Etter to uker med konstant flybombardement og artilleribeskytning, som har drept dusinvis av leger, pasienter og flyktninger, gikk israelske styrker tirsdag kveld inn på Al-Shifa-sykehuset og heiste det israelske flagget over anlegget.
Karine Jean-Pierre, pressesekretær i Det hvite hus, hevdet bare få timer før: «Hamas og den palestinske gruppa Islamsk Jihad bruker noen sykehus på Gaza-stripa, inkludert Al-Shifa, og tunneler under dem, for å skjule og støtte deres militære operasjoner, og for å holde gisler.»
Amerikanske media gikk enda lenger, der Fox News som beskrev Al-Shifa som et «sykehus brukt som Hamas underjordiske terrorhovedkvarter».
Disse påstandene viste seg å være blank løgn. Den israelske hæren, Israel Defense Forces (IDF), fant ingen gisler, ingen underjordisk bunker. Etter å ha søkt rundt i det utstrakte sykehuskomplekset, som på et tidspunkt innkvarterte 60 000 mennesker midt i en aktiv krigssone, kunne IDF bare vise fram noen få angrepsrifler og to skuddsikre vester som «bevis».
Den virkelige grunnen til at Al-Shifa ble angrepet var symbolsk. Sykehusets medisinske arbeidere, utsatt for kontinuerlig bombardement og snikskytterild, trosset IDFs ordre om å forlate, og sa de heller ville dø enn å forlate deres pasienter. Deres mot og trass konfrontert med Israels genocid vant solidaritet og støtte fra millioner av mennesker over hele verden.
Den første og den andre Genève-konvensjonen av 1949 fastslår at sykehus og andre medisinske enheter ikke skal angripes og til enhver tid skal beskyttes. Dette gjelder sivile og militære sykehus. Det å angripe sykehus og medisinsk personell er en krigsforbrytelse under internasjonal straffelov.
I møte med ettertrykkelige erklæringer fra De forente nasjoner (FN), Verdens helseorganisasjon (WHO) og utallige menneskerettighetsorganisasjoner, om at sykehus «ikke er mål», sender Israel og landets imperialistsupportere et annet budskap: Jo, det er de.
Mens USA gjentatte ganger angrep sykehus under «krigen mot terror», ble disse handlingene imidlertid forsøkt framstilt som uhell. Et amerikansk flyangrep i oktober 2015 drepte minst 22 mennesker på et sykehus drevet av Leger Uten Grenser (MSF) i Kunduz i Afghanistan. USAs president Barack Obama utstedte den gangen en unnskyldning, og hevdet angrepet var et «feiltak».
Nå fastholder imidlertid USA at angrep på sykehus og andre krigsforbrytelser er legitime handlinger i «selvforsvar». Som amerikanske embetsfunksjonærer gjentatte ganger har erklært, som respons på israelske massakrer på sykehus i Gaza, er det ingen «røde linjer».
WHO har registrert minst 137 angrep på helsetjenestefasiliteter siden starten av Israels angrep på Gaza, som til sammen har resultert i 521 døde og 686 skadde, derav 16 døde og 38 skadde helsetjenestearbeidere.
Denne statistikken inkluderer imidlertid ikke det mest uhyrlige angrepet på et sykehus, bombingen av Al-Ahli Arab Hospital den 17. oktober 2023, som drepte et sted fra 250 til 471 mennesker, men som Israel og USA hevdet var resultatet av en rakett avfyrt fra Gaza, med henvisning til bevis som raskt ble bestridt og grundig avvist.
Israels krig mot sykehus er del av en systematisk kampanje for genocid. Den bevisste målrettingen av sivilbefolkninger, barn, medisinske arbeidere og bistandsarbeidere har blitt hevet til et styrende prinsipp.
Disse krigsforbrytelsene har blitt utført innenfor rammeverket av offentlige erklæringer om genocidale intensjoner, der Israels landbruksminister proklamerte «Nakba 2023» og landets innenriksminister foreslo utvisningen av det palestinske folket fra enklaven.
Israels handlinger i Gaza er en «læreboksak for genocid», skrev Craig Mokhiber, tidligere direktør for New York-kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter i hans avskjedsbrev den 28. oktober. «Eksplisitte intensjonserklæringer fra ledere i den israelske regjeringen og militæret etterlater ikke rom for tvil eller debatt», skrev han.
Mens USA i flere tiår systematisk har brutt folkeretten markerer landets åpne omfavnelse av Israels handlinger mot Gazas befolkning, under betingelser der israelske embetsrepresentanter rett ut erklærer deres intensjon om å begå krigsforbrytelser og genocid, markerer en signifikant ny fase i normaliseringen av krigsforbrytelser.
Gjennom de 50 siste årene har staten Israels handlinger blitt brukt for å skape en presedens for amerikanske politiske orienteringer. Det mest signifikante eksemplet er doktrinen om «målrettet dreping», det vil si statssanksjonerte attentat. «Israel har brukt attentat og målrettet dreping mer enn noe annet land i Vesten,» bemerket den israelske gravejournalisten Ronen Bergman i 2018.
Ei gruppe sionistiske terrorister drepte 17. september 1948 den svenske FN-megleren grev Folke Bernadotte i et bakholdsangrep i Jerusalem. Yitzhak Shamir, som seinere ble statsminister i Israel, spilte en rolle i godkjenningen og planleggingen av Bernadottes attentat.
Israel ble i november 2000 den første staten i verden som «åpent erkjente at den drev en politikk med målrettet dreping», skrev Nils Meltzer, som i 2009 tjente som FNs spesialrapportør om tortur. Like etter forflyttet USA seg til «åpent å ta i bruk metoden målrettet dreping».
Meltzer skriver: «Begrepet ‹målrettet dreping› betyr bruken av dødelig makt som kan tilskrives et anliggende for folkeretten der med hensikt, overlegning og besluttsomhet drepes individuelt utvalgte personer som ikke er i den fysiske varetekt til dem som målretter dem.»
USA gjennomførte sitt første kjente droneangrep utenfor en krigssone, i Jemen i 2002. Den amerikanskfødte geistlige Anwar al-Awlaki og hans sønn, begge amerikanske statsborgere, ble i 2011 drept i separate droneangrep i Jemen. Et amerikansk droneangrep i Irak drepte i 2020 Qasem Soleimani, en høytstående iransk militærembetsrepresentant, da han var på et offisielt besøk i Irak.
Som med adopteringen av «målrettet dreping» vil krigsforbrytelsene som nå begås av Israel bli den nye grunnlinja for enda større forbrytelser fra USAs og andre imperialistmakters side. Dette er betydningen av deres åpne aksept av Israels genocid og krigsforbrytelser.
USA er engasjert i eskalerende global krigføring – en intensiverende krig mot Russland, og forberedelser for krig med Iran og Kina – som vil kreve vold av et uforlignelig omfang. Forbrytelsene Israel begår, inkludert massemord og tvangsforflytting av en hel befolkning, setter en presedens for bruken av morderisk vold, inkludert bruken av atomvåpen. Styringsklassenes siktemål er å gjøre befolkningen ufølsom overfor utsiktene til at hundretusener, eller sågar millioner, drepes.
Men krigen i utlandet er en krig hjemme. Overfor en voksende streikebevegelse og masseprotester mot nedslaktingen i Gaza, vil den amerikanske styringsklassen i stigende grad anvende redskapene for masseterror mot urbane befolkninger, som blir utprøvd i Gaza, mot voksende intern opposisjon.
Begivenhetene i Gaza er en advarsel: Imperialismens styringsklasser, desperate og tvunget opp i et hjørne, vil ikke stoppe for noe for å sikre deres globale interesser, medregnet massemord. Menneskehetens framtid krever at finansoligarkiets kvelertak på samfunnet brytes, som krever byggingen av en sosialistisk massebevegelse av arbeiderklassen.