De antidemokratiske konspirasjonene promotert av Brasils fascistiske president Jair Bolsonaro og militæret intensiveres, kort før den første runden av presidentvalget, 2. oktober.

Samtidig som presidenten går høylytt fram med hans plan for å bestride et stadig mer sannsynlig nederlag ved valgurnene, har militæret blitt elevert til å skulle melde den endelige domsavsigelsen over den politiske prosessen, der den neste presidentens innsettelse vil betinges av militærets godkjenning.

Bare to uker før valget har presidenten offentlig gjentatt at han ikke vil akseptere noe annet resultat enn seier. Bolsonaro erklærte i et intervju på nettverket SBT TV forrige søndag at skulle han få mindre enn 60 prosent av stemmene, det vil si, dersom han ikke blir erklært valgt i første runde, «fant det sted noe unormalt ved TSE [landets høyeste valgdomstol, Tribunal Superior Eleitoral].»

Påstanden at en valgsvindel er på gang for å fjerne ham fra makten er det sentrale argumentet i denne varianten av Hitlers «Store løgn», som Bolsonaro nå systematisk promoterer. Dette kuppnarrativet avviser resultatene fra alle nylige meningsmålinger som uredelige, som alle entydig peker i retning av at Luiz Inácio Lula da Silva, kandidaten for Arbeiderpartiet (PT) [Partido dos Trabalhadores], vil slå ham med stor margin. Den siste meningsmålingen utført av Datafolha, publisert sist torsdag, viste Lula med 47 prosent oppslutning og Bolsonaro med bare 33 prosent.

I hans intervju, filmet i London der han deltok i dronning Elizabeth IIs begravelse, berettiget Bolsonaro hans selvsikkerhet om egen valgseier med det han kaller Data Povo («Data-folket»), det vil si, hans subjektive oppfatning av «folkeviljen» basert på folkemengdene som deltar på hans politiske samlingsstevner, i motsetning til data innsamlet av målingsinstitutter som Datafolha.

Han sa: «Det er ganske delt, vet dere, langt mer til min fordel. Jeg sier, dersom jeg får mindre enn 60 prosent av stemmene, da har det skjedd noe unormalt ved TSE, det er åpenbart, tatt i betraktning Data Povo, der du måler mengden mennesker som ikke bare kommer til mine arrangementer, men også alle som ønsker oss velkommen langs veien fram til stevnet.»

Bolsonaros plan om å bestride valgresultatene etterligner i stor grad Donald Trumps handlinger under det siste amerikanske presidentvalget, som kulminerte i Capitol-kuppforsøket den 6. januar. Bolsonaro har imidlertid grunner til, langt mer enn Trump hadde, å kunne stole på at en betydelig del av de væpnede styrker vil legitimere hans bestrebelser for å holde på statsmakten.

Forleden uke offentliggjorde militærklubbene i Rio de Janeiro et fellesnotat der de oppfordret til «Redningen av Det grønne og gule» (Brasils flagg-farger) mot det de hevder å være «et eksplisitt forsøk på å ødelegge begrepene statsborgerskap og patriotisme». Dokumentet, som de konkluderte med et avsnitt fra Tamoio-sangen, forfattet av den brasilianske romantiske poeten Gonçalves Dias, som sier «Livet er kamp, som slakter de svake», er en utvetydig oppfordring til et kupp.

Demonstrasjonene Bolsonaro arrangerte på Uavhengighetsdagen den 7. september bekreftet disse forventningene. De var høyst vellykkede med å få slått sammen en massiv militærparade, med generalenes samtykke, og demonstrasjonen av tusenvis av Bolsonaros høyreekstreme supportere.

Den korrupte borgerlige opposisjonen mot Bolsonaro responderte på denne toneangivende begivenheten i Brasils nyere politiske historie med nye innrømmelser til militæret, som legger enda mer makt i deres hender.

Valgdomstolen TSE godkjente 13. september en omformulering av «integritetstesten» av landets elektroniske valgurner for å imøtekomme krav fra militæret. Endringen, utført under opptakten til valgprosessen, vil innføre bruk av biometri i inspeksjonen av valgurnene.

Som innrømmet av Alexandre de Moraes selv, president for TSE og høyesterettsdommer (STF; Supremo Tribunal Federal), mangler dette angivelige «sikkerhetstiltaket» enhver teknisk begrunnelse. Moraes sa: «Det er ingen bevis for at testen [med biometri] vil eller ikke vil forbedre tilsynet [av avgitte stemmesedler].» Med andre ord, TSE aksepterte et krav som er kjent for å ha det eneste formålet å skape mistillit til valgprosessen, som ligger til grunn for Bolsonaros konspirasjon.

Moraes, som overtok TSE-presidentskapet 17. august, har satt seg som hovedoppgave å finjustere valgdomstolens relasjon til militæret, og utdype innrømmelsene inngått av hans forgjengere. Han satte raskt opp eksklusive TSE-møter med militæret, ført bak lukkede dører og uten referater. Hans forgjenger, Edson Fachin, motsatte seg å akseptere dette antidemokratiske kravet som general Paulo Sergio Oliveira, forsvarsminister og Bolsonaros konspirasjonskollaboratør, insisterte på.

Den intime relasjonen som ble etablert av PT og partiets pseudo-venstre-allierte, Partiet for Sosialisme og Frihet (PSOL; Partido Socialismo e Liberdade), med disse reaksjonære kreftene i den borgerlige staten er høyst avslørende for disse partienes politiske fallitt.

Den samme Alexandre de Moraes ble hyllet av det brasilianske pseudo-venstre som den store frelseren for landets demokrati. Pseudo-venstre har betrodd høyesterettsdommeren å treffe «alle tiltak ansett hensiktsmessige for å sikre at valgresultatet i 2022 blir fullt ut respektert og oppfylt,» som det heter i et dokument forfattet av PSOL-parlamentarikere.

«Tiltakene» truffet av Moraes, med kriminelt samtykke fra PT og PSOL, viser seg å være nøkkelelementer i videreutviklingen av militærets styring og kontroll over det politiske regimet.

I tillegg til innrømmelsene hentet ut av TSE forbereder militæret seg på å gjennomføre, for første gang siden etableringen av det borgerlig demokratiske regimet i Brasil, en parallell kontroll av valgurnene. Soldater vil bli sendt ut til hundrevis av valglokaler rundt om i landet, for deres personlige etterprøving av den demokratiske prosessens «redelighet».

Hvorvidt funnene fra denne verifiseringen vil tjene til å legitimere et politisk kupp på vegne av Bolsonaro, eller sågar en uavhengig intervensjon fra militærets side under påskudd av «politisk stabilisering» av landet, er et spørsmål som gjenstår å besvares. Degenereringen av det borgerlige demokratiet i Brasil er derimot i en utdypende prosess det ikke er noen vei tilbake fra.