Det kinesiske militæret, kalt Folkets frigjøringsarmé [People’s Liberation Army (PLA)], har gjennomført to dager med militærøvelser i Taiwanstredet, deriblant nært de Taiwan-kontrollerte øyene Kinmen, Matsu, Wuqiu og Dongyin som ligger bare kilometer fra det kinesiske fastlandet.

Militærøvelsene kom bare dager etter at Lai Ching-te fra Det demokratiske progressive partiet (DPP) ble innsatt som Taiwans nye president. Lai er kjent for hans holdning til fordel for taiwansk uavhengighet. Kina har gjentatte ganger advart at de ville respondere med makt for å reintegrere øya med Kina, på enhver formell erklæring av uavhengighet.

Kinas nyhetsbyrå Xinhua rapporterte at øvelsene var de største på over ett år, og var ment å «tjene som en sterk straff for separatisthandlingene til ‹Taiwans uavhengighets›-krefter og en streng advarsel mot innblanding og provokasjon fra eksterne krefter.»

PLA-talsmann Li Xi fortalte nyhetsbyrået at «Joint Sword-2024A»-øvelsene var fokusert på «sjø-luft-kampberedskapspatruljering, felles beslagleggelse av omfattende slagmarkskontroll og felles presisjonsangrep på nye mål».

Øvelsene var ledsaget av nasjonalistisk retorikk fra Beijing, ytterligere forsterket i vestlig presse, men de var av mindre skala enn dem som ble holdt i 2022 og 2023. Ifølge det taiwanske militæret erklærte ikke Beijing noen flyforbudssoner og det fant ikke sted noen skarp ildgiving, annet enn i militære områder på det kinesiske fastlandet.

Amerikanske og internasjonale medierapporter inneholdt kart som viste at det kinesiske militæret «omringet» Taiwan, og kommentarer fra det kinesiske forsvarsdepartementet som erklærte at PLA testet sin evne til å «ta makten». I virkeligheten var øvelsene stort sett begrenset til Taiwanstredet mellom det kinesiske fastlandet og Taiwan, med noen kinesiske kystvaktfartøyer som iscenesatte angivelige inspeksjoner av sivile fartøy øst for Taiwan.

Torsdag oppdaget det taiwanske militæret 35 PLA marine- og kystvaktskip og 49 fly, og fredag 27 PLA marineskip og 62 PLA-fly. Noen fly krysset medianlinja til Taiwanstredet – betraktet av USA som internasjonalt farvann og luftrom – men ingen kom inn i områder Taiwan behandler som dets umiddelbare territorialfarvann og luftrom.

Talsperson Wu Qian for det kinesiske forsvarsdepartementet sa Taiwans nye president hadde «seriøst utfordret Ett Kina-prinsippet ... og presset våre landsmenn på Taiwan inn i en farefull situasjon av krig og fare.» Han advarte om «mottiltak» som respons på ytterligere provokasjoner fra Taipei.

Lai, som representerer DPPs mer hardline og separatistfløy, holdt under hans innsettelse sist mandag igjen fra å antyde noen formell uavhengighetserklæring. I løpet av valgkampen fulgte Lai, godt klar over utbredt folkelig frykt for krig med Kina, den mer moderate linja til hans forgjenger Tsai Ing-wen, at Taiwan allerede er et suverent land og ikke har behov for å erklære uavhengighet.

Ikke desto mindre var Lais tale, full av hyllester om «fred» og «demokrati», svært provoserende. Etter å ha erklært at Taiwan og Kina «ikke var underordnet hverandre», uttalte han: «Alle av Taiwans folk må komme sammen for å beskytte vår nasjon; alle våre politiske partier burde opponere mot annektering og beskytte suverenitet; og ingen burde ha ideen om å oppgi vår nasjonale suverenitet i bytte for politisk makt.»

Uttalelsen er ikke bare en fullstendig avvisning av «Ett Kina-politikken» som underbygger internasjonale relasjoner med Kina. Den er også en trussel rettet mot opposisjonen Kuomintang (KMT) og ethvert annet parti som ønsker å forbedre relasjonene til Beijing eller er villige til å innlede forhandlinger om øyas fredelige gjenforening med Kina.

Etter Den kinesiske revolusjonen i 1949 trakk det forhatte KMT-regimet seg tilbake til Taiwan under beskyttelse av US Navy, hvor det etablerte et brutalt militærdiktatur. Både Taipei og Beijing hevdet å være den legitime regjeringen av «Ett Kina», mens et sjikt av taiwanske urfolkseliter, nå representert av DPP, presset på for øyas «uavhengighet».

Mens juntaen formelt er oppløst og fasaden av demokrati er reist, forblir mye av det gamle antidemokratiske statsapparatet intakt, med makten sterkt konsentrert i presidentens hender. Lai vant valget i januar med 40 prosent av stemmene, men så langt fra med overveldende folkelig støtte, foran kandidater for KMT på 33,5 prosent og Taiwan People’s Party (TPP) på 26,5 prosent. Under det taiwanske valgsystemet er det ingen andre valgrunde, som Lai sannsynligvis ville ha tapt.

DPP mistet også kontrollen over Taiwans Lovgivende Yuan, eller parlamentet. Dette kaster øya ut i ei politisk krise, ettersom KMT, med støtte fra TPP, vedtar lovgivning for å sette presidenten og hans administrasjon under nærmere parlamentarisk kontroll. KMT/TPP-lovgivere presset fredag gjennom lover for å sikre samarbeid fra administrasjonens embetsrepresentanter og for å utvide parlamentariske etterforskningsfullmakter, inkludert tilgangen til gradert militær informasjon, mens titusenvis av DPP-tilhengere protesterte i gatene.

Wu Tsung-hsien, KMTs sammenkaller av justiskomitéen, spurte retorisk, der han rettferdiggjorde den nye lovgivningen: «I hvilket land i verden er ikke den utøvende makten overvåket av noen?» Selvfølgelig påpekte han ikke at KMT hadde etablert det nåværende presidentsystemet etter å ha oppløst diktaturet, overbevist om at presidentskapet alltid ville være i partiets hender.

Etter å ha gjentatt Lais kommentar at alle taiwanesere måtte komme sammen for å beskytte «nasjonen», utfordret DPP-lovgiver Kuo Po-wen enhver avsløring av militære dokumenter og stemplet effektivt sett KMT som forrædere. «Vil dere få tak i etterretning som dere så kan ta med som gaver neste gang dere besøker Kina?»

De stigende spenningene på tvers av Taiwanstredet, som utløser den politiske uroen i Taipei, blir bevisst oppildnet av amerikansk imperialisme. Washington omfavnet Ett Kina-politikken på 1970-tallet og anerkjente effektivt sett Beijing som den legitime regjeringen i hele Kina, inkludert Taiwan, da det ble etablert diplomatiske relasjoner med Beijing og Washington kuttet alle formelle relasjoner med Taipei.

Nå har Biden, der han følger opp Trump, praktisk talt forlatt Ett Kina-politikken – river opp mangeårige diplomatiske protokoller, øker våpensalget til Taiwan, sender militære «rådgivere» til øya og har utført marineprovokasjoner gjennom Taiwanstredet – mens hans administrasjon forbereder for krig med Kina.

Biden-administrasjonen fordømmer kinesisk «aggresjon» og «ekspansjonisme» mot Taiwan og i Øst-Kina og Sør-Kinahavet – det vil si militærøvelser i farvann og luftrom nært det kinesiske fastlandet som landet anser som sitt eget. Likevel deltar det amerikanske militæret rutinemessig i marineoperasjoner tusenvis av kilometer fra sitt nærmeste territorium.

Mens de kinesiske militærøvelsene fant sted torsdag og fredag gjennomførte det nukleære hangarskipet USS Ronald Reagan og dets tilknyttede kampgruppe «rutinemessige» operasjoner i nærheten av Taiwan i Det filippinske hav. Onsdag gjennomførte den amerikanske marinen og den kongelige nederlandske marinen felles operasjoner i Sør-Kinahavet – bare den siste innen eskalerende felles militærøvelser i det vestlige Stillehavet som involverer europeiske NATO-allierte.

Selv der amerikansk imperialisme fører krig mot Russland i Ukraina som del av NATO-alliansen og støtter det israelske genocidet i Gaza som del av en større konflikt mot Iran i Midtøsten, anser den Kina som den viktigste trusselen mot USAs globale dominans. Allerede involvert i en økonomisk krig mot Beijing vil Washington bruke alle midler, inkludert militære, for å undergrave og underordne seg Kina, til tross for farene for en atomkrig.