Bak den amerikanske offentlighetens rygg forbereder det amerikanske militæret en provokasjon mot Kina med siktemål å sette i gang en konflikt som kan føre til en fullskala verdenskrig mellom verdens to største økonomier.
Denne provokasjonen kommer i form av et planlagt besøk til Taiwan av House Speaker Nancy Pelosi, den tredje-høyest rangerte personen i den amerikanske regjeringen.
Til tross for USAs president Joe Bidens offentlig uttalte bekymringer om besøkets provoserende karakter, rapporterte New York Times-journalisten David Sanger, en uoffisiell talsmann for det amerikanske militæret/etterretningsapparatet, tirsdag at «offisielle amerikanske embetsfunksjonærer sa planleggingen for Pelosis besøk går framover.»
US Air Force-personell ved flybasen Al Udeid Air Base, Qatar, 21. oktober 2019. [Foto: U.S. Air Force / Tech. Sgt. John Wilkes]
Den åttiårige bestemora med ni barnebarn skal etter alt å dømme en gang neste måned spenne seg fast i et C-130 cargofly, muligens ledsaget av en eskorte av F-35 jagerfly og støttet av amerikanske hangarskip, for å utfordre skjebnen ved å lande på Taiwan, under kinesiske militæroffiserers advarsler om at de vil «stoppe» henne fra å komme inn i landet.
Dette nivået av hensynsløshet er et vitnesbyrd om det amerikanske politiske etablissementets dype krise og store forvirring der det desperat langer ut i alle retninger, konfrontert som det er med ei uløselig sosial, økonomisk og politisk krise.
Utsendelsen av Pelosi, den høyest rangerte amerikanske embetsrepresentanten til å besøkt øya på et kvart århundre, er rettet mot ytterligere å undergrave ett-Kina-politikken, som Trump- og Biden-administrasjonene systematisk har demontert, om med det har oppmuntret taiwansk separatisme samtidig som de har stappet øya til gjellene med våpen. Nå vedgår Washington offentlig, og provoserende, et økende antall amerikansk militærpersonell stasjonert på Taiwan.
Wall Street Journal rapporterte i oktober 2021 at amerikanske tropper var stasjonert på Taiwan, og i desember doblet USA antallet tropper stasjonert på øya. I mars samme år rapporterte Nikkei at USA var i diskusjon om å utplassere offensive missiler, et brudd på INF-traktaten om Taiwan.
Det amerikanske utenriksdepartementet fjernet 5. mai 2022 ordlyden fra sin offisielle nettside som sa «USA støtter ikke Taiwans uavhengighet» og «erkjenner den kinesiske posisjonen at det bare er ett Kina, og at Taiwan er del av Kina».
Biden-administrasjonen har så langt godkjent fire massive våpensalg til Taiwan, og det femte, som kommer inn på $ 108 millioner, er berammet for snarlig kongressgodkjenning.
Akkurat som USA i årevis har bygget opp det ukrainske militæret som en bastion mot Russland, med siktmål å få provosert fram den nåværende katastrofale krigen, forvandler USA øya til en offensiv lanseringsplattform for krig med Kina, og bestreber seg for å provosere Kina til en militær aksjon mot Taiwan.
Disse planene, underveis i mange år, truer nå med å bryte ut i en skytende krig. Både USA og Kina har eksplisitt uttalt at de vil gå til krig mot hverandre over Taiwan. Biden ble i mai spurt om USA ville bruke makt for å forsvare Taiwan, og svarte: «Ja ... det er forpliktelsen vi har gjort.»
Offisielle kinesiske embetsrepresentanter har også gjort det klart at de vil gå til krig over Taiwan. Den kinesiske forsvarsministeren Wei Fenghe sa i forrige måned til amerikanske embetsrepresentanter under sikkerhetskonfransen Shangri-La Dialogue i Singapore: «Dersom noen våger å løsrive Taiwan fra Kina, da vil vi ikke nøle med å slåss, og vi vil slåss for enhver pris».
Kinesiske embetsrepresentanter har offentligt og privat uttalt at de vurderer en militær respons på Pelosis besøk, deriblant en avskjæring av hennes flygning, eller å sende ut kinesiske fly for overflygning av det taiwanske territoriet.
Det amerikanske militæret gjør på sin side forberedelser til å utplassere hangarskip og sende opp jagerfly for å støtte operasjonen.
Stilt overfor en uforlignelig økonomisk, sosial og politisk krise innenriks bestreber dominerende seksjoner av det amerikanske politiske etablissementet seg for massivt å eskalere den globale krigen som har brutt ut i Ukraina, nå med åpningen av en front i Stillehavet.
Senator Chris Coons, en viktig Biden-alliert i Senatet, erklærte faktisk i en uttalelse til New York Times: «Vi kan være på vei til en konfrontasjon ... tidligere enn vi trodde.»
Taiwan, ei øy mindre enn 160 kilometer på tvers, er et av de viktigste økonomiske chokepoints i verden. [O. anm.: bokstavlig talt et kvelningspunkt, m.a.o. en flaskehals og en potensiell snubletråd som kan utløse katastrofale konsekvenser.]
Øya er hjemstavn for 92 prosent av verdens produksjon av avanserte halvledere, microchips. Hvert et produkt laget av Apple, deriblant iPhone, iPad og Macintosh-datamaskiner, så vel som prosessorer for datagrafikk, kunstig intelligens (AI) og datastyrt visuell prosessesering fra Nvidia, og utallige andre teknologigiganter, baserer alle seg på halvlederbrikker produsert på Taiwan.
Den amerikanske bilindustrien, med sitt stadig sterkere fokus på elektrodrevne kjøretøy og teknologi-assistert styring av dem, er sterkt beroende på halvlederproduksjonen på Taiwan.
En militær konflikt over øya, selv en som ikke umiddelbart utløser en fullskala, høyintensitetskrig mellom USA og Kina, vil resultere i forpurring av microchips-leveransene, og utløse ei økonomisk krise som kan overgå de i 2008 og 2020.
Financial Times (FT) advarte, i en artikkel publisert før avsløringen av Pelosis planlagte Taiwan-besøk, at store selskaper satte oddsen for krig over Taiwan som én-til-fem, dvs. tjue prosent sannsynlighet. Pelosis besøk, og det faktum at det går fram til tross for de alvorlige bekymringene reist av Det hvite hus, vil uunngåelig gjøre denne sannsynligheten større.
En direktør for et amerikansk teknologiselskap advarte i et intervju med FT: «Anvend det vi har sett i Russland på Kina, og du har Armageddon [dvs. Ragnarokk] for den kinesiske økonomien og for den globale økonomien.»
Den amerikanske militærprovokasjonen rundt Pelosis reise er drevet fram av mektige og reaksjonære krefter innen den amerikanske staten. Til tross for USAs president Joe Bidens uttalte
motstand mot reisen, og uttalelser til pressen fra hans nasjonale sikkerhetsrådgiver, Jake Sullivan, har USAs fremste politiske generaler forlangt at besøket må finne sted. Blant disse er:
• Admiral James Stavridis, tidligere øverstkommanderende for NATOs allierte tropper i Europa, som erklærte: «Vi kan ikke tillate Kina å bestemme hvorvidt eller ikke amerikanske toppembetsrepresentanter besøker øya Taiwan.»
• Tidligere forsvarsminister Mark Esper, som sa til CNN: «Jeg mener at dersom House Speaker [Pelosi] har lyst til å dra, da bør hun dra.»
• Tidligere hæroffiser, CIA-direktør og utenriksminister Mike Pompeo, erklærte på Twitter: «Nancy, jeg blir med deg ... vi ses der!»
Pelosis reise har blitt møtt med applaus fra fascisthøyre i Amerika:
• Newt Gingrich, tidligere House Speaker, erklærte på et møte i Washington arrangert av det Trump-støttede America First Policy Institute, «jeg berømmer Nancy», og høstet tordnende applaus.
• Senatets minoritetsleder Mitch McConnell erklærte: «Dersom hun ikke drar nå, da leverer hun Kina ... en seier.»
• Republikaner-senator Tom Cotton, som skrev essayet «send inn troppene» der han formante opprettelsen av et militær/politi-diktatur som respons på de amerikanske protestene i 2020 mot politivold, fordømte Bidens bekymringer over besøket, og erklærte: «Denne patetiske selvavskrekkingen er et feilgrep, og det vil invitere til mer aggresjon.»
Newsweek kommenterte at «Nancy Pelosis Taiwan-besøk vil være en triumf for Trumps utenrikspolitikk mot Kina.»
Eskaleringen av den amerikanske konflikten med Kina vil ytterligere styrke høyreekstreme krefter i USA. Trumps xenofobiske antiKina-demagogi, sentrert rundt påstanden at Covid-19 er «Kina-viruset», var en sentral komponent i hans utenrikspolitikk, der de mest fundamentale prinsippene har blitt intensivert og videreført av Biden.
USAs planer om krig mot Kina må motarbeides. Så uhyrlig som den USA-framprovoserte krigen i Ukraina har vært, vil en krig over Taiwan, et sentralt chokepoint i den globale økonomien, ha umåtelig større menneskelige og økonomiske konsekvenser.
Styringsklassene i USA og i de NATO-allierte landene, som konfronterer vokende innenrikspolitisk opposisjon, og ei sosial, økonomisk og politisk krise de ikke har noe svar på, dreier seg i retning
krig. Arbeiderklassen må være like besluttsom der den tar opp kampen mot krig, som en kritisk viktig komponent i kampen mot sosial ulikhet og diktatur.