Perspective

Teamsters kunngjør utsalgsavtale med UPS, for å blokkere 340 000 arbeideres streik

UPS-arbeidere holder et stevne fredag 21. juli 2023 i Atlanta. [AP Photo/Brynn Anderson]

Tirsdagens kunngjøring av en tentativ avtale mellom fagforeningen Teamsters og pakkeleveranseselskapet UPS åpner opp en ny fase i 340 000 UPS-arbeideres kamp. Teamsters-byråkratiet har i flere måneder under fagforeningens generalpresident Sean O’Brien tusenvis av ganger lovet å kalle en nasjonal streik om ikke en ny avtale er på plass innen 1. august. Men kunngjøringen av en tentativ avtale – ei uke før fristen, og kun timer etter at samtalene ble gjenopptatt etter tre ukers avbrudd – har avslørt dette som en massiv bait-and-switch-kampanje. [O. anm.: bait-and-switch refererer til markedsføring som annonserer varer på billigsalg, som ikke er lagervare der kundene derfor presenteres høyere prisede erstatninger.]

Generelt er det sånn at jo mer høylytt apparatet erklærer en avtale å være «historisk», og jo flere pro-korporative Demokrater som «gratulerer» arbeiderne med avtalen (som tirsdag inkluderte Nancy Pelosi, Alexandria Ocasio-Cortez og andre, som i fjor stemte for å forby en jernbanestreik), dess mer er det direkte relatert omfanget av utsalget. Forøvrig er det som utelates fra kontraktens «høydepunkter» alltid like avslørende som hva de presenterte inneholder. Detaljene så langt framlagt gjør det i alle fall klart at avtalen er «historisk» bare som et nakent utsalg. Disse omfatter:

  • Startlønninger for deltidsansatte, som utgjør to tredjedeler av UPS’ arbeidsstyrke, vil heves fra nåværende $ 15,50 per time til $ 21, og stige til $ 23 i løpet av kontraktens varighet på fem år. Men $ 15,50 er imidlertid så lavt at UPS allerede har sett seg tvunget til å heve lønningene rundt om i landet for å kunne tiltrekke seg tilstrekkelig med arbeidere, og mange tjener allerede mer enn $ 21 per time. Med en arbeidsdag som for de fleste bare er fra 3 til 4 timer, vil dette også holde det store flertallet av arbeidsstyrken fastlåst i fattigdom. Deltidsansatte [engelsk tekst] ved selskapets massive og moderne fraktknutepunkt Worldport i Louisville, Kentucky, rapporterer å måtte bo tre i én leilighet og sågar gå uten mat for å prøve å få endene til å møtes.
  • Verdt å merke seg er at høydepunktene ikke sier noenting om pensjoner eller helsetjenester. En e-postbulletin sendt ut fra Teamsters til UPS-arbeidere påsto uspesifiserte «store økninger» for pensjonsordningen IBT-UPS Pension Plan, som dekker arbeidere i 22 delstater. Men den sa ingenting om pensjoner for arbeidere i landets 28 andre delstater. Ubekreftede rapporter til WSWS antydet at i det minste noen andre regioner kanskje ikke har fått noen økning i pensjonsutbetalinger i det hele tatt, og bare minimale økninger for helsetjenester.
  • Kontrakten vil skape 7 500 nye heltidsstillinger, nesten ingenting for et selskap som har nesten 200 000 deltidsansatte, hvorav noen har ventet i tiår på å komme opp til fulltidsstatus.
  • Eksisterende heltids- og deltidsarbeidere vil motta en lønnsøkning på $ 7,50 per time i løpet av kontraktens varighet på fem år. For sjåfører, med lønninger som allerede er spist opp av inflasjonen, utgjør dette en patetisk 15 prosent økning innen 2028, som tilsvarer et ytterligere betydelig kutt i reallønningene.
  • Avtalepunktet om å inkludere klimaanlegg (air condition, AC) i alle nye kjøretøy vil etterlate sjåfører uten AC inn i 2040-årene, gitt at UPS holder deres trucks i drift i 25 år eller mer.
  • Kontrakten viderefører også Uber-type anvendelsen av «sjåfører med personlige kjøretøy» for høysesongene, der UPS utnytter de deltidsansattes økonomiske desperasjon ved å tilby dem arbeid i åtte timer om dagen. Dette er den tynne enden av kilen for å undertrykke lønningene for heltidssjåfører, eller for helt å bli kvitt dem.

UPS-arbeidernes kamp vil fra nå av ta form av en åpen konflikt med Teamsters-apparatet. Arbeiderne har ikke råd til, og kan ikke tillate seg å være statister i en byråkratisk kontrollert laget-for-fjernsyn-«kontraktskampanje». De må på egne vegne organisere seg for å beseire denne utsalgskontrakten og få vridd kontrollen ut av fagforeningsapparatets hender. Dette betyr den videre byggingen av grunnplankomitéen UPS Workers Rank-and-File Committee, grunnlagt tidligere denne måneden [engelsk tekst], som det organiserende senteret for opposisjonen på fabrikkgulvet.

Kampen ved UPS må baseres på at det trekkes lærdommer av erfaringene arbeiderne har gått gjennom. Byråkratiet hos Teamsters og i de andre fagforeningene har anvendt flere tiår med å håndheve massive utsalg, samtidig som de har drevet streikeaktiviteten nesten ned til null. Det er svært avslørende at Teamsters’ mest prominente skryt om avtalen er at de har «lyktes» med å heve UPS-arbeidernes nominelle lønninger til så vidt over begynnerlønna på $ 19 i timen hos det ikke-organiserte selskapet Amazon. Dette er resultatet av flere tiår med svik fra fagforeningsbyråkratiets side, og spesielt siden midten av 1970-tallet da anvendelsen av deltidsansatte først ble introdusert.

Arbeiderklassens største oppsving på flere tiår er nå i gang, drevet fram av utålelige betingelser. Dette har seriøst utfordret byråkratiets evne, der det er utsatt for arbeidernes hat og mistillit, til å spille sin utpekte rolle for å banke gjennom utsalg. Dette vises eksempelvis i de samtidige streikene til manusforfattere og skuespillere i film- og fjernsynsbransjen, de første på mer enn 60 år.

Den bedragerske «Strike Ready»-kampanjen hos UPS var fra starten av designet som et virkemiddel til å komme ut foran grunnplanets harme, mens byråkratene samtidig har jobbet bak kulissene for å konstruere nok et bedrageri. De ble i denne rollen rådet av Teamsters for a Democratic Union (TDU), Labour Notes, Democratic Socialists of America og andre pseudo-venstre-grupper, som alle har tilbrakt flere tiår med å promotere fiksjonen om byråkratiets egen-reform gjennom kosmetiske endringer på toppen.

Alle disse gruppene har brukt år på å re-caste O’Brien som en «militant» fagforeningsleder, mens han er den notoriske kjeltringen som var håndlanger for James P. Hoffa, den forrige Teamsters-presidenten, som for hans egen del spilte en ledende rolle i UPS-utsalgskontrakten i 2013. Deres opphausing banet i 2021 vei for O’Briens valg til generalpresident, om enn med den laveste valgdeltakelsen i direkte fagforeningsvalgs historie (et lavmål i fjor slått med valgdeltakelsen på 9 prosent i bilarbeidernes valg av fagforeningspresident for United Auto Workers). TDU, DSA og andre har i bytte fått lukrative stillinger i apparatets toppsjikt som PR-direktører.

TDU skrinla i det stille sågar deres «krav» om ei begynnerlønn på $ 25 for deltidsansatte, i de siste ukene før den tentative avtalen ble kunngjort, og informerte privat deres supportere om at forslaget var «dødt». Det hindret ikke Sean Orr, medlem av DSA og TDUs styringskomité, fra å erklære avtalen som en stor seier og resultat av grunnplanets endring av «lederskapet i vår fagforening for to år siden».

Det som finner sted hos UPS er ikke bare en kontraktskamp, men del av en større politisk kamp. Bak O’Brien og UPS står Biden-administrasjonen og begge big business-partiene. Den reelle forfatteren av den tentative avtalen er ikke å finne i forhandlingsrommet i Washington D.C., men et kort stykke unna i Det hvite hus. Ved å trekke sammen med fagforeningsbyråkratiet håper Biden å få kvalt den voksende streikebevegelsen og få pålagt reallønnskutt, både for å støtte opp Wall Street og for å forberede «hjemmefronten» for en tredje verdenskrig mot Russland og Kina.

Denne strategien har spilt seg ut om og om igjen, seinest i forrige måned på vestkystens havneanlegg, i fjor på jernbanene og på oljeraffineriene, så vel som hos fraktselskaper som Yellow, der Teamsters sist helg fikk avlyst en streik i tolvte time. Biden, the streik-breaker-in-chief, møtte O’Brien regelmessig i forkant av UPS-utsalget, så vel som i fjor den gang han forberedte for å forby jernbanearbeidernes nasjonale streik.

Nesten identiske metoder blir anvendt for å prøve å få blokkert en streik hos de tre store bilprodusentene GM, Ford og Stellantis, the Big Three: Promoteringen av den mangeårige UAW-byråkraten Shawn Fain som en «reform»-president, eleveringen av pseudo-venstre-fraksjonen Unite All Workers for Democracy til topp-poster, og et nært samarbeid mellom Fain og Det hvite hus, tilslørt bak fagforeningens «radikalt» klingende offentlige uttalelser, for å forvirre arbeiderne.

Hva er så konklusjonene arbeiderne må trekke? Den aller første er denne: Så lenge ting forblir i fagforeningsapparatets hender, uansett hvem som leder det, eller hva det offentlig måtte påstå, det eneste mulige utfallet er et utsalg. Men dersom arbeiderne organiserer seg, utvikler alternative strukturer som de selv kontrollerer, og slåss for å overføre makten fra apparatet over til grunnplanet, da vil de skape virkemidlene som de kan bekjempe konspirasjonen mot seg med, som består av fagforeningens, selskapsledelsens og regjeringens samspill.

Grunnplankomitéen UPS Workers Rank-and-File Committee, del av nettverket Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – må utvikles som den organisatoriske spydspissen for en bevegelse for å avvise utsalgsavtalen, og for å slåss for overføringen av makt fra apparatet til grunnplanet.

UPS-arbeiderne har de mektigste allierte på planeten: Den internasjonale arbeiderklassen. Arbeidere overalt følger nøye med på situasjonen hos UPS, og ønsker ikke noe annet enn å forene seg med UPS-arbeiderne, fordi de vet at dette er en kritisk viktig kamp der utfallet vil påvirke klassekampen som helhet. Ved å forene seg med arbeidere i andre selskaper og i andre bransjer, der de også står overfor de samme svikene, vil UPS-arbeiderne finne den styrken de trenger for å kunne nedkjempe denne tentative avtalen.

Men framfor alt reiser kampen hos UPS fundamentale spørsmål om klassestyre. Arbeidere slåss ikke bare mot et grådig selskap, men mot et helt sosialt system, kapitalisme, som bare kan fortsette å eksistere gjennom intensivert utbytting, og gjennom verdenskrig. Som respons må arbeiderne ta opp kampen for sosialisme, det vil si samfunnets omorganisering for å avskaffe profittmotivet og for å operere verden på grunnlag av menneskelige behov, ikke privat profitt.

Loading