Søndag 9. oktober holdt representanter for Den internasjonale komitén av Den fjerde internasjonalen – International Committee of the Fourth International (ICFI) – og Internasjonal ungdom og studenter for sosial likhet – International Youth and Students for Social Equality (IYSSE) – et møte for å begynne organiseringen av en global bevegelse av unge mennesker mot USA-NATO-krigen med Russland over Ukraina.

Representanter fra 11 forskjellige land deltok på møtet, som inkluderte medlemmer av IYSSE i USA, Tyrkia, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Canada, Brasil, Sri Lanka, Australia og New Zealand. Spesielt viktig var tilstedeværelsen av medlemmer av Den unge garde av Bolsjevik-Leninister, en organisasjon i Russland som har erklært sin politiske støtte for ICFI. Møtet ble gjennomført både på engelsk og russisk, med alle bidrag oversatt til de to språkene.

Møtet besluttet énstemmig å gå til umiddelbare skritt for å bygge en antikrigbevegelse blant studenter og ungdommer, blant annet å avholde et globalt online-webinar kommende måned. Møtet vedtok også å utdype de internasjonale organisatoriske forbindelsene til IYSSE, som er ICFIs student- og ungdomsbevegelse.

David North, nasjonal styreleder for Socialist Equality Party (US), og styreleder for World Socialist Web Site’s internasjonale redaksjonsråd, sa da han åpnet møtet at formålet var å «sette i gang en verdensomspennende antikrigbevegelse mot konflikten i Ukraina, som er oppildnet av imperialistmaktene, men som også Putins regime har et enormt ansvar for.»

North forklarte at ICFI forstår konflikten i Ukraina som «begynnelsen av en tredje verdenskrig».

«Uansett hva hendelsene var som umiddelbart utløste konflikten,» sa han, «er dens hovedmål å få underordnet Russland til amerikansk imperialisme, og landets integrering inn i blokka av USA og de NATO-allierte, og den er i den forstand, forkammeret til krigen med Kina. I andre verdenskrig var Tysklands slagord ‘I dag Russland, deretter verden.’ I dag er amerikansk imperialismes slagord «I dag Russland, i morgen Kina og verden.’»

Møtet ble holdt der konflikten over Ukraina truer med å utvikle seg til en atomkrig. Lederne for de store imperialistmaktene har imidlertid gjort det klart at Putin-regjeringens advarsler om at den kan kan komme til bruke atomvåpen som respons på ei rekke nederlag, ikke vil avskrekke dem fra å eskalere konfrontasjonen og beseire Russland militært.

North sa: «Det kan ikke understrekes for mye at den amerikanske styringsklassens villighet til å akseptere over én million amerikanere dødsfall av Covid-19, for ikke å nevne de mange flere millioner internasjonalt, er av den aller største sosiale, politiske og historiske betydning. En styringsklasse med slagordet ‘lev med viruset’ som respons på pandemien, er en styringsklasse som også kan reise slagordet ‘lev med atomkrig.’ Begge posisjoner er sosialt og politisk sinnssyke. Men kapitalismen har degenerert til sosial og politisk galskap.»

North understreket at for ICFI er det sentrale spørsmålet i kampen mot imperialistkrig mobiliseringen av den internasjonale arbeiderklassen, basert på et sosialistisk perspektiv. Dette reduserer imidlertid ikke behovet for å bygge en internasjonal og sosialistisk massebevegelse av skoleungdom og studenter.

«Når vi vurderer den nåværende situasjonen og den ekstreme faren for krig,» sa han, «så betyr det veldig direkte at verdens ungdommer er truet med tap av deres rett til ei framtid. Den moderne kapitalismens og imperialismens realitet truer ikke bare ungdommen med fattigdom og sykdom, men også deres rett til liv, fordi dét er realiteten av konsekvensene av atomkrig.»

Oppbyggingen av en antikrigbevegelse blant unge mennesker på campusene er spesielt viktig, sa North, fordi «forsvaret av imperialisme, berettigelsen av imperialistkrig, finner reaksjonært uttrykk i ideologiene som promoteres på universitetene, i form av de mange variantene av pseudo-venstre-orienteringer.

«Men den essensielle orienteringen av denne kampen, om den skal lykkes, må være å bygge en bevegelse av arbeiderklassen basert på et revolusjonært og sosialistisk program. Ungdommen kan ikke på egen hånd beseire imperialismen.»

Åpningsrapporten ble fulgt opp av bidrag fra mange av de tilstedeværende.

Gregor, et ledende medlem av IYSSE i Tyskland, sa at arbeiderklasseungdommens erfaringer er svært like over hele verden. «Unge arbeidere står overfor utsiktene til atomkrig, fattigdom, klimakatastrofer, diktaturer og en stadig dypere sosial og politisk krise,» sa han. «Samtidig er unge arbeidere og arbeiderklasseungdom internasjonalt forbundet med hverandre som aldri før, og denne globalt integrerte karakteren av arbeiderklasseungdommen må finne et organisatorisk uttrykk.»

Evrim, et ledende medlem av IYSSE i Australia, gikk gjennom bestrebelsene for å blokkere byggingen av IYSSE på campus der i landet, i kontekst av styringsklassens bredere anlagte angrep på demokratiske rettigheter. Han understreket IYSSEs globale karakter og nødvendigheten av internasjonal organisering. «Dette ‘I’ i IYSSE er der av en god grunn,» sa han. «Vi understreker overfor studentene at vi er en internasjonal bevegelse.»

Tom Scripps, assisterende nasjonalsekretær for SEP i Storbritannia, sa: «Spesielt på universitetene møter vi forsøk på å få unge mennesker bort fra klasse som den essensielle samfunnskategorien. De har blitt avskåret fra den sosialistiske internasjonalismens tradisjoner, som nå på grunn av krigen reises med presserende nødvendighet.» Den øvre middelklassens organisasjoner, sa han, promoterer «identitetspolitikk i opposisjon til internasjonal arbeiderklassesolidaritet».

Kamerat Andrei, en representant for Den unge garde av Bolsjevik-Leninister, leverte en uttalelse som forklarte hvordan gruppa av unge sosialister i Russland tok kontakt med ICFI, og kom til å bli enige i organisasjonens politiske perspektiv, og dens analyse av stalinismens rolle.

«I den grad vår organisasjon er en trotskistisk ungdomsorganisasjon vil det viktigste neste trinnet for oss være vår integrasjon med IYSSE, ungdomsorganisasjonen til ICFI.» Han sa at integreringen inn i arbeidet til IYSSE vil bli avgjørende for å «bygge ICFIs innflytelse i Russland, Ukraina og i hele det tidligere Sovjetunionen.»

Ulaş Ateşçi, et ledende medlem av Socialist Equality Group i Tyrkia, gjennomgikk utviklingen av middelklassens venstreside, fra dens engasjement i antikrigbevegelsen på 1960- og 1970-tallet fram til å bli imperialismens åpne tilhengere i dag.

«Den massive globale antikrigbevegelsen før invasjonen av Irak i 2003 ble demobilisert av middelklassetendensene,» sa han. «Siden den gang har hovedfunksjonen til de fra pseudo-venstre internasjonalt vært å legitimere imperialistkrig, spesielt krigene mot Libya og Syria, og nå krigen mot Russland over Ukraina. I dag er flertallet av pseudo-venstre-tendensene og fagforeningene internasjonalt de viktigste støttespillerne for imperialistkampanjen mot Russland.»

Kapila, IYSSE-innkaller [‘convener’] og medlem av den politiske komitéen til SEP på Sri Lanka, sa at innvirkningen av krigen i Ukraina, to år med pandemien og nedskjæringer for utdanning, helsevesen og andre grunnleggende sosiale tjenester er felleserfaringer fra alle land. «Disse betingelsene avslører kapitalistregjeringenes nasjonalistiske programmers fallitt, også hva angår de andre nasjonalistiske organisasjonene.»

Han bemerket at styringsklassene i Sør-Asia, inkludert på Sri Lanka, er på linje med internasjonal finanskapital og imperialistkrigen, mens pseudo-venstre-organisasjonene som har ledet unge menneskers og arbeideres protester der bestreber seg for å kanalisere opposisjonen inn bak det politiske etablissementet.

Tomas Castanheira, et ledende medlem av Socialist Equality Group i Brasil, gikk gjennom tidligere ungdomsbevegelsers erfaringer der i landet. Han sa at gjennom stalinismens og pabloismens innflytelse ble disse bevegelsene anvendt som redskaper for å underordne arbeiderklassen til borgerskapet. «Ungdommen i Brasil vil i dag, under ICFIs perspektiv, orientere seg mot arbeiderklassen, men med et nytt, revolusjonært og sosialistisk perspektiv.»

Clara Weiss, et ledende medlem av IYSSE i USA, understreket at den nåværende krigen er resultatet av Sovjetunionens oppløsing, «både når det gjelder utbruddet av amerikansk imperialisme og når det gjelder den reaksjonære responsen til oligarkregimer oppstått fra Sovjetunionen».

Hun bemerket at en hel generasjon unge mennesker i Asia, Afrika, det tidligere Sovjetunionen og i sentrum av verdensimperialismen alle konfronterer de katastrofale konsekvensene av kapitalisme og den sosiale kontrarevolusjonen som fulgte oppløsingen av USSR. «Samtidig har unge mennesker blitt avskåret fra arbeiderbevegelsens historie, av angrepene på marxismen og promoteringen av alle slags reaksjonære ideologier og historieforfalskninger.»

«Det er ingen tendens utenfor vår bevegelse som motsetter seg denne krigen, motsetter seg kapitalisme fra et sosialistisk ståsted, og som kan snakke om trotskistbevegelsens historie og den marxistiske kampen mot krig og stalinisme.»

David North understreket, der han konkluderte møtet, betydningen av denne diskusjonen og den brede representasjonen av talere fra hele verden. «Viktigere enn den kvantitative representasjonen av talere og land, er imidlertid det kvalitative enhetlige perspektivet forankret i hele trotskistbevegelsens historie.»

Han sa: «I denne krigen konfronterer vi det 20. århundres uløste problemer, og vi forstår at dersom ikke disse problemene løses i årene rett foran oss, da vil det bety slutten på den menneskelige sivilisasjon.»

«Det er derfor spørsmålet vi reiser er så kritisk: ‘Ungdommen, dersom den skal ha ei framtid, må kjempe for den, og den kampen har som sitt innhold kampen for å styrte kapitalismen og bygge sosialisme.’»

Han sa at samtidig må byggingen av en ungdomsbevegelse mot krig være basert på motstand mot «alle de reaksjonære strømningene som på en eller annen måte har hevdet å representere den: Stalinisme, pabloisme, sosialdemokrati, borgerlig nasjonalisme, uendelige former for moderne identitetspolitikk, og til og med hykleriet om ulike former for pasifisme, som motsetter seg krig i fredstid og er imot fred i krigstid.»

Han sa videre at en annen tendens som må motarbeides «er infeksjonen av pessimisme, troen på at endring er umulig, et syn som oppmuntres av alle tendensene jeg har referert til. Vårt parti er optimismens parti og er derfor framtidens parti. Framtiden kan vinnes, men ungdommen må slåss for den, og slåss for den ut fra et riktig historisk perspektiv. Hele historien viser at revolusjon er mulig, kapitalismen kan styrtes, men det store problemet er utviklingen av lederskap i arbeiderklassen.»

World Socialist Web Site vil i løpet av de kommende dagene publisere detaljer om det kommende møtet som organiseres av IYSSE. Vi oppfordrer alle studenter og ungdommer til å bli med i IYSSE i dag, og bidra til å bygge en bevegelse mot imperialistkrig.