Bli med på det neste nettmøtet arrangert av Nettverket av bilarbeiderne grunnplankomitéer – Autoworkers Rank-and-File Committee Network – for å diskutere å forene arbeidere for en totalstreik i bilindustrien. Registrer deg her for å delta.

Raseriet vokser blant bilarbeiderne over at United Auto Workers-byråkratiet holder dem uvitende om innholdet i de angivelige «forhandlingene» med selskapene. UAW holder arbeidere fra uke til uke til siste minutt uten informasjon om hvorvidt deres fabrikk vil bli kalt ut i streik, eller om de igjen skal bli beordret til å fortsette å arbeide uten kontrakt.

Tre uker etter av kontraktene 15. september utløp for 146 000 arbeidere ved Big Three-selskapene GM, Ford og Stellantis, har fortsatt bare 25 000 UAW-medlemmer – eller 17 prosent av medlemskapet – blitt kalt ut i streik. De som fortsatt er i arbeid under utløpte kontrakter blir utsatt for hastighetsopptrappinger, ledelsens trakasseringer og uforutsigbare arbeidstidsplaner og ukeinntekter.

Uansett hva UAW-president Fain kunngjør på hans Facebook-event fredag ettermiddag vil det være innrettet på å opprettholde arbeidernes isolering og for å slite ned deres motstand mot utsalget UAW-byråkratiet forlengst har utarbeidet med selskapene og Biden-administrasjonen.

Wall Street Journal publiserte torsdag en rapport som igjen avslører den ubetydelige innvirkningen av UAWs «stand up»-streikepolitikk. Journal skrev: «Tre uker inn har United Auto Workers-streiken mot Detroit-bilprodusentene nesten alle kjennetegn av en forskanset arbeidskamp: Euforiske arbeidere nedlegger arbeidet, forhastede beredskapsplaner, vegg-til-vegg mediedekning og flammende retorikk. Det eneste som mangler – i hvert fall så langt – er særlig økonomisk smerte, på hver av sidene.»

Til forskjell fra 2019-streiken til 45 000 GM-arbeidere som stengte ned selskapets virksomheter og kostet GM $ 1 milliard i løpet av de to første ukene, har selskapet for tredje kvartal i år så langt bare tapt $ 200 millioner på grunn av den nåværende «streiken», eller mindre enn en halv prosent av inntektene.

Journal bemerker at de fem GM-, Ford- og Stellantis-fabrikkene UAW så langt har rettet siktene på bare står for rundt 16 prosent av kjøretøy som produseres i Nord-Amerika, og legger til: «Fabrikkene der selskapenes fullstørrelses pickup-tucks og store SUV-er produseres – deres mest lønnsomme kjøretøy – går fortsatt for full maskin.»

Colin Langan, en Wells Fargo-analytiker, sa til avisa: «Det skaper mange overskrifter, men økonomisk har det ikke så stor innvirkning i det hele tatt.»

Det er helt tilfelle at streiken ikke har skadet selskapene, eller for den saks skyld UAW-byråkratiet, som beskytter deres streikefond på $ 825 millioner, som lenge har finansiert UAW-apparatets oppsvulmede lønninger og velbeslåtte livsstil.

Men Fains «stand up»-strategi har derimot så vist smertet arbeiderne. Ford annonserte denne uka 400 permitteringer ved fabrikkene Livonia Transmission og Sterling Axle ved Detroit, som bringer det totale antallet permitterte arbeidere de to siste ukene til 1 330. GM har permittert 2 175 arbeidere på komponentfabrikker som leverer anlegg i streik, eller bruker deler fra disse anleggene.

I tillegg har rundt 30 prosent av de uavhengige leverandørene av bildeler permittert arbeidere på grunn av streiken, og dette antallet forventes å stige betydelig innen midten av oktober, ifølge en rundspørring publisert av Automotive News. Dette inkluderer mer enn 1 110 arbeidere på Danas akselfabrikker i Toledo, Ohio og Ft. Wayne i Indiana, og 300 på US Steel i Granite City, Illinois.

Også blant de permitterte arbeiderne som produserer deler er nesten 1 000 UAW-medlemmer hos Lear Seating i Hammond, Indiana. UAW nektet i flere uker å kalle til en streik på anlegget, til tross for at arbeidere der avviste tre fagforeningsstøttede kontrakter og stemte med 94 prosent flertall for streik. Fabrikken ble til slutt satt på tomgang da UAW kalte til streik på det nærliggende Ford Assembly-anlegget, der selskapet allerede hadde lagret tilstrekkelig. For å strø salt i såret nekter UAW streikelønn til Lear-arbeiderne, som tvinger dem over på delstaten Indianas ledighetsytelser.

«Det er mer i dette enn hva vi blir fortalt»

På Big Three-fabrikkene som holdes i arbeid får de med status som midlertidige [‹temps›] redusert beskjeftigelse til to eller tre dager i uka, som nå truer disse arbeiderne med utkastelser og stenging av strøm- og vannleveranser. Dette er en gjennomskuelig bestrebelse både fra selskapenes og UAWs side for å bruke deres økonomisk desperasjon til å få disse arbeiderne til å stemme for en råtten avtale der de frister med en «signeringsbonus» på noen tusen dollar.

«Jeg er i harnisk over at selskapet med viten og vilje behandler deres ansatte på denne måten,» sa en Stellantis-temp-ansatt på monteringsfabrikken Warren Truck Assembly Plant til WSWS. «Uansett hvilken status vi har, temp eller på fulltid, vi er alle deres ansatte. Dette viser verden selskapets karakter. Hva angår UAW, jeg tror de er betalt av selskapet, de er absolutt ikke solidariske med oss, som de vil ha oss til å tro.»

«Det er mer i dette enn hva vi blir fortalt», sa en arbeider fra Stellantis Detroit Assembly Complex til WSWS. «De streiker ikke fabrikkene som bringer inn de reelle pengene. De streiker bare anleggene som koster selskapene noen få millioner, og lar dem slippe unna med det.»

«Vi har alle regninger å betale. De betaler oss ingenting mens de fyller lommene deres feitere og feitere. Vi må sikte på fabrikkene som bygger deres bestselgende trucks og som bygger alle de nødvendige komponentene. Jeg garanterer deg, de ville endre melodien og umiddelbart signere på den stiplede linja. Men vi må alle holde sammen og gjøre det på riktig måte. Det er dét en fagforening skulle gjøre, men også akkurat hva de ikke gjør».

«Som det høres ut, stiller han [Fain] opp hver uke og har mye han vil ha sagt, men han sikter hele tida på de mindre lønnsomme anleggene, og de helt store som virkelig ville sette en stor bulk i dem og få dem til å stille opp og flytte føttene, det gjør han ikke.»

«Min greie er, enten er du med dem ellers er du med oss, for du kan ikke være for begge. Du kan ikke sitte på begge sider av gjerdet. Om vi vet de ikke er med oss, da vil vi på den måten vite hva vårt neste skritt er. Jeg er for en totalstreik.»

Fain-administrasjonens bestrebelser for å tvinge 3 500 Mack Trucks-arbeidere til å akseptere en utsalgsavtale [engelsk tekst] må alle arbeidere ta som en klar advarsel. UAW annonserte en avtale 10 minutter før kontraktfristen utløp 2. oktober, der arbeidere i Pennsylvania, Maryland og Florida var beredt til å gå til streik, med uten å bekjentgjøre noen detaljer. Ifølge avtalens «høydepunkter» inkluderer den en gjennomsnittlig årlig lønnsøkning på 4 prosent, den opprettholder to-sjiktsystemet, og legger til en ekstra halvtimes arbeid, til ordinær betaling, for arbeiderne på fabrikkanlegget i Macungie, Pennsylvania, som vil øke produksjonen med 1 600 trailere i året.

Dette har provosert fram utbredt motstand, som der ledes av grunnplankomitéen Mack Workers Rank-and-File Committee [engelsk tekst], og arbeiderne der forbereder seg for å avvise dette utsalget på møtene for å ratifisere avtalen, som holdes søndag.

Det er en voksende bevegelse av arbeiderklassen, med streiken til 75 000 helsetjenestearbeidere ved Kaiser Permanente, 1 100 arbeidere ved helseforsikringsselskapet Michigan Blue Cross, og med 99 prosent av Detroits kasinoarbeidere som stemte for å streike, og flere andre kamper.

Bilarbeiderne utvider nettverket av grunnplankomitéer for å slåss for å overføre makt og beslutningstaking vekk fra UAW-apparatet over til arbeidere på fabrikkgulvet. Disse komitéene motsetter seg UAW-byråkratiets informasjonsblackout og slåss for at arbeidere skal forlange innkalling av UAW-medlemskapet til krisemøter på hver av fagforeningens lokalavdelinger for å stemme for en totalstreik for å vinne arbeidernes forlangender.