Mick Lynch, generalsekretær for transportarbeiderfagforbundet RMT, som organiserer arbeidere på jernbaner, i sjøfarten og transportbransjen, bekreftet mandag ettermiddag at de nasjonale jernbanestreikene som involverer 50 000 arbeidere, vil finne sted som planlagt i dag, tirsdag, og på torsdag og lørdag. Han beklaget at fagforbundet ikke ble gitt «noe valg» fordi Conservative-regjeringen «aktivt hadde forhindret et forlik» å bli oppnådd med arbeidsgiverne. «Denne Tory-regjeringens døde hånd er over hele denne tvisten.»

Lynch skal visstnok først nå oppdage det som var åpenbart helt fra begynnelsen, at Toryene gjerne ser en streik og vil mobilisere statens fulle makt for å påføre jernbanearbeidere og hele arbeiderklassen et nederlag. Men der Toryene nå i flere uker har vært på krigsfot har imidlertid RMT, sentralorganisasjonen Trades Union Congress (TUC) og de andre fagforeningene ved enhver mulig anledning framlagt deres vilkår for en overgivelse. Det siste de ønsker er framveksten av ei bølge av klassekamp, av en skala ikke sett på flere tiår.

Times listet søndag kveld opp følgende lønnskrav: Public and Commercial Services Union [fagforbund for offentlig ansatte] som representerer 188 000 arbeidere med krav om10 prosent; [fagforbundene for lærere og skoleansatte] National Education Union, som representerer 500 000 og NASWUT som representerer 300 000, med krav fra 11 til 12 prosent; Unite [fagforbund for byggebransjen, produksjon, transport, logistikk], Unison [fagforbund for ansatte i offenlige tjenester] og GMB [fagforening uten bransjetilknytning] som representerer 1,4 millioner arbeidere ansatt av lokale myndigheter, med krav på 11 prosent; Royal College of Nursing [sykepleiernes fagforbund] som representerer 500 000 med krav om 16 prosent, og British Medical Association [legeforeningen] som representerer 160 000 med krav om 22 prosent for juniorleger.

Ikke ett av disse byråkratiene, som i fellesskap har presedert over et tiår med innstramminger og den verste lønnsstagnasjonen på århundrer, har til hensikt å slåss seriøst for disse lønnskravene. De har ennå ikke engang kalt deres medlemmer til avstemming for autoriserioing av aksjoner. Men de er tvunget til å uttale seg i slike formuleringer om lønnskrav på grunn av det overveldende sentimentet blant arbeidere for en kamp mot Johnson-regjeringen, for å få hevet lønningene for å oppveie for den verste levekostnadskrisen i manns minne.

Andre arbeidere som nå skal stemme over autorisering for streikeaksjoner inkluderer 40 000 BT-arbeidere, som er medlemmer av Communication Workers Union, og 100 000 arbeidere ved Royal Mail; 16 000 British Airways-arbeidere og 500 Heathrow-flyplassansatte som er kalt til avstemming av Unite; og forøvrig de fristløse streikene som nå føres av Arriva-bussarbeidere i Yorkshire og renovasjonsarbeidere i Coventry.

Simon Clarke, statssekretær i finansdepartementet, responderte med å angripe arbeidernes «urealistiske forventninger» og ba dem forberede seg på nedskjæringer. Regjeringen tilbyr offentlig sektor lønnshevinger fra 2 til 3 prosent. Inflasjonen er for tiden på 11,1 prosent, og stigende.

Over hele verden utkjempes den samme kampen. Det har vært ført generalstreiker i Hellas, Italia og Belgia. En nasjonal transportstreik mot privatiseringer fant sted i Italia sist fredag. Arbeidere ved Ryanair skal streike i Belgia og Portugal fra 24. til 26. juni, i Frankrike fra 25. til 26. juni, i Italia den 25. juni og i Spania fra 24. til 26. juni, den 30. juni og fra 1. til 2. juli.

** image 2; caption: Demonstranter roper ut slagord på deres protestmarsj under en 24-timers landsdekkende streik, her i det sentrale Athen, Hellas, onsdag 6. april 2022. [Foto: AP Photo/Thanassis Stavrakis]

De britiske jernbanestreikene er en vesentlig front i denne ekspanderende globale motoffensiven fra den internasjonale arbeiderklassen. For å vinne fram trenger jernbanearbeidere en klar forståelse av hvem de slåss mot, og hvem deres allierte er.

Johnsons Tory-regjering har til hensikt å tildele bølga av streiker som i år truer med å bryte ut et knusende førsteslag. Businessminister Kwasi Kwarteng har presentert planer, som skal framlegges i parlamentet denne uka og etter planen trer i kraft ved midten av juli, som tillater at personell fra utleiebyråer kan settes inn som streikebrytere for å erstatte streikende arbeidere. Regjeringen ønsker også å vedta lovverk som fastsetter obligatoriske minimumsnivåer for tjenestetilbud under pågående streiker.

Fagforeningene har gjentatte ganger advart regjeringen om at den risikerer å provosere fram en sosial eksplosjon som vil føre til at RMT og de andre ikke vil være i stand til å kontrollere oppsvinget i arbeiderklassen. De oppfordrer innstendig til en utdyping av deres korporatistiske partnerskap med regjeringen, for at den implementerer sine angrep på en mindre betent måte.

Dette er legemliggjort av RMTs lønnskrav på bare 7,1 prosent, fire poeng under dagens inflasjonsrate, berettiget med den falske begrunnelsen at det var inflasjonsraten da lønnsforhandlingene ble innledet i desember. Uansett når forhandlingene startet, arbeiderne må betale deres regninger til prisene som belastes i dag, og de har også å ta igjen for tap ved tidligere lønnsfrysinger.

På tilsvarende måte insisterer fagforbundene bare på at det ikke skal være noen tvungne oppsigelser, mens de understreker deres historikk for å godta tusenvis av såkalte frivillige overtalligheter – pålagt ved utbyttingen av eldre arbeideres desperasjon.

RMT gjorde det allerede klart at transportarbeiderfagforbundet var klar for det ene kompromisset etter det andre. Den 15. juni sendte Lynch et brev til transportminister Grant Shapps og finansminister Rishi Sunak og forespurte om samtaler «uten noen forutgående betingelser».

Hele målet av RMTs påstander om å representere et militant alternativ ble besørget av Lynch’ bestrebelser under en pressekonferanse mandag for politisk å rehabilitere sir Keir Starmer og Labour Party.

** image 3; caption: Partileder for det britiske Labour Party sir Keir Starmer holder hans hovedtale på den årlige partikonferansen i Brighton, England, onsdag 29. september 2021. [Foto: AP Photo/Alastair Grant]

Starmer og «hans team» må «surfe denne motstandsbølga» i arbeiderklassen. Han insisterte på at Labour er «mot at arbeidere blir utbyttet, og de er imot denne Tory-regjeringen».

For ei kolossal løgn! Bare 24 timer tidligere motsatte Starmer seg jernbanestreikene offentlig, som førte til at Lynch erklærte: «Om noen kunne fortelle meg hvor Labour er, ville jeg bli veldig glad for å få høre det.» Etter Lynch’ kyniske kuvending lekket PoliticsHome et brev henvendt til Labours medlemmer av partiets skyggekabinett, som instruerte dem: «Vi har robuste retningslinjer. Vi ønsker ikke at disse streikene finner sted, med den resulterende forstyrrelsen for offentligheten» og «for dette formålet, vennligst vær påminnet om at frontbenchers [dvs. partiets skyggeministre] inkludert deres nærmeste medarbeidere [parlamentariske privatsekretærer] ikke må innfinne seg på streikevaktene.»

Overlatt i hendene på fagforeningene og Labour Party vil streikene bli forrådt. Jernbanearbeidere og de millioner andre arbeidere som presser på for arbeidsaksjoner kan ikke gå inn i kamp under et lederskap som desperat søker å få overgitt seg. De må snarest danne deres egen strategi for seier, og sine egne ledende organisasjoner for å se den gjennomført.

Uttalelsen fra Socialist Equality Party (Storbritannia), «Den britiske jernbanestreiken: Mobiliser hele arbeiderklassen mot Johnson-regjeringen!», fremmer et handlingsprogram for å ta opp kampen mot regjeringen og arbeidsgiverne. Programmet oppfordrer til følgende:

En inflasjonsknusende lønnsøkning på 20 prosent for jernbanearbeidere! Dette må det kjempes for gjennom koordinert aksjon av lokførere, konduktører, vedlikeholds- og stasjonsansatte. Mot påstander om at det «ikke finnes penger» til å finansiere den offentlige transporten, for anstendige lønninger og pensjoner, må de slåss for sosialistiske tiltak, inkludert for eksproprieringen av jernbaneselskapene under arbeidernes kontroll.

Nedkjemp Great British Railways-planen! Lønnsfrysingen pålagt jernbanearbeidere, nedskjæringer for mer enn £ 3 milliarder, og trusselen om å eliminere tusenvis av arbeidsplasser og slettingen av pensjoner, er alle deler av Tory-planen for Great British Railways. [Fagorganisasjonene] RMT, ASLEF og TSSA er Johnsons partnere i denne ordningen, gjennom [samarbeidsorganet] Rail Recovery Group.

Utvid og foren arbeidstvister i enhver sektor! Arbeidere stemmer for streikeaksjoner over de samme anliggender og konfronterer målbevisste og besluttsomme, ultra-rike arbeidsgivere. Fagforeningenes bestrebelser for å undertrykke og splitte kampene må overvinnes, og det må gjøres forberedelser for å organisere en generalstreik.

Før en politisk kamp for å felle Johnson-regjeringen! En generalstreik kan ikke lykkes i sine målsettinger uten å mønstre en politisk utfordring direkte mot Johnson-regjeringen, som implementerer historiske angrep i alle sektorer av arbeidslivet, på vegne av storselskapene og de superrike.

Bygg Socialist Equality Party som arbeiderklassens lederskap! Labour Party tilbyr ikke noe alternativ til Johnsons Toryer – Begge er de like høyreorienterte partier, for autoritært styre, militarisme, masseinfeksjon og innstramminger. Arbeidere trenger deres eget parti for å slåss for deres egne interesser, på et sosialistisk, internasjonalistisk program.

Kampen for disse kravene fordrer framfor alt byggingen av nye kamporganisasjoner, grunnplankomitéer som står ansvarlige overfor arbeiderne selv, og som knytter bånd på tvers av selskaper, bransjer og industrier, og over landegrensene. Vi oppfordrer arbeidere som ønsker å ta opp dette perspektivet til å diskutere det med deres kolleger og kontakte SEP og Den Internasjonale Arbeideralliansen av Gunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) i dag.