Forrige ukes bevisste eksponering av innbyggerne i East Palestine, Ohio, og det omkringliggende området, for et giftig brygg av kjemikalier i en «kontrollert forbrenning,» har nok en gang avslørt den kapitalistiske styringselitens morderiske likegyldighet overfor arbeiderklassen liv og velvære i deres hensynsløse profittjakt.
De sjokkerende bildene av tjukk svart røyk som spys høyt opp i atmosfæren, og meldinger om dyr som faller om døde, har på sosiale medier spredt seg raskt over hele verden. Forurensningene fra katastrofen har gjennom luft og vann spredt seg langt fra lokaliseringen for togavsporingen.
Forbrenningen den 6. februar fant sted bare tre dager etter at Norfolk Southern-toget som fraktet kjemikaliene, blant annet det svært kreftfremkallende stoffet vinylklorid, sporet av og tok fyr like utenfor landsbyen med 4 700 innbyggere, beliggende 64 kilometer nordvest for Pittsburgh, Pennsylvania. Og bare tre dager etter det, den 9. februar, ble beboere som hadde blitt tvunget til å evakuere området rundt vrakstedet tillatt å vende tilbake til deres hjem.
Hundrevis av mennesker ble klarert for å returnere, til tross for at det ikke hadde vært utført noen systematiske prøvetakninger for å avklare hvilke kjemikalier som kunne ha forgiftet drikkevannet deres og forurenset deres hjem. Det er kjent at eksponering for selv den minste mengde vinylklorid forårsaker kreft. Når stoffet brennes brytes det ned til hydrogenklorid, et stoff som forårsaker irritasjon, og gassen fosgen, et kjemikalie som ble brukt under den første verdenskrig for å ta livet av soldater i skyttergravene.
Fokuset til Norfolk Southern-direktører og offentlige tilsynsmyndigheter var å gjenåpne jernbanelinja og få togene i drift igjen så raskt som mulig, uansett konsekvensene for innbyggerne i området.
Sil Caggaino, en ekspert på farlige stoffer, uttalte denne uka uten omsvøp: «Vi har egentlig nuked en småby med kjemikalier, for at vi kunne få åpnet en jernbane.»
«Det er helt mange hva-om, og vi kommer til å se tilbake på denne tingen om 5, 10, 15, 20 år, og lure på: ‘Jøss, det kan jo dukke opp kreftklynger, og brønnvannet, det kan bli ille,» la Caggiano til.
Jernbaneoperatøren Norfolk Southern, som i 2022 rapporterte profitter på $ 3,7 milliarder, gjør mye ut av det faktum at selskapet har besørget litt over $ 1 million i økonomisk bistand til de som ble fordrevet på grunn av avsporingen, og at de har utført luftprøver i hjemmene og testet drikkevannet for mulig forurensning. Dette er så godt som en brannstifter som skryter av å ha besørget tepper og pledd til en frysende familie etter å ha brent ned deres hjem, eller at en morder får politiets tillatelse til å kartlegge åstedet for hans forbrytelse.
De amerikanske jernbaneselskapene har oppnådd den høyeste profittmarginen av noen bransje, på over 50 prosent, ved å neglisjere infrastruktur og hensynsløst utbytte jernbanearbeidere, blant annet ved nekting av betalt tid for legekonsultasjoner, og ved å presse på for å redusere antallet arbeidere ombord på togene ned til én-manns crew. I dette vanvittige kjøret har våre dagers robber barons deres partnere i fagforeningsbyråkratiene og i både Det demokratiske og Det republikanske partiet. Dette kom klart til uttrykk på slutten av fjoråret med president Joe Bidens og Demokratenes kongressforbud mot en jernbanestreik og håndheving av konsesjonskontrakter, som fagforeningsbyråkratiet stilte seg bak som del av deres bidrag for å undertrykke klassekampen.
Lista over presedenser for systematisk forgiftning av den amerikanske befolkningen som konsekvens av profittjaget, er lang og strekker seg tilbake til de tidligste dagene av den industrielle utviklingen. Til tross for implementeringen av forskrifter, og opprettelsen av miljøvernetaten Environmental Protection Agency på 1970-tallet, fortsetter utslipp av giftige kjemikalier til drikkevann og luft å være en daglig foreteelse over hele landet, uten noen seriøse konsekvenser for de skyldige selskapene. Dette gjelder spesielt i arbeiderklassens nabolag som har blitt herjet og ødelagt av tiår med avindustrialisering og gruvenedleggelser.
Vannforsyningssystemet i Flint, Michigan, ble i 2014 forurenset av bly, som førte til at en betydelig del av befolkningen ble påført helsekonsekvenser, som resultat av en plan for å veksle ut byens vannkilde gjennom alle år. Samme året mistet 300 000 innbyggere fra Vest-Virginia midlertidig tilgang til deres drikkevann da flere tusen liter av et giftig kjemikalie anvendt til behandling av kull rant ut i elva Elk River.
Andre navn og hendelser lever også i vanry i amerikansk historie: Love Canal, et arbeiderklasseområde i Niagara Falls, New York, som var en dumpingplass for giftige kjemikalier til inn på 1970-tallet; Three Mile Island, atomkraftreaktoren som delvis smeltet ned i 1979, og slapp ut radioaktive gasser og jod til det omkringliggende lokalsamfunnet; Hinkely, California, hvor drikkevannsbrønner ble forurenset av hexavalent krom-holdig avløpsvann dumpet av energiselskapet Pacific Gas and Electric.
Den politiske orienteringen profitt over liv driver styringsklassens respons på alle anliggender, som det mest nakent ble illustrert med responsen på Covid-19-pandemien, som har resultert i mer enn én million døde amerikanere og globalt anslagsvis 21 millioner overtallige døde.
Arbeiderklassen må slåss for å avsløre realiteten i katastrofen i East Palestine og forlange at de som er ansvarlige for masseforgiftningen faktisk stilles til ansvar, og da ikke bare delstatlige og føderale tilsynsmyndigheters symbolske bøter, som ikke utgjør mer enn en smekk på hånda. De må ta i akt lærdommen fra Flint, og så mange andre katastrofer: Det at styringsklassen og deres politiske representanter i både Det demokratiske og Det republikanske partiet i årene som kommer vil bestrebe seg for å dekke over og bagatellisere katastrofens realiteter. Og jernbanearbeiderne må slutte seg til Railroad Workers Rank-and-File Committee [engelsk tekst], dannet under fjorårets kontraktskamp, for å ta kontroll over jernbanene for å sette sikkerheten over den dødelige pådriveren for profitt.