Bli med på det neste nettmøtet i Nettverket av bilarbeideres grunnplankomitéer – Autoworkers Rank-and-File Committee Network – for å diskutere å forene arbeidere for en totalstreik i bilindustrien. Registrer deg her for å delta.

I en Facebook livestream fredag ettermiddag hevdet Shawn Fain, president for bilarbeiderfagforeningen United Auto Workers, at det har vært «seriøs bevegelse» i kontraktssamtalene med Ford, Stellantis og General Motors og kalte ikke flere fabrikker ut i streik.

Kunngjøringen betyr at rundt regnet 75 prosent av UAW-medlemmene på Big Three-selskapenes fabrikkanlegg ble beordret til å fortsette å arbeide nå den sjette uka uten kontrakt. Fain og UAW har siden begynnelsen av oktober bare kalt ut ett anlegg – Ford Kentucky Truck.

UAW befinner seg fortsatt i skadekontrollmodus etter det overveldende stemmeresultatet der Mack Trucks-arbeiderne avvise en framlagt kontrakt Fain anbefalte. Fredagens livestream ble nok en gang i sin helhet viet defensive bestrebelser fra Fains side for å respondere på stadig mer harm kritikk fra arbeidere mot UAWs ekstremt begrensede «stand up-streik».

Livestreamen åpnet med et videoopptak om streiken ved Mack Trucks. Selv om den inneholdt klipp av grunnplanarbeidere som uttalte deres opposisjon til den tentative kontrakten, unnlot den å nevne at utsalgsavtalen UAWs nasjonale og lokale lederskap prøvde å banke gjennom inneholdt lønnsøknininger under inflasjonen, ingen levekostnadsjusteringer (COLA) og en lengre arbeidsdag.

I den direktesendte delen av arrangementet advarte Fain faretruende om «splittelser» og «tvil» i UAW-lederskapet som blir sådd av selskapene.

Konfrontert med økende misnøye over hans bedragerske «stand up»-streikepolitikk prøver Fain å føre arbeiderne bak lyset ved å antyde at enhver kritikk av UAW-apparatet blir oppildnet av selskapsledelsen. Men realiteten er den at grunnplanets motstanden vokser fordi Fain og UAW-byråkratiet samspiller med selskapene, og opererer til deres fordel.

Fain kunne ikke forklare den åpenbare motsetningen mellom hans uttalelser under direktesendingen om at arbeidernes evne til å tilbakeholde deres arbeidskraft er deres «vektstang til innflytelse» og deres «vei til seier», og det faktum at UAW sier fra seg denne makten og blokkerer muligheten til seier ved å beholde 75 prosent av deres Big Three-medlemmer i arbeid.

Han berømmet «bevegelsen» fra bilselskapene og gikk videre til å antyde at et kontraktsoppgjør ville kunne bekjentgjøres i løpet av dager, der han hevdet UAW var i et «aggressivt skyv for det siste strekket». Denne muligheten ble understreket av kunngjøringen av avtaler ved ZF i Alabama og Faubert i Newton, Iowa. Forøvrig utløper kontrakten for 1 100 arbeidere fra General Dynamics, produsenten av forsvarsmateriell i Michigan, Ohio og Pennsylvania, søndag 22. oktober kl. 23:59.

UAW-apparatet er vel inneforstått med det enorme sosiale raseriet over de USA-støttede krigene i Ukraina og Gaza. I et forsøk på å innynde seg med disse antikrigsentimentene erklærte Fain: «I en tid der det er uendelig med penger til krig, er det likevel fortsatt ingen penger for arbeiderklassen.»

Fain sa dette som om han og UAW-apparatet ikke uopphørlig har promotert og konspirert med Det hvite hus og Det demokratiske partiet, som er midt i en massiv opptrapping av krig i hele Øst-Europa og Midtøsten, og forberedelser til krig med Kina, og denne uka forlangte ytterligere $ 105 milliarder for Pentagon-finansiering og militærbistand til Ukraina og Israel.

Både Fain og Biden har de siste ukene referert til uttrykket «demokratiets arsenal», som betyr den massive konverteringen av amerikansk industri, inkludert bilfabrikkene, til militær produksjon under den andre verdenskrigen. UAW håndhevet på den tiden militariseringen av arbeidslivet ved å pålegge et løfte om streikeforbud, uthuling av lønningene, hastighetsopptrapping og pålagt overtid, av hensyn til krigsøkonomien.

«Er Shawn Fain også på $ 500 i uka?»

Fains tale framkalte igjen beske og harme kommentarer på Facebook. I en av de mest «likte» på UAWs livestream, skrev en arbeider: «Er Shawn Fain også på $ 500 i uka, som de som har streiket de siste 30+ dagene? Stand up-streiken virket kul i begynnelsen, men nå synes jeg synd på dem som startet dette og har vært på streikenvaktene, uten ende i sikte. Streik flere fabrikkanlegg, gjør slutt på denne greia, og få folk tilbake i arbeid!»

En annen kommnenterte: «Vis oss hele tilbudet».

Arbeidere som snakket med WSWS uttrykte frustrasjon over at Fain ikke ga dem noen informasjon. En ung GM Flint-arbeider sa: «Dette var bare tåkeprat! Og absolutt ingen reell info. Ingen nye fabrikker ble kalt ut i streik.» En annen GM-arbeider, som refererte til de sedvanlige forsinkelsene i igangsetting av UAW-livestreamene, sa: «Om vi var for seint på plass så mange ganger som Fain er, da ville vi ikke ha noen jobb. Hvem tror han han er?»

I motsetning til Fains påstander står ikke UAW på for bedre lønninger og rettigheterer for arbeiderne. Uansett hva byråkratiet allerede har gått med på, vil det være langt fra å gjenopprette det arbeiderne har tapt i løpet av de siste 30 til 40 årene. Selskapene forventer fullt ut å oppveie de beskjedne lønnsøkningene som innvilges med angrep på arbeidsplasser og større bruk av midlertidig ansatte, såkalte temps.

UAW-byråkratiet står ikke på for noe annet enn deres egne institusjonelle interesser, det vil si «retten» til å kreve inn kontingentpenger fra arbeidere ved de nye fabrikkene for produksjon av elektrodrevne kjøretøy (EV).

UAWs avtale med GM om EV-batterifabrikker

Kort før livestreamen publiserte Reuters en svært avslørende artikkel som viste virkeligheten bak Fains prat om å sikre en «rettferdig overgang» til EV-produksjon.

Fain rapporterte for to uker siden at han hadde kansellert en planlagt utkalling av arbeiderne ved GMs monteringsanlegg i Arlington, Texas, i streik, med henvisning til en avtale fra GM om å bringe batterifabrikkanlegg inn under UAWs nasjonale kontraktsavtale. Reuters rapport publisert fredag indikerer imidlertid at spørsmålet om UAW-representasjon på framtidige batterifabrikker fortsatt er et vesentlig stridspunkt.

Reuters rapporterte at «gjennombrudds»-avtalen med GM tidligere kunngjort av Fain, ville innebære å sette opp Ultium-arbeidere som en egen «forhandlingsenhet» under UAWs hovedkontrakt med GM. Rapporten gjør det klart at Ultium-arbeiderne vil bli henvist til et nytt lavlønnsnivå, og bemerker at avtalen vil etablere «et felles overvåkingsorgan, med fleksible lønninger knyttet til produksjonsvolumet, statlige subsidier og konkurrentkostnader». Ultium-arbeidere ville med andre ord stå i et direkte kappløp mot bunnen, med arbeidere hos ikke-fagorganiserte Tesla og andre lavtlønnende konkurrenter.

I den grad det er konflikter mellom UAW-apparatet og selskapsledelsen om EV-batterifabrikkene, handler det om hvordan man kan dele opp de milliardene av dollar i statlige subsidier, med UAW-byråkratiet som fisker for å få en betydelig andel for seg selv. Som alltid er UAW, for å få hånda i kassa, beredt til å forhandle vekk lønninger, arbeidsvilkår og rettigheter til arbeiderne fagforeningen nominelt representerer.

Reuters bemerket: «Ved full kapasitet kan anlegget [Ultium] generere et gjennomsnitt på $ 337 per arbeider per time i statssubsidier.

«GM fortalte investorer i fjor at amerikanske subsidier kunne tillegge $ 3 500 til $ 5 500 per kjøretøy, i resultat før skatt, for hver elbil selskapet solgte.»

GM og andre bilprodusenter insisterer på at deres EV-operasjoner må være «konkurransedyktig med Tesla og andre batteriprodusenter, som vil få de samme føderale subsidiene på deres amerikanske produksjonsenheter, men til gjengjeld har mer fleksible arbeidsreglement og betaler mindre enn topplønna på $ 32 i timen som UAW-arbeidere i Detroit Three-fabrikkene har».

En mulighet som luftes er en avtale om å tilby jobber ved batterifabrikker til arbeidere som blir permitterte fra nedtrappede UAW-representerte fabrikker, for eksempel Stellantis Belvidere Assembly. Under de vilkårene som nå diskuteres, kan det godt innebære enorme lønnskutt for disse omplasserte arbeiderne.

Bilarbeidernes kamp er kommet til et veiskille. Enhver kontraktsavtale som oppnås av UAW-apparatet under betingelser der ikke hele medlemskapets fulle makt er mobilisert, kan bare bli et massivt svik. Bilselskapene er på offensiven, mens UAW beordrer det store flertallet av arbeiderne til å forbli i arbeid, og produsere profitter for aksjonærene.

Ifølge rapporter i finanspressen har streikene hatt minimal innvirkning på bilselskapenes bunnlinjer. En JPMorgan-analytiker satte nylig kostnadene til $ 500 millioner for Ford og GM, tilsvarende bare 1 prosent av selskapenes 2022-salg. Ford alene betalte derimot i første halvdel av 2023 ut $ 3,8 milliarder i utbytte.

For å stoppe sabotasjen av deres kamp og kunne vinne deres krav, må arbeiderne ta kontrollen over kampen over i egne hender, gjennom utvidelse av nettverket av grunnplankomitéer, som slåss for å overføre makten fra UAW-byråkratiet til arbeiderne på fabrikkgulvet. Disse komitéene må forberede for å opponere mot det kommende UAW-utsalget, og slåss for innkallingen til møter for å stemme over streikeaksjoner i hele bilindustrien.