Med dødstall i Gaza som overstiger 15 000 og Israels utslettelseskrigs skrekk og gru gjort enda tydeligere av på-stedet-rapporter under den midlertidige pausen i bombingen, og med verdensomspennende protester mot genocidet som fortsetter med uforminsket styrke, prøver Vermont-senator Bernie Sanders å presentere seg som en likeverdig talsmann for både den israelske staten og palestinerne.

Man kunne ikke forvente noe mindre av denne pro-sionisten og pro-imperialist politiske bedrageren. Han publiserte en ytringskronikk i New York Times 22. november med overskriften «Rettferdighet for palestinerne og sikkerhet for Israel».

Det er verdt å diskutere i noen detalj dette stykket politisk sofisteri, men det må først settes inn i sin rette kontekst.

Sanders stilte søndag 5. november opp på CNN for å opponere mot stigende krav om en våpenhvile i det israelske slaktet. Sanders etterplapret linja til Netanyahu-regjeringen så vel som Biden-administrasjonen, og anså Israels kampanje for etnisk rensking som en nødvendig handling av selvforsvar etter Hamas’ væpnede utbrudd og inntrenging i det sørlige Israel utført den 7. oktober.

«Jeg vet ikke hvordan man kan ha en våpenhvile, en permanent våpenhvile, med en organisasjon som Hamas, som er dedikert til uroligheter og kaos og staten Israels ødeleggelse,» sa han til Dana Bash, moderator for talkshowet «State of the Union». «Jeg tror det regionens arabiske land forstår er at Hamas må vekk.»

Dette forsvaret av det israelske angrepet ble ønsket velkomment av krigsforbryterne og deres medskyldige. Det hvite hus’ assisterende kommunikasjonsdirektør Herbie Ziskind tvitret ut sitater fra Sanders intervju. Innen en time etter Sanders’ opptreden, la lobbyistorganisasjonen American Israel Public Affairs Committee (AIPAC) ut et klipp av hans uttalelser på X/Twitter. I en påfølgende tweet sa sionistlobbyen: «Takk @SenSanders for din klare og prinsipielle motstand mot forlangender om våpenhvile med Hamas.»

Sanders’ kommentarer ble hyllet av offisielle israelske embetsrepresentanter, og Eylon Levy, talsmann for den israelske regjeringen, delte et klipp av intervjuet på X/Twitter.

Da Sanders kom med hans offentlige fordømmelser av oppfordringer om å stanse Israels massebombing, hadde det offisielle dødstallet i Gaza allerede nådd 9 770, med barn og kvinner som utgjorde et flertall av ofrene. Israel siktet systematisk inn på sykehus, skoler, FN-anlegg og andre bygninger der palestinere som hadde fått deres hjem ødelagt, søkte tilflukt. Dette inkluderte bombingen av sykehuset Al-Ahli i Gaza by 17. oktober, som ifølge Gazas offisielle talsmenn drepte minst 471 mennesker og såret mer enn 300 andre.

På tidspunktet for Sanders’ New York Times-kronikk, som ble publisert to dager før den nåværende pausen i bombingen og gisselutvekslingen trådte i kraft, var det offisielle dødstallet steget til over 14 500, uten å telle med de rundt 7 000 Gaza-beboerne oppført som «savnet» som antas å være begravd under ruinene. Dette kan man hevde gjør Sanders medskyldig på en personlig måte i døden til minst 4 730 palestinere.

Opposisjon mot en permanent våpenhvile

Sanders fortsetter å avvise en permanent våpenhvile i hans kronikk den 22. november. I stedet hyller han den midlertidige pausen og oppfordrer til at den forlenges til en «utvidet humanitær pause slik at sårt tiltrengt nødhjelp ... kan komme inn i Gaza og redde liv». Andre ord som er fraværende i hans artikkel foruten «våpenhvile», inkluderer «genocid», «krigsforbrytelse», «etnisk rensking» og «Biden».

Hele hans presentasjon av det USA-støttede israelske slaktet er faktisk designet for å skjule dets uforlignelige omfang og genocidale karakter. Sanders begynner med å presentere den nåværende krigen som den femte «mellom Israel og Hamas i løpet av de 15 siste årene», det vil si bare den siste i ei rekke tilbakevendende konflikter. Deretter presenterer han en overfladisk versjon av de siste 75 årene med sionistiske frarøvelser og kolonialistisk undertrykkelse av de palestinske massene på en måte som hvitvasker både sionismens og amerikansk imperialismes rolle. Han skriver:

I 75 år har diplomater, velmenende israelere og palestinere og regjeringsledere over hele verden kjempet for å få brakt fred til denne regionen.

Det som har blokkert for en opplyst løsning som ville bringe fred og stabilitet til regionen og forsone palestinerne med deres underordnede lodd, ifølge Sanders’ narrativ, er onde «ekstremisters» intervensjon. I denne fantasiverdenen er det ingen økonomiske, geopolitiske eller klasseinteresser på spill. Den sionistiske styringseliten og den amerikanske styringsklassen har ingen egeninteresser i å underkaste seg palestinerne for å opprettholde det eksisterende oppsettet i Midtøsten, med Israel som Washingtons og Wall Streets militariserte utpost.

Sanders fortsetter:

For dem av oss som ikke bare ønsker å få slutt på denne krigen, men å unngå en framtidig en, må vi først være klarøyde om fakta.

Det som følger er en fullstendig partisk og forvrengt, pro-israelsk presentasjon av disse «fakta». Sanders begynner med ukritisk å gjengi den offisielle israelske versjonen av 7. oktober-hendelsene. Han skriver:

Den 7. oktober slapp Hamas, en terroristorganisasjon, løs et barbarisk angrep mot Israel, der de drepte rundt 1 200 uskyldige menn, kvinner og barn, og tok mer enn 200 som gisler.

Her ignorerer Sanders rapportering, hovedsakelig innenfra Israel, som knuser det offisielle narrativet om Hamas-angrepet, og sterkt indikerer at (1) den israelske regjeringen og militæret hadde forhåndskunnskap om et forestående og stort angrep over den blokkerte grensa til Gaza inn i det sørlige Israel; og (2) mange, om ikke de fleste, av israelerne som ble drept i 7. oktober-angrepet ble drept av israelske forsvarsstyrkers tropper og stridsvogner, som brukte massiv ildkraft for å ta tilbake kontrollen over områder erobret av Hamas i kjølvannet av det initielle angrepet.

Sanders ignorerer sionismens kolonialistiske historikk

Enda mer uærlig er den totale utelatelsen av den historiske bakgrunnen [engelsk tekst] for 7. oktober-inntrengingen, og Israels bruk av den som påskuddet for å aktivere lenge forberedte planer om å tvangsfordrive den palestinske befolkningen fra Gaza, som del av programmet for å annektere Gaza og Vestbredden. Det sies ingenting om 1948s Nakba, som fordrev mer enn 700 000 palestinere fra deres landsbyer og gårder, okkupasjonen av Gaza og Vestbredden i 1967, og systemet med apartheid og undertrykkelse som har eksistert siden.

Sanders presenterer Hamas som ikke annet enn en kriminell terroristorganisasjon, og ignorerer det faktum at de vant et valg i 2006 for å fjerne de diskrediterte og korrupte Palestinske myndighetene (PA) fra makten i Gaza. Han siterer en talsmann for Hamas, for å si: «Jeg håper at krigstilstanden med Israel vil bli permanent på alle grensene, og at den arabiske verdenen vil stå med oss» for å støtte den israelske linja om at Hamas må elimineres. Men han sier ingenting om uttalelser fra offisielle israelske embetsrepresentanter som uttrykker deres genocidale intensjoner.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu sammenlignet, eksempelvis, på en nylig pressekonferanse palestinerne med en stamme kjent som Amalek som det er referert til i den hebraiske bibelen. Den bibelske passasjen instruerer israelittene til å utrydde hver mann, kvinne og barn, og til og med buskapen, til amalekittene.

Itamar Ben-Gvir, Israels nasjonale sikkerhetsminister, oppfordret til å eliminere enhver som støtter eller sympatiserer med Hamas.

Til slutt tilbyr Sanders ei liste med forslag som i substans ligner de offentlige posisjonene til president Biden og utenriksminister Blinken. Den inkluderer ikke en permanent stans av israelsk bombing, umiddelbar tilbaketrekking av alle israelske styrker fra Gaza, eller fjerningen av Netanyahu-regjeringen.

Sanders oppfordrer til en slutt på «uvilkårlig» bombing, det vil si til fortsettelsen av «vilkårlig» bombing. Han motsetter seg en «langsiktig» israelsk re-okkupasjon og blokade av enklaven, og antyder at han er OK med en som er «kortsiktig» – hva enn det måtte bety.

Ved siden av økt humanitær bistand oppfordrer han Israel til å garantere retten til de fordrevne Gaza-beboerne til å vende tilbake til deres hjem (bortsett fra det faktum at deres hjem sannsynligvis har blitt ødelagt), til å få slutt på bosetternes vold på Vestbredden og til å fryse utvidelsen av bosettingene – ingen av dem som Israel vil godta. Og selv om de gjorde det ville det grunnleggende rammeverket for palestinsk undertrykkelse og amerikansk imperialismes dominans utøvd via Israel forbli intakt.

Dette skal, ifølge Sanders’ ønskeliste, føre til «breie fredssamtaler for en to-statsløsning». Som Sanders gjør det klart, er alt dette basert på å fjerne Hamas fra makten. Derfor, under dekke av å sikre «rettferdighet» for palestinerne, skal amerikansk imperialisme påtvinge Gaza en ny regjering mer etter sin smak.

Sanders støtter Biden/Blinkens plan om å installere Israels proxy Palestinske myndigheter (PA)

Den regjeringen skal ledes av de Palestinske myndighetene (PA), stemt ut av Gazas beboere i 2006 og fortsatt ledet av 88-år-gamle Mahmoud Abbas. Sanders skriver:

Disse trinnene vil vise at fred kan levere for det palestinske folket, og forhåpentligvis besørge De palestinske myndighetene den legitimiteten de trenger for å ta administrativ kontroll over Gaza, sannsynligvis etter en midlertidig stabiliseringsperiode under en internasjonal styrke.

Dette prosjektets reine kynisme og imperialistarroganse blir understreket av nylige kommentarer i den vestlig pressen. Steven Erlanger, diplomatisk sjefkorrespondent for New York Times skrev 25. november:

Disse [palestinske] myndighetene er dypt upopulære selv der de har kontroll på Vestbredden, fordi de blir ansett som en underleverandør til den langvarige israelske okkupasjonen. Deres støtte er faktisk så svak at den neppe ville overleve uten sikkerheten besørget av den israelske hæren...

I betaktningen til mange av menneskene de skal representere har myndighetene utviklet seg til en autoritær, korrupt og udemokratisk administrasjon som sitter på ei jerntrone bygget av Israel … om det ble holdt valg i dag, er det sannsynlig, antyder eksperter og meningsmålinger, at Hamas ville vinne igjen.

Avisa Guardian støttet 27. november denne vurderingen, der den skrev:

Vestlige diplomater har henvendt seg til de tidligere forsømte Palestinske myndighetene (PA) for å fylle det politiske vakuumet som sannsynligvis vil bli skapt av den planlagte ødeleggelsen av Hamas i Gaza, men vet at deres valgte redningsredskap er upopulært, ansett som korrupt og har et sårt behov for en ny generasjon ledere som ingen enda har klart å identifisere. …

Respekterte meningsmålinger fra Palestinian Center for Policy and Survey Research viser at dager før Hamas-angrepet på Israel, anså 80 prosent av palestinerne PA som korrupt, og 62 prosent anså dem som en byrde snarere enn en fordel. Ingen av dens hovedinstitusjoner har folkelig legitimitet.

PAs hovedfunksjon på Vestbredden er å tjene som Israels politistyrke på bakken, som samler opp og arresterer palestinske motstandere av sionistisk undertrykkelse. Guardian skriver:

Som et resultat endte PA med å bli ansett av palestinere i økende grad som en underleverandør for Israels sikkerhet, og under påskudd om å bekjempe terrorisme innførte de ofte uvilkårlig rettferdighet på Vestbredden. Lawyers for Justice, ei gruppe som dokumenterer nettopp slike uvilkårlige rettssaker, anslo at bare i 2022 arresterte PA mer enn 500 palestinere for antiisraelske lovbrudd.

Følgelig ville den mye hyllede «to-stats»-løsningen promotert av Sanders, i det usannsynlige tilfellet at den noen gang skulle bli realisert, koke ned til en politistat styrt av palestinske borgerlige marionetter for amerikansk imperialisme og Israel. Så mye for Bernie Sanders’ «progressive» og «demokratiske» pretensjoner, imperialistgenocidets «venstre»-stemme.