Storbritannias høyreorienterte presse har fornyet deres heksejakt på transportarbeiderfagforeningen Rail, Maritime and Transport Union (RMT), og erklærer at dens offisielle representanter opptrer som Russlands president Vladimir Putins «nyttige idioter», der de «planlegger en sommer med kaos på våre jernbaner».

Etter at nesten 40 000 jernbanearbeidere i forrige uke stemte for autorisering av en nasjonal streik er medienes heksejakt et forebyggende angrep. Formålet er å berettige statlig undertrykking av jernbanearbeiderne og å portrettere enhver nasjonal jernbanestreik som et forræderi. AntiRussland-krigshysteriet blir presset inn i tjeneste for å styrke Johnson-regjeringens planer om å forby streiker på jernbanene, med mindre «minimumsservice»-nivåer er oppfylt.

Den foruroligende kampanjen, anført av Rupert Murdoch’s aviser Times, Sun og Daily Mail, forsøker å stemple titusenvis av jernbanearbeideres streiker som russiske agenters hjernespinn. RMT beskrives som en «ekstremistisk fagforening» styrt av en «ytrevenstre klikk» som «støtter Putins morderiske krigseventyr i Ukraina».

Denne pressekampanjen er basert på et berg av løgner.

Times’ bidrag var en artikkel med overskriften «RMT-jernbanemenn stiller opp for Kreml». Den navnga de offisielle RMT-representantene Brendan Kelly, Steve Skelly, Eddie Dempsey og Alex Gordon, sammen med den tidligere representanten Steve Hedley, og beskyldte dem for å sprute ut «Kreml-propaganda».

Times-reporterne Ben Ellery og Charlie Parker presenterte deres angrep på Kelly (en regional RMT-organiserer), basert på et podcast-intervju han gjorde med Bristol Cable den 24. mars.

Times framstiller Kelly som ei russisk nikkedukke for å ha «gjentatte Kreml-påstander om at den ukrainske regjeringen er alliert med fasciststyrker». De refererer Kellys uttalelse om at «noen på venstresiden har drevet kampanje på denne saken … ikke nødvendigvis i Putins favør, men [mot] bruken av fasciststyrker mot befolkningen».

Kelly sa i mars til Bristol Cables’ Neil Maggs: «Den ukrainske regjeringen er ikke fascistisk, men det den har gjort er å slippe løs, eller vært beredt til å slippe løs noen av disse fascistgruppene, for å bli innlemmet inn i statens styrker.»

Kellys uttalelser vakte apopleksi hos Times fordi de motsier kryssilden av løgner og propaganda fra NATO, USA og Storbritannia, som har blitt brukt for å rettferdiggjøre den største militære intervensjonen i Europa siden den andre verdenskrigen. Bak deres fromme påstander om å «forsvare ukrainsk suverenitet» har USA og landets NATO-allierte besørget politisk, finansiell og militær støtte til et nettverk av fascistorganisasjoner som tjener som sjokktropper i Ukraina, der de legger grunnlaget for krig mot Russland og for et regimeskifte der.

Azov-bataljonen ble grunnlagt i mai 2014 av Andriy Parubiyj, medgründer av nynazistpartiet Svoboda. Azovs kommandør er Andriy Biletskyj, som har svoret å «lede verdens hvite raser i et siste korstog ... mot de semittledede Untermenschen» [‘... semittledede undermennesker’]. Azov-bataljonens uniformer bærer nazistenes Wolfsangel-insignier som ble anvendt av Nazi-Tysklands Wehrmacht og SS-enheter som utførte genocid mot ukrainske og polske jøder under Hitlers utslettingskrig mot Sovjetunionen.

Times har en historikk for å hvitvaske denne organisasjonen av fascistbøller. Sist mandag serverte avisa den følgende ekstraordinære overskriften: «Azov-bataljonen dropper nynazistsymbol utnyttet av russiske propagandister». Rapporten bemerker troskyldigst at nazi-insigniene, «brukt av bataljonen siden 2014», har blitt erstattet fordi «de bidro til å opprettholde russisk propaganda om at Ukraina er i grepet av høyreekstrem nasjonalisme»!

Det å få skjult fascistavstammingen til deres ukrainske allierte har vært en topp-prioritet for USA og Storbritannia, der de har satt himmel og jord i bevegelse for å framstille deres militaristherjinger som en «krig for demokrati». Tidlig i mars stengte Storbritannia, USA og EU-maktene ned den russiske statskringkasteren RT, mens YouTube har forbudt videoinnhold fra separatistgrupper i Donetsk- og Luhansk-regionene, hjemstavn til et flertall av Ukrainas russisktalende befolkning, som i 2014 stemte for å løsrive seg fra Ukraina. YouTubes utrenskingsoperasjon fjernet 70 000 videoer og 9 000 kanaler.

Times’ forsøk på å portrettere Kelly som Putins nikkedukke blir motsagt i deres egen artikkel, der avisas journalister innrømmer at «Kelly beskrev Russland som en ‘gangsterkapitaliststat drevet av Putin’, og sa han ikke var noen tilhenger av den russiske invasjonen».

Slike klare uttalelser er ikke nok for Storbritannias antiRussland-Torquemadas. På spørsmål fra Maggs om han støttet NATO eller Russland i den nåværende krigen, svarte Kelly: «Det å hanskes med Putin er det russiske folkets rolle og ansvar.» Times er opprørt over dette forslaget, og over Kellys kritikk av NATO for å «sette våpen på deres [Russlands] grenser» og for å si at NATOs ledere «måtte være inneforstått med den risikable verden de skapte ved å gjøre det».

For å svare Kelly refererer Times til James Nixey, direktør for Russland-Eurasia-programmet ved Chatham House, Storbritannias ledende utenrikspolitiske tankesmie. Han responderer: «Det er så patetisk og grotesk at jeg bare ikke vet hvor jeg skal begynne. Siden det ikke er en fornuftig kommentar, har jeg ikke noe fornuftig svar.»

Dr. Ben Noble, førsteamanuensis i russisk politikk ved University College London, står seg ikke bedre, og tilbyr: «Det kan godt være at Kreml bruker disse menneskene som ‘nyttige idioter’, det vil si som uvitende propagandakanaler.» Som med Nixey, tilbys det ikke et eneste faktum som kan tilbakevise det som er en åpen hemmelighet: At Storbritannia og landets NATO-allierte kurtiserer nynazister.

Det å framstille fascister som frihetsforkjempere fordrer at historien omskrives. Forbrytelsene begått av Azov-bataljonens fascistforfedre, slike som Organisasjonen av ukrainske nasjonalister (OUN), må undertrykkes. Mens minnet om nazismens 27 millioner sovjetiske ofre må utslettes.

Daily Mail satte på denne måten 27. mai i gang et angrep på tidligere RMT-leder Steve Hedley.

Under headingen «AVSLØRT: Bossene for Storbritannias mest ekstreme fagforening, og deres rabiate sympatier for den russiske diktatoren Vladimir Putin», beskriver reporteren Guy Adams ei streikevakt på Londons Undergrunnsbane, «bare fire dager etter Russlands invasjon av Ukraina ...».

«... og det mest uvanlige med RMT-bossen som opererer den, finner man på regnfrakken hans. Ikke langt fra RMT-armbåndet og et par sosialistiske nål-merker er Hedley iført et slående svart-oransje bånd. For de som vet det, som vil kunne inkludere alle som følger sovjetisk eller baltisk politikk, det er ei St. George-sløyfe.»

Adams forklarer at sløyfa «er forbudt i Ukraina og i flere baltiske stater, hvor den blir ansett som et stygt symbol på russisk militæraggresjon». Han siterer den kanadiske «analytikeren» Michael MacKay, (medlem av Den Ukrainsk-Canadiske Kongressen (UCC), med en historie og aktiviteter WSWS har avslørt inngående), som beskriver sløyfa som «et antiukrainsk hatsymbol ... like dypt krenkende som hakekorset».

MacKays uttalelse er obskøn. I kontekst av den andre verdenskrigen ble St. George-sløyfa presentert på medaljer tildelt sovjetiske militærveteraner som bidro til å beseire nazismen. Hitlers utryddingskrig mot Sovjetunionen var innrettet på ødeleggelsen av «jøde-bolsjevismen», dvs. den fysiske ødeleggelsen av marxismen og den europeiske jødedommen. Hitler forsøkte å underlegge seg Sovjetunionen og forvandle landets territorier til kolonier av Det tredje rike. Sentralt i dette perspektivet var nazistens «Endlösung», som førte til drap på seks millioner jøder i Holocaust.

Det å sammenligne St. George-sløyfa med hakekorset er historisk revisjonisme, innrettet på å rehabilitere fascismen. Men sammenligningen høver for ei avis kjent av britiske arbeidere på 1930-tallet som Daily Heil på grunn av dens støtte til nazismen og sir Oswald Mosley’s svartskjorter.

Socialist Equality Party, den britiske seksjonen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI), har fundamentale meningsforskjeller med RMTs ledelse over krigen i Ukraina. Mange av fagforeningens ledere er tidligere eller nåværende medlemmer av det stalinistiske Kommunistpartiet i Storbritannia, og de gjenspeiler partiets nasjonalistiske politikk. Dempsey, for eksempel, fant å ville støtte pro-Russland-separatistledere som Aleksey Mozgovoyj, grunnleggeren av Prizrak-brigaden. Mozgovoyj, som ble drept i et bakhold langs motorveien i 2015, pleide forbindelser med ledende russiske opposisjonspolitikere, deriblant Sergey Mironov, tidligere leder av det øvre kammer av det russiske parlamentet, Duma-en, og grunnlegger av det nasjonalistiske partiet Russisk Parti for Livet.

Til tross for våre uoverstigelige meningsforskjeller med RMT, forsvarer vi utvetydig fagforeningen mot Storbritannias høyreorienterte presse. Den britiske styringsklassen, opp til halsen i skitne intriger i Ukraina – og fortsatt med mer enn én million irakeres og afghaneres blod på hendene – er ikke i noen posisjon til å forelese om politisk moral. Det er et mål på det britiske demokratiets forråtnelse at angrepene på Storbritannias største jernbanefagforening baseres på et forsvar av ukrainske fascister, de politiske arvingene til Stepan Bandera, Andriy Melnyk og andre av Hitlers kriminelle medskyldige.

Vårt forsvar av RMT ettergir imidlertid ikke noe terreng til organisasjonens påstander om å representere en militant og venstreorientert opposisjon for jernbanearbeidere. RMT kan ikke betros verken forsvar av jernbanearbeidernes jobber og betingelser, eller å skulle føre en kamp mot krig. Til dét trengs det et uavhengig klasseprogram, forankret i et sosialistisk og internasjonalistisk perspektiv.

Det betyr å avvise all støtte til NATO-intervensjonen i Ukraina, og motsette seg Storbritannias rolle som angrepsbikkje i en stedfortrederkrig mot Russland, som truer en tredje verdenskrig. Arbeiderklassen må opponere mot Russlands invasjon av Ukraina, som har tilrettelagt for NATOs krigsplaner ved å besørge den lenge ettertraktede triggeren for intervensjon mens den driver en kile mellom den russiske og ukrainske arbeiderklassen. Den eneste levedyktige strategien for å motarbeide krigen er en strategi basert på enhet mellom den russiske, ukrainske og internasjonale arbeiderklassen, i kampen mot kapitalisme.

Krig og klassekamp henger uløselig sammen. Storbritannia pøser våpen og militærstøtte for milliarder inn i Ukraina. Arbeiderklassen må betale regningen gjennom voldsomme innstramminger, inkludert sløyingen av det nasjonale helsevesenet (NHS), transport og infrastruktur, sosialomsorgen, det offentlig utdanningsvesenet og velferden. NATOs krigshissing mot Russland, inkludert påleggingen av sanksjoner, bygger også opp under en global inflasjonskrise, og kaster millioner ut i nød, fattigdom og sult.

Framfor alt frykter styringsklassen et utbrudd av klassekampen. Dens høyreorienterte presseangrep mot RMT er målrettet mot titusener av jernbanearbeidere som har signalisert at de er beredt til å slåss.

** image 3; caption: caption: Mick Lynch [WSWS Media]

RMTs generalsekretær Mick Lynch opptrådte søndag på Sky News. Med Johnson-regjeringen skaket av krise og mektige seksjoner av arbeiderklassen som trer ut i kamp, inkludert ved London Underground, Royal Mail og British Telecom, beskrev Lynch kampen ved jernbanene som en «defensiv arbeidstvist». Han fortalte Sophy Ridge at «de har plassert deres tanks på plena vår. Vi truer ikke dem, de truer våre folk.»

Lynch hentydet til Labour-statsminister Harold Wilson’s ord, som i 1969, da han var konfrontert med ei voksende bølge av streiker forlangte av fagforeningslederen Hugh Scanlon: «Få tanksene dine av plena mi». Mer enn et-halvt-århundre seinere har fagforeningene blitt korporatistiske partnere med arbeidsgiverne og staten. De byr i dag ingen slik trussel.

RMTs nasjonale eksekutivkomité kunngjorde tirsdag at de skrinlegger streiker og gjenopptar samtaler med Rail Industry Recovery Group (RIRG). Dette korporatistiske organet, som forener jernbanefagforeninger og arbeidsgivere, ble opprettet av Johnson-regjeringen under pandemien, med oppgave å utarbeide planer for det største angrepet på arbeidsplasser, vilkår og pensjoner på

flere tiår, som del av Toryenes Great British Railways-privatiseringsbonanza.

Storbritannias styringsklasse anvender NATOs krig i Ukraina som en rambukk, og forlanger nasjonal enhet mot klassekampen. Dette viser bare at kampen mot imperialistkrig i utlandet og forsvaret av arbeiderklassen på hjemmebane, er av ett og samme stykke. Denne kampen må føres i enhet med den internasjonale arbeiderklassen, i kampen for sosialisme.