Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) [Tysklands Socialist Equality Party] fordømmer på det sterkeste leveransen av tyske Marder-infanteristridsvogner og Patriot-missilsystemer til Ukraina. Åtti-to-år etter begynnelsen av den tyske utslettingskrigen mot Sovjetunionen ruller tyske stridsvogner igjen mot Russland. Den tyske regjeringen risikerer dermed en kjernefysisk verdenskrig.

Leveransen ble forberedt i kulissene, sammen med USA og Frankrike, som også leverer stridsvogner. Dette representerer en massiv opptrapping av proxy-krigen NATO fører mot Russland i Ukraina. Ledende representanter for den tyske regjeringen og NATO uttaler åpent at deres målsetting er Russlands fullstendige militære nederlag.

Frankrikes president Macron erklærte onsdag [i forrige uke]: «Inntil seier, inntil freden igjen er tilbake i Europa, vil ikke vår støtte til Ukraina avta.» Tysklands kansler Scholz og USAs president Biden utstedte torsdag [i forrige uke] en pressemelding hvor de erklærte «deres felles vilje til å besørge Ukraina den nødvendige økonomiske, humanitære, militære og diplomatiske støtte, så lenge det er nødvendig».

I nyttårshelgen proklamerte den tyske økonomiministeren Robert Habeck (Die Grünen) i krigstoner: «Putin taper denne krigen på slagmarka.»

Imperialistmaktene – framfor alt Tyskland – ønsker ikke fred, men krig. De provoserte bevisst fram Putin-regimets reaksjonære invasjon. De blokkerer enhver fredelig løsning og eskalerer uopphørlig krigen.

Selv den 36-timer-lange våpenhvilen president Putin kunngjorde for Den ortodokse julehøytiden blir fordømt: «En såkalt våpenhvile» bringer «verken frihet eller sikkerhet til menneskene som lever i daglig frykt under russisk okkupasjon,» sa Tysklands utenriksminister Baerbock (Die Grünen) og la til: «Det er derfor vi vil fortsette å støtte ukrainerne.»

Leveransen av Marder-stridsvogner er bare forvarsler for leveringen av tunge stridsvogner. «Marder-stridsvogna kommer – og ropet for Leopard [-tanksen] blir høyere,» skriver Der Spiegel. Nyhetsmagasinet legger ikke skjul på at stridsvognene er i forberedelse for den ukrainske hærens fullskala krigsoffensiv mot russiske styrker.

Artikkelen sier: «Bradley og Marder regnes som spesielt manøvrerbare og forsvarbare beltekjøretøy som besørger ildbeskyttelse til framrykkende tropper. Ukraina spurte gjentatte ganger om begge infanteri-kampvognmodellene – men ikke bare disse. Høyt på Kievs ønskeliste er Leopard 2. Ukrainerne vil gjerne bruke hovedstridsvogna for å gjenerobre russisk-okkupert territorium.»

De ledende krigshisserne i regjeringen og opposisjonen konkurrerer allerede i deres forlangender om stridsvogner og en breiere tysk involvering. «Vi må nå umiddelbart opplære ukrainske soldater på Marder og Leopard, for etter Marder kommer Leoparden,» sa Marie-Agnes Strack-Zimmermann, styreleder i Forbundsdagens forsvarskomité, partimedlem av Liberal-Demokratene (FDP).

Die Grünen er spesielt aggressive. Ukraina må støttes «med alt de trenger på slagmarka,» sa Anton Hofreiter, styreleder av Forbundsdagens komité for europeiske anliggender, til fjernsynskanalen ARD. Han sa han ville «gjerne se at vi, som det viktigste produksjonslandet for Leopard 2, lanserer et europeisk initiativ for leveranser av Leopard 2, og sammen med Europa ser på hva vi kan levere til Ukraina, slik at de kan frigjøre de okkuperte områdene.»

Deretter hevdet han: «Jo tydeligere vi støtter Ukraina, og jo tydeligere vi signaliserer til Putin at vi ikke kommer til å gi slipp på den støtten, desto større er sjansen for at denne krigen tar slutt.»

Denne påstanden, propagert av alle partier, tilsvarer tysk militarismes propaganda i den første og den andre verdenskrigen. De styrende kretser i Kaiserreich (Det tyske keiserriket) og i nazi-regimet berettiget også mobiliseringen av den tyske krigsmaskina med den kyniske påstanden at de strebet etter en rask seirende fred, eller «den endelig seier». Dermed eskalerte og brutaliserte de faktisk krigen, og ofret stadig flere menneskeliv for tysk imperialismes rovinteresser.

Det er dette som står på spill i dag også. Ingen kan nære noen illusjoner. Styringsklassen vil ikke stoppe ved den russiske grensa. Og til tross for dens historiske forbrytelser vil den ikke vike tilbake fra igjen å føre tyske soldater til slaktebenken for imperialistiske erobringskriger.

De offisielle frasene om menneskerettigheter og demokrati er bare tildekking for gjenkomsten av aggressiv tysk militarisme. Styringsklassen har siden gjenforeningen systematisk arbeidet for å organisere Europa under tysk lederskap, for å fremme sine geostrategiske og økonomiske interesser over hele verden. Tysklands første kampoppdrag etter andre verdenskrig, i Jugoslavia, ble fulgt opp av krigsoppdrag i Afghanistan, Midtøsten og Afrika.

Nå bruker styringsklassen Russlands reaksjonære invasjon av Ukraina som påskudd for å igangsette den største opprustingen siden Hitler, og for igjen å slå til mot Russland. Tysk imperialisme er ikke bare opptatt av geostrategiske interesser og Russlands enorme reserver av råvarer, men er også drevet av ønsket om gjengjeldelse for krigsnederlagene på 1900-tallet.

Regjeringen eskalerer krigen i full visshet om at den kan føre til en nukleær katastrofe. Så seint som i april sa Scholz til Der Spiegel, da han ble spurt om leveranse av «tunge våpen» at alt måtte gjøres «for å unngå en direkte militær konfrontasjon mellom NATO og en høyt bevæpnet supermakt som Russland, en atommakt». Han sa poenget var å «forhindre en eskalering som ville føre til en tredje verdenskrig».

Siden den gang har Scholz og «trafikklys»-koalisjonsregjeringen – Sosialdemokratene (SPD), De Grønne og Liberal-Demokratene (FDP) – fortsatt å bære ved til konfliktbålet, og oversvømmet den ukrainske hæren, som er full av fasciststyrker, med våpen. Nå, med leveringen av stridsvogner, faller de siste hemningene.

Det er objektive drivkrefter bak denne krigshissingen. Som på 1930-tallet responderer styringsklassen på kapitalismens dype krise, og den voksende motstanden mot den, ved å vende seg til militarisme, fascisme og verdenskrig.

Denne farlige utviklingen må stoppes før de styrende klassene igjen kaster verden ned i avgrunnen.

Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) motsetter seg denne kriminelle politikken. Vi gjør delstatsvalget i Berlin til et referendum mot den forhatte krigspolitikken, og bestreber oss for å mobilisere den eneste sosiale kraften som er i stand til å forhindre en ny verdenskrig – den internasjonale arbeiderklassen. Sammen med våre søsterpartier i Den fjerde internasjonale bygger vi en verdensomspennende sosialistbevegelse mot krig og dens årsak, kapitalismen. Krig kan ikke stoppes uten å bryte bankenes og konsernenes makt, og sette dem under demokratisk kontroll.

• Stopp NATO-krigen i Ukraina! Ingen sanksjoner eller våpenleveranser!

• To verdenskriger er nok! Stopp krigshisserne!

• € 100 milliarder til barnehager, skoler og sykehus i stedet for til bevæpning og krig!