Perspective

6. januar-komitéens anbefalinger mot Trump, og det amerikanske demokratiets intensiverende krise

Det at Representantenes hus’ 6. januar-komité utstedte kriminalhenvisninger rettet mot tidligere president Donald Trump er en politisk milepæl.

Med dens henvisninger har komitéen endelig erkjent det slående faktum at Trump, som fortsatt er Det republikanske partiets politiske leder, engasjerte seg i en «konspirasjon for å oppildne til, assistere eller bistå en oppstand». Konspirasjonen hadde som målsetting å omvelte 2020-valget, og etablere et presidentdiktatur.

Høyreorienterte oppviglere lojale mot president Donald Trump stormer US Capitol i Washington den 6. januar 2021 i et kuppforsøk. [AP Photo/Jose Luis Magana]

WSWS skrev dagen etter, i en analyse av betydningen av hendelsene den 6. januar 2021:

Det som fant sted i går var resultatet av en nøye planlagt konspirasjon. Den var ansporet av Donald Trump, som har jobbet med en gjeng fascistkonspiratører strategisk posisjonerte innen Det hvite hus og andre mektige institusjoner, departementer og statsagenturer. Onsdagens operasjon bærer med seg den overveldende stanken av Trump-sønnene, nære medhjelpere som Stephen Miller, og mange andre som jobber bak kulissene innen militæret, Nasjonalgarden og politiet.

Nesten to år seinere utgjør komitéens handling – støttet av et berg av bevismateriale presentert i et 154-sider-langt sammendrag utstedt mandag, og som følges opp av utgivelsen av hele rapporten i dag, onsdag – en erkjennelse av denne politiske realiteteten.

Komitéen utstedte, i tillegg til mot Trump, også kriminalhenvisninger mot advokater og føderale embetsfunksjonærer som spilte ledende roller i konspirasjonen, deriblant kuppadvokatene John Eastman, Rudy Giuliani og Kenneth Chesebro, tidligere embetsrepresentant for justisdepartementet Jeffrey Clark, og Trumps stabssjef Mark Meadows.

Kriminalhenvisningene går til Bidens justisdepartement, som har plassert etterforskningen av den 6. januar og Trumps tilbakeholdelse av graderte dokumenter på hans Florida-eiendom Mar-a-Lago, i spesialrådgiver [Special Councel] Jack Smiths hender.

Elizabeth Cheney, komitéens nestleder og dens de facto leder, en neo-con krigshauk og datter av krigsforbryteren Dick Cheney, innledet hennes bemerkninger mandag med å påkalte arven etter sin tippoldefar, som i 1861 vervet seg til unionshæren og kjempet under hele krigens varighet. Ved å påminne borgerkrigen, påkalte Cheney, med vilje eller ikke, borgerkrigens spøkelse i USA i dag. Det hun ikke sa var at hennes Republikanske parti, som den gangen motsatte seg slaveriet og ledet knusingen av en slaveeiernes oppstand, nå er fascistoppvigleres parti.

At dette ikke vil endres av komitéens etterforskning og anbefalinger ble rikelig og umiddelbart gjort klart. Det republikanske partiet, som Biden og Demokratene ustanselig retter deres appeller til om «enhet» og «tverrparti-enighet», erkjenner verken komitéen eller, for den saks skyld, Biden-administrasjonen som legitime. Den republikanske nasjonalkomitéen (RNC) har erklært 6. januar-oppstanden for å være en «legitim form for politisk diskurs».

Allerede før komitéen mandag hadde avsluttet sin høring fordømte Trump den som en «kangaroo court» [dvs. en skueprosess]. John Eastman, som ledet bestrebelsen for å presse visepresident Mike Pence til å avvise valgdelegatene fra sving-delstater som stemte for Biden, kalte komitéens overveielser «stalinistiske». Kongress-representantene Jordan, Perry og Biggs fordømte alle på samme måte komitéens etikkhenvisninger som ei partipolitisk heksejakt.

Republikanerne tar om mindre enn to uker tilbake kontrollen over Representantenes hus, etter å ha vunnet et knapt flertall i forrige måneds midtperiodevalg. McCarthy vil med stor sannsynlighet bli House Speaker i Representantenes hus, som gjør ham til den andre i rekka etter presidenten.

Jim Jordan, som den 6. januar aktivt konspirerte med Trump da fascistmilitsstyrker inntok Capitol-bygningen, vil bli styreleder av Husets justiskomité. Biggs, som spilte en ledende rolle i organiseringen av «Stop the Steal»-demonstrasjonene i Washington, og Perry, som er styreleder for den høyreekstreme kongressgruppa House Freedom Caucus, vil på samme måte innta sentrale komitéposter.

Alle av dem, og praktisk talt helheten av Republikanernes kongressrepresentasjon, har lovet å føre en ny etterforsking, da ikke av Trump men av 6. januar-komitéen, som slutter å eksistere når Den 118. kongressen samles på nyåret, da fire av komitéens ni medlemmer forlater Kongressen.

Biden-administrasjonen har på sin side ikke sagt noe om komitéens henvisninger. Det hvite hus’ pressesekretær Karine Jean-Pierre unnveik gjentatte ganger spørsmål om komitéens konklusjoner og anbefalinger, under en orientering mandag ettermiddag. New York Times, innordnet med Det demokratiske partiet, publiserte ikke engang en lederartikkel om komitémøtet og henvisningene.

I tråd med Biden-administrasjonens og Det demokratiske partiets politikk, forsøker komitéen å presentere kuppforsøket – og pågående autoritære konspirasjoner – som én manns verk – Trump – sammen med en håndfull Republikanske «gærninger,» som ble forhindret i deres intriger av flertallet i Det republikanske partiet, sammen med politiet, militæret og etterretningsbyråene.

De tre siste av de 17 spesifikke funnene i rapportsammendraget er i det store og hele viet til å dekke over og besørge alibier for rollen spilt av politiet, militæret og etterretningsbyråene, inkludert Trumps lojalister i Pentagon, i deres tilrettelegging for kuppforsøket.

Spesielt Biden-administrasjonen ønsker ingen seriøs gransking av de sosiale og politiske kreftene bak kuppet. Dens motto da den kom til vervet var nødvendigheten av å bygge et «sterkt» Republikansk parti.

Som respons på midtperiodevalgene gjentok Biden i forrige måned hans løfte om å «arbeide med mine Republikanske kolleger», og han refererte spesielt til nødvendigheten av å videreføre «tverrpartienigheten i tilnærmingen til å konfrontere Russlands aggresjon i Ukraina».

Biden proklamerte en slutt på «endeløs politisk krigføring,» og understreket «nødvendigheten for å se mot framtiden, og ikke være fiksert på fortiden.»

For Det demokratiske partiet er ikke motstanden mot Trump diktert av troskap til demokrati, men av nødvendigheten for å opprettholde støtte fra GOP [‘the Grand Old Party’] for å forfølge to kriger: For det første, imperialistkrigen for globalt hegemoni mot USAs hovedrivaler i Europa og Asia, og for det andre, administrasjonens krig mot arbeiderklassen hjemme.

Derfor ble tidligere denne måneden lovforslaget for å frata jernbanearbeidere retten til å streike vedtatt over natta, som innførte en selskapsdiktert kontrakt arbeiderne hadde nedstemt.

For den amerikanske styringsklassen er bevaringen av det selskapskontrollerte topartisystemet, som den i nesten to århundrer har regjert ved hjelp av, et eksistensielt spørsmål. Det samme er nødvendigheten for å bygge opp statens respresjonsapparat og å skjule for arbeiderklassen dette apparatets rolle i å forberede veien til diktatur.

De samme betingelsene som ligger til grunn for faren for fascisme og diktatur – den amerikanske kapitalismens objektive krise, den ekstreme veksten av sosial ulikhet, og endeløs og ekspanderende krig – skaper også veksten av klassekampen, og forutsetningene for at millioner i USA og internasjonalt forstår at demokratiske rettigheter bare kan forsvares gjennom en kamp for å få slutt på kapitalismen, og etableringen av arbeidernes makt og sosialisme.

Loading