere skulle Russland utfører en nukleær detonasjon i Ukraina, eller rundt Svartehavet. Offisielle embetsfunksjonærer vil ikke diskutere de graderte resultatene av disse skrivebordsøvelsene.»