Den nye Konservativ-statsministeren Rishi Sunaks tale da tok inn i Downing Street gjorde det klart at denne nesten-milliardæren [i britiske pund] vil handle på diktatene fra det finansoligarkiet han selv legemligggjør.

«Jeg står her som deres nye statsminister,» messet han. «Akkurat nå står landet vårt overfor ei dyp økonomisk krise. Ettervirkningene av Covid vedvarer fortsatt. Putins krig i Ukraina har destabilisert energimarkeder og forsyningskjeder over hele verden.»

Statsministeren han skjøv ut, Liz Truss, hadde gjort «noen feil... Jeg vil sette økonomisk stabilitet og tillit ved kjernen av denne regjeringens agenda. Det betyr det er vanskelige beslutninger i vente.»

Sunak tilbød som hans legitimering utrullingen han foretok, som tidligere finansminister, av redningspakka for selskaper for flere hundre milliarder pund ved begynnelsen av pandemien.

De «vanskelige avgjørelsene» han refererer til er kodeord for å påtvinge arbeiderklassen de mest brutale innstrammingene hittil, som forlangt av markedene som reiv ned Truss for ikke å være umiddelbart beredt til å pålegge en slik offensiv. Finanseliten insisterte på at Jeremy Hunt snarest ble hentet inn for å erstatte Kwasi Kwarteng som finansminister, for å rive i stykker det ikke-finansierte budsjettet for skattetildelinger for big business, og erstatte det med «tåredryppende» brutale innstramminger.

Sunak har nå gjennomført en større utrydding av 11 av Truss’ ministre, men sørget for at Hunt ble beholdt som finansminister. Om mindre enn ei uke, den 31. oktober, skal Hunt presentere – etter krav fra det globale finansaristokratiet – en finanspolitisk kriseerklæring med fokus på å eskalere innstramminger mot arbeiderklassen.

Det vil ikke bli noen økning i de offentlige utgiftene, mens flere milliarder vil bli omdirigert til å finansiere krigsmaskina. Sunak kunngjorde «Støtte til våre væpnede styrker» som en prioritet, for å støtte «en forferdelig krig som må sees med suksess til dens konklusjoner».

På dette grunnlaget beholdt han Ben Wallace som forsvarsminister. Samtidig som Truss i forrige uke ble kjørt til veggs reiste Wallace til Washington, for å forsikre Biden-administrasjonen om Storbritannias fulle støtte til den USA-ledede NATO-krigen mot Russland i Ukraina. Biden gratulerte Sunak på tirsdag, over Twitter: «Jeg ser fram til å styrke vårt samarbeid om anliggender som er kritisk viktige for global sikkerhet og velstand, inkludert å fortsette vår sterke støtte til Ukraina.»

Samtidig som Sunak tok inn i Downing Street var den britiske hæren på gang med utplassering av nesten 3 500 tropper og opptil 800 kjøretøyer til Europa, for deres største kampøvelse på kontinentet på over et tiår. Troppene er del av Exercise Cerberus 22, en storstilt kommandopost-øvelse, som finner sted i Tyskland. En offisielle uttalelse fra den britiske hæren meldte, som en trussel mot Russland, at «øvelsen, som tidligere ble holdt i Storbritannia på Salisbury Plain Training Area,» finner sted i «dets nye sentraleuropeiske lokalisering for å teste hærens evne til å flytte personell og utstyr i stor skala, og operere i ekspedisjonsmiljøer i stedet for å være nært hjemme.»

Oberst Owain Luke, stabssjef, Hovedkvarteret 3rd United Kingdom Division (3 (UK) Div), som opererer øvelsen, erklærte: «I tillegg til britiske brigader på øvelsen... får vi også selskap av 3rd Brigade Combat Team fra den amerikanske 1. Kavaleridivisjon. Denne øvelsen handler også om å bygge vår interoperabilitet med amerikanske styrker, samt å tilpasse oss NATOs prosedyrer og arbeid under hovedkvarterets Allierte Hurtigreaksjonskorps.»

Mens Sunak enda ikke har forpliktet seg, slik Truss gjorde, til å øke militærutgiftene til 3 prosent av BNP innen slutten av tiåret (£ 157 milliarder i ekstra finansiering), vil han i utvetydige vendinger få beskjed av Washington om det.

Blant de få andre som beholdt deres stillinger fra Truss-regjeringen er utenriksminister James Cleverly. Cleverly kom inn i parlamentet først i 2015, men har posisjonert seg som en ledende antiKina-hauk. I tråd med amerikansk imperialismes konfrontasjon med Kina, og Storbritannias stadig mer provoserende manøvrer, sa Cleverly i sommer: «Vi trenger å se på Kinas innflytelse, ikke bare på verdensscenen, men også her i Storbritannia».

Dominic Raab, som tjenestegjorde under Boris Johnson, er tilbake som visestatsminister og justisminister. I sommer, før han ble satt på sidelinja av Truss, introduserte Raab i parlamentet hans Bill of Rights, som er satt til å erstatte og fjerne viktige bestemmelser i Menneskerettighetsloven.

Suella Braverman, en innbitt høyrefløy-representant, trakk seg fra Truss’ regjering i forrige uke etter å ha brutt ministerreglementet og lansert et angrep på henne, for ikke å være fast forpliktet til antimigranttiltak. Sunak utnevnte henne på nytt som innenriksminister. Hun har fått ansvar for å trekke Storbritannia ut av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), etter at asylsøkeres advokater anvendte den til å få stoppet en deporteringsflygning til Rwanda, som var sanksjonert i henhold til den britiske loven Nationality and Borders Act. Hun skrev i juli i magasinet Parlament’s House: «Det å forlate EMK er den eneste løsningen som takler problemet,» og hevdet det ville være «helt i samsvar med internasjonal lov».

Finansmarkedene svingte umiddelbart opp av Sunak-utnevnelser og løfter, og det britiske pundet nådde sitt høyeste nivå siden før Truss/Kwarteng-minibudsjettet. Kostnadene for statens låneopptak falt tilbake til nivået som var før budsjettet.

Dette er bare stillheten før stormen der Sunaks agenda vil forlise. Han har en avtale for en frontal konflikt med arbeiderklassen. Sunak må gå på offensiven under betingelser der tiår med angrep har tvunget arbeidere til å mønstre til motangrep, som det ble sett i sommerens streikebølge. Der millioner av arbeidere nå til og med frykter å slå på oppvarming på grunn av enorme årlige energiregninger, satt til å skyte opp til over £ 4 300 kommende april, blir landet nå styrt av en statsminister som forventes å bruke £ 14 000 bare for å varme opp et svømmebasseng i ett av hans fire herskapshus.

Til tross for at fagforeningsbyråkratiet gjør alt hva de kan for å dempe ned bevegelsen, har kampene så langt inkludert jernbanene, postvesenet, busstrafikk, havnanlegg, renovasjonsarbeidere og skrankeadvokater. Streiker som involverer opptil 2 millioner offentlig ansatte er under forberedelse for de neste ukene og månedene. Denne uka stemte 70 000 universitetsforelesere, bibliotekarer og administrasjonsansatte ved 150 universiteter for å streike, med krav om bedre lønns- og arbeidsvilkår, og for å forsvare deres pensjonsrettigheter.

Sunak står overfor en moderne versjon av de 12 oppgavene som til og med Hercules ville nekte å ta på seg. Financial Times advarte i en redaksjonell lederartikkel i forkant av kabinettutvelgelsen for «Rishi Sunaks kamp i motbakke for å gjenopprette britisk stabilitet,» da den «tidligere finansministeren var det minst dårlige alternativet for å bli den neste Konservativ-premieren».

Artikkelen la til: «Partiet har også byttet leder for andre gang midtveis, gjennom en dypt udemokratisk prosess av dets egen utforming ... Dersom Sunak ikke raskt får gjenopprettet stabiliteten, da vil et valg være uunngåelig.»

Forøvrig, «han arver han et sterkt splittet parti, som står overfor beslutninger om anliggender som utgifter og immigrasjon som vil oppildne bruddlinjene. Sunak er under press fra høyresiden for å skrinlegge post-Brexit-handelsregler med Nord-Irland, som vil forgifte relasjoner til EU.»

Den nedrige vekslingen av enda en ikke-valgt Tory-statsminister var bare mulig på grunn av rollen spilt av Labour og fagforeningsbyråkratiet, som har holdt regjeringen flytende i løpet av de syv siste årene med britisk kapitalismes stadig dypere krise.

Loading Tweet ...

Tweet not loading? See it directly on Twitter

Labours rolle som bitter fiende av arbeiderklassen ble demonstrert av tweeten partileder sir Keir Starmer meldte tirsdag. Han har oppfordret til et parlamentsvalg, som Labour, støttet av deler av styringsklassen, ser på som avgjørende for britiske kapitalismes redning. Men hans første trekk da en annen bitter fiende av arbeiderklassen tok inn i Downing Street, var å erklære: «Gratulerer, Rishi Sunak, med å bli statsminister og lage historie som den første britisk-asiatiske statsministeren.»