Statsminister Liz Truss erklærte, på hennes første utenlandsreise siden hun 6. september etterfulgte Boris Johnson, at London vil forsterke sin militærhjelp og bistand til Ukraina.

Truss talte for FNs generalforsamling, på kveldstid i New York, bare timer etter at Russlands president Vladimir Putin annonserte mobiliseringen av 300 000 soldater og truet med anvendelse av atomvåpen. Putin responderte på NATOs trusler om å gjøre det samme, og å oppstykke Den russiske føderasjonen.

Hun hevdet at Putin «kommer med enda flere falske påstander, og sabelraslende trusler. Dette vil ikke fungere.»

Dette ble sagt bare uker etter at Truss erklærte seg villig til å bruke atomvåpen mot Russland, selv om det skulle bety «global utslettelse». En pressemelding fra Downing Street rapporterte at Truss ville kunngjøre en revidert forsvarsstrategi, det nasjonale strategidokumentet britene kaller defense review, for å «sikre at Storbritannias arkitektur for diplomatiet, militæret og den nasjonale sikkerheten, holder tritt med utviklende trusler reist av fiendtlige nasjoner».

Den revidert forsvarsstrategien kommer 18 måneder etter den forrige defense review ble beordret av hennes forgjenger Johnson. Financial Times avslørte at «Professor John Bew, statsministerens spesialrådgiver for utenriksaffærer og forsvar, skal lede en Downing Street-prosess for å oppdatere forsvarsstrategien, som er forventet sluttført innen slutten av året.»'

Russland skulle ikke tilbys noen mulighet for en forhandlet overenskomst i Ukraina, sa Truss som svar på et spørsmål i New York, der hun hevdet: «For det første, Russland må forlate Ukraina, og vi må sørge for at det er en riktig kompensasjon for det som har skjedd i Ukraina, og vi må sørge for at Russland aldri igjen er i stand til å true land på sin grense.»

Downing Street sa at i FN ville hun si: «Den frie verden trenger denne økonomiske styrken og standhaftigheten for å skyve tilbake mot autoritær aggresjon, og for å vinne denne nye æra av strategisk konkurranse.»

Truss har lovet å øke britiske militærutgifter til 3 prosent av landets BNP innen 2030, til en svimlende merkostnad på £ 157 milliarder [NOK 1,8 billioner; dvs. 1 849,05 milliarder]. Financial Times, som alltid det våkne øye på styringselitens profittmarginer, bemerket at en agenda for militarisme og krig mot Russland og Kina var kombinert med Truss’ agenda for klassekrig hjemme. Avisa kommenterte: «I hennes tale til FNs generalforsamling vil Truss prøve å koble hennes høyreorienterte økonomiske reformer, deriblant skattekutt og deregulering, med et bredere imperativ for at vesten må bygge sin økonomiske motstandskraft.»

Disse kommentarene kommer i forkant av et krisebudsjett som presenteres fredag, som Truss allerede har erklært vil bli «upopulært», og være sentrert om skattekutt for big business.

Forut for Truss’ reise sa Downing Street at regjeringen «for neste år vil møte, eller overgå mengden militærbistand anvendt på Ukraina i 2022».

I FN sa Truss: «Storbritannia vil innen 2030 bruke 3 % av landets BNP på forsvaret, og vi vil opprettholde vår posisjon som den ledende sikkerhetsaktøren i Europa. Og det er derfor – i dette avgjørende øyeblikket av konflikten – at jeg lover vi vil opprettholde eller øke vår militære støtte til Ukraina, så lenge det tar. Nye britiske våpen ankommer Ukraina mens jeg står her – deriblant flere [Multiple Launch Rocket System] MLRS-missiler.»

I en erkjennelse av hvor dypt Storbritannia er engasjert i den militære konflikten og provokasjonene mot Moskva, skrøyt Downing Street: «Storbritannia er allerede den nest største militære donoren til Ukraina, og forplikter i 2022 £ 2,3 milliarder [NOK 270,88 milliarder]. Vi har siden 2015 trent og opplærte 27 000 medlemmer av De ukrainske væpnede styrker (UAF), og det siste året har vi besørget hundrevis av missiler, fem stykk luftvernsystemer, 120 pansrede kjøretøy og over 200 000 elementer av ikke-dødelig militært utstyr.

«I forrige uke fant den største kommersielle veitransporten av ammunisjon siden den andre verdenskrig sted, der titusenvis av runder med britisk donert artilleriammunisjon gikk til frontlinjene i Ukraina.»

Det er ingen grense for Storbritannias investering i militære aksjoner mot Russland. Uttalelsen advarte: «Den nøyaktige karakteren av britisk militærstøtte i 2023 vil bli bestemt basert på De ukrainske væpnede styrkers behov.»

Personer med nære forbindelser til Putin har i flere måneder insistert på at den første nasjonen som vil konfrontere Russlands enorme arsenal av atomvåpen ville være Storbritannia, gitt landets rolle som Washingtons hovedpartner i å angripe Moskva.

Tidligere Putin-rådgiver Sergei Markov sa onsdag til BBCs radioprogram Today: «For vestlige land, for deres britiske lyttere, må jeg få si at Vladimir Putin forteller dere han vil være beredt til å bruke atomvåpen mot vestlige land, inkludert atomvåpen mot Storbritannia.»

Russland ville bruke sine atomvåpen, «dersom Storbritannia fortsetter å være aggressor mot Russland, dersom Storbritannias statsminister Liz Truss fortsatt har planer om å ødelegge Russland... Denne atomkrigen kunne bli resultat[et] av de vanvittige opptredenene til USAs president Joe Biden og Storbritannias statsministre Boris Johnson og Lizzie Truss. Folk i London burde forstå at denne trusselen kommer fra Liz Truss, som er aggressoren.»

Den russiske generalen Andrey Gurulyov, en representant i Russlands parlament (Duma), sa i slutten av august, angående et angrep med atomvåpen på Storbritannia: «La oss gjøre det superenkelt. To skip, 50 oppskytninger av Zircon [hypersoniske cruise-] missiler – og det er ikke én eneste kraftstasjon igjen i Storbritannia. Femti Zirkoner til, og alt av landets havneinfrastruktur er borte. Én til – og vi kan glemme De britiske øyer.»

Ingenting av dette avskrekker i det minste Storbritannias styringselites krigsfeber. Gillian Keegan, statsråd for Kontoret for utenriksaffærer og Samveldelandene, sa kort om Putins trussel om å bruke atomvåpen: «Noe av språket er ganske foruroligende, og åpenbart burde vi sikte på ro ... selvfølgelig vil vi også fortsatt stå ved Ukraina, sammen med alle våre NATO-allierte.» Hennes ord er ekko av slagordet fra andre verdenskrig, «Keep Calm and Carry on» – ‘Behold roen, bare fortsett.’

Tobias Ellwood – tidligere Tory-MP og styreleder for parlamentets spesielle forsvarskomité, og kaptein i regimentet Royal Green Jackets – som nå sitter i parlamentet som uavhengig, har lenge krevd en dobling av militærutgiftene, til minst 4 prosent av landets BNP. Han var denne uka medforfatter, sammen med Hamish de Bretton-Gordon, for en gjestekronikk i Telegraph. Bretton-Gordon, tidligere sjef for det britiske militærets avdeling for biologiske og nukleære våpen, Joint Chemical, Biological, Radiological and Nuclear Regiment, skrev seinest i forrige måned i samme avis, for å insistere: «Storbritannia må forberede seg på atomkrig.»

Ellwood og Bretton-Gordon syter: «Vesten kan kaste penger på mat- og drivstoffkrisa for å lindre problemer i deres hjemland og i mindre utviklede land, men ikke på de nukleære forviklingene.»

De rettferdiggjorde deres krigsmål ved å advare om den usikre skjebnen til Ukrainas atomkraftverk i Zaporizhzhya, og insisterte: «Om vi skal forhindre en alvorlig katastrofe, da må vi være langt mer proaktive i å etablere og forsvare presedenser for moderne nukleær krigføring, før det er for seint.»

De skrev, at der «IAEA [International Atomic Energy Agency] og FN oppfordrer til en demilitarisert sone for å sette grensegjerder rundt Zaporizhzhia og andre atomkraftstasjoner trenger vi en flyforbudssone rundt anlegget. FN kunne utplassere luftvernsystemer for å håndheve den. Et antimissilsystem kunne være på plass for å forhindre at missiler treffer reaktorene.»

Storbritannias involvering i den militære konfrontasjonen med Russland fortsetter i fast takt. Fra 29. august til 2. september fullførte Storbritannia miltærmanøveren Exercise Vigilant Knife sammen med de svenske og finske væpnede styrker. Denne militørøvelsen fulgte opp forsvarsminister James Heappey’s reise for å møte britiske tropper i Tapa i Estland, 160 kilometer fra Russlands grense. En uttalelse fra forsvarsdepartementet (MoD) meldte: «Mer enn 800 tropper fra 1st Battalion, the Royal Welsh, leder for tiden ei NATO-forsterket kampgruppe, Forward Presence (eFP), i Estland. Storbritannia har også ei kampgruppe nummer to, på over 800 tropper fra 2nd Battalion, The Rifles, der i landet, som ble utplassert som respons på Russlands invasjon av Ukraina.»

MoD la til: «Forsvarsminister Ben Wallace kunngjorde i juni at disse utplasseringenes dødelighet ville bli forbedret med avanserte evner, inkludert helikoptre og artillerisystemer, som del av et økt bidrag fra Storbritannia til NATO. I mellomtiden vil Storbritannias eksisterende hovedkvarter i Tallinn utvides. Ledet av en brigader, vil det støtte den raske utplasseringen av høyberedskapsstyrker på brigadenivå.»