To kraftige jordskjelv knuste mandag den tyrkisk-syriske grenseregionen. Et skjelv sentrert i den sør-tyrkiske byen Kahramanmaraş tidlig på morgenen med en styrke på 7,7 ble på ettermiddagen fulgt av et massivt etterskjelv med en styrke på 7,6. Skjelvene, følt så langt unna som Libanon og Kypros, etterlot tusener døde og titusener begravd under ruinene i desperat håp om redning.

I Tyrkia ødela skjelvene minst 6 200 bygninger, og tirsdagens første tall var 2 921 mennesker drept og 16 000 skadet i 10 byer, der mer enn 15 millioner er bosatt. Både sykehus, veier og flyplasser har blitt ødelagt eller skadet, og skader på elektrisitetstransformatorer og naturgassledninger har ført til omfattende brudd på strøm- og gassleveranser.

I Syria, i vesentlig grad ødelagt av NATO-alliansens 12-år-lange krig for regimeskifte, hadde tirsdag det bekreftede antallet dødsofre allerede passert 1 300. Den pågående krigen forhindrer redningsteam fra å nå fram til mange områder. Deler av det nordvestlige Syria er under den tyrkiske hæren og dens islamistiske proxiers kontroll, mens det nordøstlige Syria er under amerikanske styrker og deres nasjonalistiske kurdiske alliertes kontroll.

Det er et tragisk faktum at med så mange mennesker fortsatt fanget under sammenraste bygninger både i Tyrkia og Syria, er det gitt at tallene på dødsofre vil stige betraktelig. Hundretusener er tvunget til å tilbringe nettene ute i temperaturer under null, eller i bygninger skadet av jordskjelvet. Verdens helseorganisasjon har advart for at antallet dødsofre vil kunne stige med en faktor på åtte, opp til nesten 30 000.

President Recep Tayyip Erdoğans regjering har erklært syv dagers landesorg, men mennesker på tvers av hele jordskjelvsonen blir i all vesentlig grad overlatt til å klare seg selv.

Per tirsdag var bare 9 000 tyrkiske redningsarbeidere mobilisert, og mange steder hadde da enda ingen offisielle team ankommet. Gruvearbeidere fra forskjellige provinser meldte seg frivillig til å dra til regionen for å delta i søkene og redningsarbeidet. Mens den tyrkiske regjeringen skryter av evnen til å kunne produsere drapsdroner og langdistanseraketter i stand til å treffe Athen, blir desperate mennesker som prøver å redde deres venner og kjære ut av ruinene i all vesentlig grad overlatt til å arbeide med hakker og spader.

Finansoligarkiets ufølsomme reaksjon på katastrofen ble oppsummert på Istanbul-børsen: Aksjekursene for sementselskaper steg etter jordskjelvet.

Disse jordskjelvenes massive tall av dødsofre er en tragedie som kunne vært forebygget, og som har vært bredt forutsett. Dette var i realiteten ikke først og fremst en naturkatastrofe, men en sosial forbrytelse kapitalistsystemet har ansvaret for.

Mandagens jordskjelv fant sted i verdens nest-mest aktive seismiske region, det såkalte «Alpide beltet». Regionen, som er beliggende på vesentlige forkastningslinjer, har en lang historikk for katastrofale jordskjelv. Jordskjelvet i Marmara i Tyrkia i 1999 drepte nesten 18 000 og skadet ytterligere titusener, ifølge de offisielle opptegnelsene.

Vitenskapens representanter hadde i tiltakende grad advart for at mandagens katastrofe var umiddelbart forestående, og formante offentlige myndigheter om å styrke bygninger, og advarte for at å unnlate å gjøre noe ville ha en forferdelig kostnad i menneskeliv.

Hüseyin Alan, styreleder for Geologiingeniørenes kammer, uttalte etter jordskjelvet i Elazığ i Tyrkia i januar 2020, at foruten Istanbul, er 18 bysentre – deriblant Kahramanmaraş og Hatay, som ble påført store skader av mandagens skjelv – beliggende på «aktive bruddlinjer med høyt potensial for å produsere jordskjelv». I et vesentlig jordskjelv ville bygninger der bli «ødelagt,» sa han.

Professor dr. Naci Görür, en av Tyrkias mest respekterte geologer og en av flere forfektere for å bygge jordskjelvbestandige byer, har lenge pekt på sammenligningen mellom Japan og Tyrkia. Han skrev at Fukushima, som i 2022 opplevde et jordskjelv med en styrke på 7,4 hadde bare fire dødsofre av skjelvet, mens jordskjelvet av samme styrke i Marmara i 1999 krevde nesten 20 000 dødsofre. Dette understreker at praktisk talt alle dødsfallene i mandagens skjelv i Kahramanmaraş kunne ha vært unngått.

Görür har i årevis rettet oppmerksomhet mot faren for store jordskjelv i denne regionen. I et fjernsynsprogram etter jordskjelvene mandag kveld sa Görür at hans team hadde forberedt et prosjekt for å forhindre disse tapene, men at myndighetene hadde ignorert det.

Görür advarte nok en gang for et stort jordskjelv i Istanbul. Et skjelv med styrke 7 er forventet i denne megabyen med minst 16 millioner innbyggere. Mens rådhuset i Istanbul, for tiden kontrollert av den borgerlige opposisjonen representert av Det republikanske folkepartiet (CHP), hevder det «bare» ville forårsake 14 000 dødsofre, er Görürs forutsigelse at det faktiske dødstallet kunne overstige 400 000.

Det å bygge jordskjelvbestandige boliger er et kritisk viktig globalt problem som kapitalismen har vist seg ute av stand til å løse. En artikkel fra 2021 i International Journal of Disaster Risk Science, forfattet i fellesskap av kinesiske, australske, amerikanske, kanadiske og tyske forskere, fant at det i 2015 bodde det svimlende antallet 1,5 milliarder mennesker i jordskjelvutsatte områder. Dette tallet stiger raskt, hovedsakelig i sårbare land i Midtøsten og Sentral- og Sør-Asia, som Afghanistan, Pakistan, India og Bangladesh.

Nivået på utviklingen av vitenskap og industri i dag er slik at jordskjelvbestandige byer kan bygges over hele verden. Hvorfor har da sosial infrastruktur stadig blitt neglisjert, som også oppfordringene om å redesigne byer og renovere bygninger, for å gjøre dem jordskjelvbestandige? Det samme har vært tilfelle med appeller om å forberede for redningstiltak og behandlingsrespons etter jordskjelv.

Mandagens jordskjelv fant sted i episenteret av de USA-ledede NATO-maktenes tre-tiår-lange kampanje av imperialistkriger i Midtøsten, etter den stalinistiske oppløsingen av Sovjetunionen i 1991. Krigene i Irak, Afghanistan og Syria har kostet billioner av dollar og millioner av liv. Syria har blitt lagt i ruiner av en 12-år-lang NATO-proxy-krig som har kostet over 500 000 liv og har fordrevet mer enn 10 millioner mennesker.

Mange syriske flyktninger som rømte fra Syria for å redde deres liv, og i dag lever i fattigdom i Sør-Tyrkia, har etter jordskjelvet blitt overlatt til deres egen skjebne.

Dusinvis av NATO-stater har kommet med symbolske uttalelser om å sende bistand til deres NATO-allierte partner Tyrkia, mens de stort sett ignorerer ofrene for den samme katastrofen i Syria, som fortsatt er under et lammende amerikansk sanksjonsregime, som nekter landets befolkning tilgang til medisiner og andre ressurser som det er desperate mangler på, ikke bare for å konfrontere den nåværende akutte katastrofen, men for å opprettholde dagliglivet.

Lederne av imperialistregjeringene som nå hyklersk kommer med kondolanser til jordskjelvofrene, er i virkeligheten de primært ansvarlige for krigen i Syria, og for den katastrofale sløsingen av sosial rikdom for å føre krig heller enn å investere i folkehelse og generell trygghet.

Alle vesentlige sosiale anliggender i dag, inkludert det å avverge naturkatastrofer, er av karakter globale problemer som krever sosialt koordinerte løsninger. Ikke desto mindre står borgerskapets private profittinteresser, og oppdelingen av verden i rivaliserende nasjon-stater, i veien for enhver progressiv respons. Dette er grunnen til at det ikke har vært noen verdensomspennende vitenskapelig respons på Covid-19-pandemien, eller på de globale klimaendringene.

I stedet truer imperialistmaktene, som med deres kriminelle «la det rase»-orienteringer for Covid-19-pandemien globalt har ført til mer enn 21 millioner menneskers død, hele menneskeheten med en tredje verdenskrig, ved uopphørlig å eskalere krigen mot Russland i Ukraina.

Hindringen for en planlagt, rasjonell respons på presserende sosiale problemer kan bare fjernes ved et frontalangrep fra den internasjonale arbeiderklassen mot styringsklassens makt og rikdommer, og dermed underordne den private profitten til sosiale behov. De forebyggbare ødeleggelsene av mandagens jordskjelv har nok en gang vist den presserende nødvendigheten av å erstatte kapitalismen med global sosialisme.