Den nye folkefronten, Nouveau Front populaire (NFP), vant søndagens hastig utlyste nyvalg i Frankrike, der et oppsving av venstreorienterte sentiment blant arbeidere og ungdommer blokkerte for en valgseier av ytre høyre-partiet Nasjonal samling, Rassemblement national (RN), som førte til en fiasko for president Emmanuel Macrons valgkoalisjon Ensemble.
Arbeidere og ungdommen vil ha en slutt på bankenes styre, der politistaten pålegger ethvert stort politisk anliggende som avvises av det store flertallet. Sytti prosent av befolkningen avviser Macrons oppfordring om å sende tropper til Ukraina for å føre krig med Russland. Det er brei avsky mot genocidet i Gaza, som motstandere av har blitt forfulgt på falske antiterrorismeanklager. Og 70 prosent er også imot Macrons pensjonskutt, som han i fjor innførte uten avstemming i parlamentet, der han sendte ut polititropper for å angripe masseprotester inntil fagforeningsbyråkrater kapitulerte og kalte av streikene.
NFP svinger imidlertid skarpt til høyre i kjølvannet av valget, som produktet av valgalliansens egen bankerotte, opportunistiske valgstrategi. NFP inngikk en allianse med Macron mot RN, og trakk sine egne kandidater for å styrke Ensemble og Macron. Etter valgene har Mélenchon helt og holdent fokusert på forhandlinger med høyreorienterte krefter i kapitaliststaten, og gjentatte ganger bedt Macron om å utnevne ham til statsminister, hvilket Macron har nektet å gjøre.
I mellomtiden kollapser den brokete alliansen av ulike partier som utgjør NFP, der splittelser bryter ut mellom Mélenchons «populistiske» middelklasse-parti Ukuelige Frankrike, La France insoumise (LFI), og big business-Sosialistpartiet, Parti socialiste (PS). Fra middelklassens pseudo-venstre-grupper har det vært en strøm av hyllester for NFP, men dens råtne grunnlag blir raskt veldig klart.
Mye av NFP forflytter seg for åpent å alliere seg med Macron, selv om Macron nekter å respektere parlamentarisk tradisjon og utnevne Mélenchon til statsminister. Krefter rundt Clémentine Autain truer med å forlate LFI og støtte en regjering ledet av PS og det stalinistiske Franske kommunistpartiet, Parti communiste français (PCF), i samarbeid med Macron. Raphaël Glucksmann, PS’ kandidat for Europa-valgene, forlanger at NFP «kommer utover oss selv», mens PCF-styreleder Fabien Roussel krever at NFP «viser at den kan lytte».
Ved på den måten å blokkere arbeiderklassens opposisjon mot kapitaliststaten og Macron, styrker NFP Marine Le Pen, RN-partilederen. Det åpner en vei for henne til å fortsette å fordømme «venstresiden» som et redskap for bankene som er fiendtlig innstilt til det franske folket, og til å konsolidere støtten blant millioner av arbeidere som stemte for RN av desillusjon og bitterhet over tidligere PS-regjerings innstrammingspolitikk.
Situasjonen i Frankrikes korrupte politiske etablissement er en travesti av den reelle tilstanden av politiske relasjoner. I Frankrike og internasjonalt er det overveldende folkelig opposisjon mot imperialisme, fascisme, genocid, politistatsstyre og sosial ulikhet. Kampen mot Macron og Le Pen kan ikke kunstig begrenses til parlamentet, men må finne uttrykk i et genuint revolusjonært program for klassekampen.
Det må forberedes og igangsettes en motoffensiv av streiker og protester i arbeiderklassen, som mobiliserer det venstreorienterte sentimentet blant masser av arbeidere og ungdommer, på krav som uttrykker massenes objektivt revolusjonære opposisjon mot kapitalisme. Dette er veien videre mot både Macron og Le Pen, som knuser fella satt av krefter i NFP som knytter antifascistiske sentimenter til en svekkende allianse med borgerskapet og Frankrikes «president for de rike».
NFP, som allierte av Mélenchon og PCF, er i ferd med å gjenta i Frankrike rollen SYRIZA («Koalisjonen av Det radikale venstre») spilte i Hellas, og Podemos i Spania. SYRIZA, en stalinistisk-populistisk koalisjon, ble valgt i 2015 og lovet å avslutte EUs innstrammingspolitikk. Ved makten dannet partiet en koalisjon med de høyreorienterte Uavhengige grekerne (ANEL) og sviktet prompte dets valgløfter, innførte EU-nedskjæringer for milliarder av euro og opprettet EU-interneringsleirer for flyktninger.
Podemos kom til makten i 2019 og integrerte seg sømløst inn i en arbeiderfiendtlig regjering ledet av det spanske big business-Sosialistpartiet (PSOE). Regjeringen sendte ut politiet for å angripe arbeidere som streiket for å kreve sikkerhetstiltak mot Covid-19, overvåket fordelingen av milliarder av euro av EUs pandemiredningsmidler til store selskaper, og rettet brutale polititiltak mot streikende lastebilsjåfører og metallarbeidere. Den bevæpnet den nynazistiske Azov-bataljonen i Ukraina etter at NATO-Russland-krigen startet i 2022, og sendte våpen til Israel midt under Gaza-genocidet.
I den nåværende eksplosive politiske situasjonen kan slike svik av folkets håp og forventninger bare produsere katastrofale konsekvenser. Kapitalisttjenestepersoner i Frankrike og alle NATO-imperialistlandene lever i dødelig frykt for massene. De planlegger åpenlyst imperialistkrig i utlandet og klassekrig og diktatur hjemme. Siden «ulike undertrykte raserier kan eksplodere på én gang», skrev ytre høyre-generalen Pierre de Villiers i et ytre høyre-magasin: «Vi må tenke det utenkelige. … Rettsstaten er åpenbart respektabel, men på et visst tidspunkt må man tenke strategisk.»
Arbeiderklassen trenger sine egne krav som den kan mobilisere sin sosiale og industrielle makt rundt, mot styringsklassens reaksjonære manøvrer. Slike krav er grunnlaget for å vinne tilbake arbeidere som for tiden stemmer for RN, til å støtte venstreorientert og sosialistisk politikk, og for å bekjempe fascisme, genocid og krig, ved å slåss mot kapitalismen.
Parti de l’égalité socialiste (PES) fremmer for dette formålet følgende krav:
Nei til imperialistkrig! Stopp krig med Russland, avvikle NATO! Franske tropper ut av Afrika og Midtøsten!
NATO-krig mot Russland, avvist av det overveldende flertallet av folket, må stoppes. Det enorme militærbudsjettet Macron påla i fjor for å betale for den, finansiert av hans pensjonskutt, må oppheves. Arbeidere må kreve at Frankrike forlater imperialistallansen NATO, som truer med å utløse atomkrig, som del av arbeiderklassens internasjonale kamp for å avvikle NATO og stoppe alliansens kriger. Tropper utplassert for nykoloniale kriger i Midtøsten eller Afrika må hentes hjem.
Stopp genocidet i Gaza! Ingen forfølgelse av motstandere av genocid!
Arbeidere i Frankrike og internasjonalt må blokkere produksjonen og leveringen av våpen til det israelske regimet for Gaza-genocidet. Rettsforfølgelsen av motstandere av Gaza-genocidet på falske antiterrorismeanklager eller for antisemittisme må slutte, og bøter og fengselsstraffer må oppheves. Israelske tjenestepersoner som av internasjonale domstoler er siktet for genocid, så vel som franske og NATO-tjenestepersoner som er medskyldige i dette genocidet, må straffeforfølges.
Avskaff Den femte republikkens utøvende presidentskap!
Macron styrer mot folket med politirepresjon og massearrestasjoner av streikende og demonstranter. Hans CRS-opprørspoliti stammer fra nazi-kollaborerende allierte av nazi-SS-enheter som kjempet mot Motstandsbevegelsen, La résistance, som slagordet «CRS=SS» fra gruvearbeiderstreiken i 1948 og 1968-generalstreiken minner om. Opprørspolitiet må oppløses, sammen med det utøvende presidentskapet i Konstitusjonen fra 1958, som Macron baserte seg på i forrige måned da han truet med å suspendere parlamentet og utøve absolutt makt.
Opphev Macrons pensjonskutt, beslaglegg bankredningmidler, milliarder til arbeidsplasser og sosiale programmer!
Macrons illegitime pensjonskutt må oppheves, og bankenes antidemokratiske diktat over samfunnet må brytes. Arbeidere må avvise løgna at det ikke er penger til sosiale programmer og arbeidsplasser. Penger må finnes ved å beslaglegge de hundrevis av milliarder euro av offentlige midler som finansaristokratiet har hentet til seg de siste tiårene i gjentatte bankredningsaksjoner som gjorde Frankrike til landet med Europas rikeste milliardærer.
Stopp forfølgelsen av flyktninger og immigranter, for arbeiderklassens internasjonale enhet!
Mobiliseringen av arbeiderklassen i kamp krever utrettelig opposisjon mot borgerskapets forsøk på å splitte den ved å oppfordre til nasjonalisme. Arbeidere må opponere mot både RNs oppfordringer til å framskynde masseutvisninger av udokumenterte arbeidere og å frata dem med doble statsborgerskap det franske statsborgerskapet, og mot antiimmigranttiltak støttet av Macron og NFP. Disse inkluderer EU-lover som nekter retten til asyl, opprettelsen av masseinterneringsleirer som dem bygget av SYRIZA i Hellas, og ydmykende lover som forbyr muslimske religiøse klesplagg i franske skoler.
For De forente sosialistiske stater av Europa
Arbeidere og ungdommer i Frankrike har mektige allierte i denne kampen, blant millioner av arbeidere på tvers av Europa og internasjonalt, som opponerer mot krig, fascisme, genocid og innstramminger. Franske fagforeningsbyråkrater og parlamentarikere vil stå i veien. Veien videre er for arbeidere å bygge deres egne kamporganisasjoner på grunnplanet, og å bygge en politisk bevegelse for å overføre makten til arbeiderklassen i Frankrike, på tvers av Europa og internasjonalt, og å erstatte den kapitalistiske Europeiske union med De forente sosialistiske stater av Europa.