Tysklands regjering trapper opp sine våpenleveranser til Kiev etter NATO-utenriksministrenes møte i Bucuresti i forrige uke. Ifølge medierapporter sender Berlin den ukrainske hæren ytterligere syv stk. luftvernstridsvogner av typen Gepard. Nyhetsmagasinet Der Spiegel rapporterer at stridsvognene «for tiden blir bestykket av det München-baserte våpenselskapet Krauss-Maffei Wegmann (KMW).»

Tyskland spiller en stadig mer aggressiv rolle i den massive gjenopprustingen av den ukrainske hæren mot Russland. Den totale verdien av lisenser utstedt for våpenleveranser fram til 28. november 2022 utgjør ifølge regjeringen nå € 1,93 milliarder. Regjeringens offisielle liste over «militær støtte til Ukraina» inkluderer følgende leveranser bare i forrige uke:

• 3 stk. BIBER kjøretøy for legging av pansrede bruer

• 10 stk. overflatedroner (tidligere: 2)

• 65 stk. grensevernkjøretøy (tidligere: 53)

• 14 000 stk. soveposer (tidligere: 10 000)

• Mi-24 reservedeler

• 30 stk. ambulanser

Og ifølge den samme lista er blant andre ting følgende elementer «under forberedelse / implementering»:

• 14 stk. fjernstyrte beltekjøretøy for støtteoppgaver

• 42 stk. Mineryddingsstridsvogner

• 435 stk. grensevernkjøretøy

• 6 100 stk. runder 55 mm artilleriammunisjon

• 186 000 stk. runder med 40 mm granatkasterammunisjon

• 5 stk. Dachs pansrede ingeniørkjøretøy

• 16 stk. Zuzana 2 selvdrevne haubitsere (fellesprosjekt med Danmark og Norge)

• 3 stk. IRIS-T SLM luftvernsystemer

• 20 stk 70 mm rakettkastere på pick-up-trucks med 2 000 raketter

• 5 stk. pansrede bergingskjøretøy

• 5 032 stk. håndholdte antitanksvåpen

• 13 stk BIBER kjøretøy for legging av pansrede bruer

Leveransene er del av NATOs opptrapping av krigen mot Russland, som i økende grad direkte påkaller faren for en tredje verdenskrig. NATOs utenriksministre ble i Bucuresti enige om utvidelsen av krigen i Ukraina, og stasjoneringen av ytterligere tropper på den russiske grensa.

Representanter for NATO-medlemslandene tok til orde for å la Ukraina angripe mål inne i selve Russland. «Vi må la ukrainerne bruke våpen til å angripe missillokaliseringer eller flyplasser der disse operasjonene blir lansert fra,» sa den latviske utenriksministeren Edgars Rinkēvičs. Allierte burde «ikke frykte» en eskalering, la han provoserende til.

Ifølge en rapport fra nyhetsbyrået Reuters vurderer USA faktisk allerede å levere Ukraina ammunisjon av typen GLSDB (Ground-Launched Small Diameter Bomb). De presisjonsstyrte overflate-til-overflate-prosjektilene har en rekkevidde på rundt 150 kilometer, som er det dobbelte av rekkevidden for dagens artillerisystemer tilgjengelige for Kiev. Med disse prosjektilene ville det for eksempel være mulig for den ukrainske hæren å angripe mål i den nordlige delen av Krim.

Eskaleringen støttes av den tyske regjeringen. På sikkerhetskonferansen i Berlin, som fant sted rett etter NATO-møtet, gjentok kansler Olaf Scholz (Sosialdemokrat, SPD) målsettingen å beseire Russland i Ukraina. «Russland kan ikke, og vil ikke lenger vinne denne krigen på slagmarka,» erklærte han. Vi vil «fortsette å støtte Ukraina så lenge det tar: Økonomisk, finansielt, humanitært, nå gjennom gjenoppbyggingen av ødelagt energiinfrastruktur – og også med våpen.»

Bundeswehr (Tysklands væpnede styrker) driver i tillegg opplæring og trening av tusenvis av ukrainske soldater i Tyskland, og samler landets egne tropper i Øst-Europa mot Russland.

Kansleren kunngjorde at for å forsvare Alliansens territorium, ville Tyskland «i løpet av de to neste årene opprettholde 17 000 soldater for NATOs hurtigresponsstyrke». Tyskland skal i 2023 «nok en gang overta ledelsen av NATOs hurtigresponsstyrke,» og er allerede «tilstede i Slovakia med styrker fra hæren og luftforsvaret». Det tyske luftforsvaret «sikrer luftrommet over Estland og vår marine har økt sin tilstedeværelse i Østersjøen. Og vi har permanent styrket vår kampgruppe i Litauen.»

Scholz gjorde det klart i hans tale at Tysklands krigsmål strekker seg langt utover Øst-Europa. Han berømmet «implementeringen av spesialfondet [Sondervermögen Bundeswehr] for spesielle besittelser, på € 100 milliarder,» og skrøyt: «Vi snakker her om den største investeringen i våre væpnede styrker siden deres eksistens.» Denne «tidenes vending» han hadde proklamert handler imidlertid om «langt mer enn bare ganske så mye penger». Det som er nødvendig er «mer besluttsomhet, mer vilje til å ta risiko, og mer effektive strukturer ... fra anskaffelser til utstyr, fra strategi til operasjoner.»

Den tyske styringsklassen har helt fra begynnelsen av sett krigen i Ukraina, provosert fram av NATO, som en anledning til å hevde seg som en ledende militærmakt, etter deres historiske forbrytelser i to verdenskriger. Nå settes planer ut i livet som lenge har vært utarbeidet, for massivt å gjenoppruste og organisere Europa militært under tysk ledelse.

Scholz understreket behovet for «en europeisk forsvarsindustri som møter moderne væpnede styrkers krav». Han sa de i tillegg jobber med å «forbedre EUs militære evner». Dette inkluderer det «europeiske missilforsvarsskjoldet» han foreslo. I mellomtiden har «14 partnere tilsluttet seg dette initiativet».

Den tyske regjeringen, en koalisjon av SPD, Liberal-Demokrater (FDP) og De Grønne, presser også på med nukleær bevæpning. «Så lenge stater som Russland har atomvåpen som del av deres trusselpotensial, trenger NATO naturligvis et troverdig avskrekkingspotensial,» sa Scholz truende. Den tyske regjeringen har av denne grunn «vedtatt i de kommende årene å anskaffe F-35-jagerfly og dermed fortsette å levere et tysk bidrag til Alliansens nukleære deling i framtiden».

Siden den historiske økningen av militærutgiftene og vedtaket av et krigsbudsjett den 25. november, har tempoet økt. Den tyske regjeringen annonserer nesten daglig nye vidtrekkende bevæpningsprosjekter. I tillegg til anskaffelsen av F-35-jagerfly annonserte Scholz nybestykning av infanteri-kampkjøretøyet Puma, og anskaffelsen av kjøretøy for snøforhold. Samme dag initierte Forbundsdagens budsjettkomité anskaffelsen av mer enn 600 000 stk. runder med automatisk kanonammunisjon for infanteri-kampkjøretøyet Puma.

Gjenkomsten av tysk militarisme blir ledsaget av en systematisk ideologisk offensiv. På NATO-møtet i Bucuresti kalte utenriksminister Annalena Baerbock (Die Grünen) Russlands handlinger i Ukraina for «brudd på sivilisasjon,» et begrep som anvendes i Tyskland for Hitlers utryddelseskrig og for Holocaust.

Bruken av denne betegnelsen for krigen i Ukraina er en utrolig bagatellisering av tysk imperialismes historiske forbrytelser. Russlands intervensjon i Ukraina er reaksjonær, men den har ikke på langt nær nådd omfanget av Nazistenes forbrytelser. Om noen følger den tradisjonen, da er det Baerbock og den tyske styringsklassen.

Dette ble også vist ved vedtaket av den såkalte «Holodomor»-resolusjonen sist onsdag. Ved å erklære hungersnøden i Ukraina på begynnelsen av 1930-tallet for å være et «genocid,» aksepterte Bundestag, Forbundsdagen, en historisk forfalskning med opprinnelse fra høyreekstreme kretser.

Bemerkelsesverdig var at heller ikke Die Linke (Venstrepartiet) stemte imot resolusjonen, og dermed støttet krigspropagandaen. Det kom imidlertid ikke som noen overraskelse. Partiets ledende representanter – som Bodo Ramelow, delsstatspremier i Thüringen, eller Klaus Lederer, kandidat for borgermester i Berlin – banker trommene for våpenleveranser til den ukrainske hæren, som er full av høyreekstreme krefter, og de oppfordrer til og med til gjeninnføring av verneplikten. [Begge lenker til engelske tekster.]

Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, er det eneste partiet som motsetter seg krigsgalskapen og bevæpner den voksende opposisjonen med et internasjonalt sosialistisk program. Vi slåss for å bygge en internasjonal massebevegelse mot krig og kapitalisme, og oppfordrer alle arbeidere og ungdom: Meld dere med på webinaret 10. desember mot krigen i Ukraina, og støtt SGPs anti-krig-valgkamp i Berlin!