Det at statsminister Benjamin Netanyahus fascistregjering setter landet på krigsfot i forfølgelsen av dens politikk for jødisk overherredømme over hele Israel/Palestina, fra Jordanelva til Middelhavet, kommer med en høy prislapp.

Forrige uke stoppet den sørlige havna i Eilat dens operasjoner og erklærte seg konkurs, etter å ha tapt $ 13,61 millioner, og skal nå si opp halvparten av sine 120 arbeidere. Havna har stort sett vært inaktiv siden starten av krigen siden skip nå ledes rundt Afrika for å unngå Rødehavsruta gjennom Suez-kanalen for å nå Europa, etter Jemens Houthi-styrkers angrep på skipsfart i Rødehavet med forbindelser til Israel til støtte for palestinerne i Gaza.

Logistikk og kommersiell støtte fra noen av Gulf-statene og Jordan har besørget ei rute over land til Israels markeder, som til en viss grad har skånet Israel fra den fulle innvirkningen av nedstengingen. Men havna er bare en av Israels 46 000, hovedsakelig små selskaper, som har gått konkurs, ifølge dagsavisa Maariv, som omtalte Israel som et «land i kollaps».

Rundt 60 000 små bedrifter forventes å stenge ned innen utgangen av året. Yoel Amir, administrerende direktør for det israelske selskapet CofaceBdi for informasjonstjenester og kredittrisikostyring, sa til Maariv at «de mest sårbare næringene er byggebransjen, og som et resultat også hele økosystemet som opererer rundt den: keramikk, klimaanlegg, aluminium, byggematerialer, og mer. Alle disse blir vesentlig skadet.»

Dette er fordi regjeringen har blokkert innreise til Israel for 120 000 palestinske arbeidere fra Vestbredden og Gaza, hvor de var ansatt i bransjene bygg, produksjon og landbruk.

Landbruket, basert hovedsakelig i nord og sør av landet, har blitt hardt rammet av krigen mot palestinerne i Gaza og mot Hizbollah i Libanon. Som et resultat har regjeringen gått med på å heve taket på antallet arbeidsimmigranter som får komme inn i Israel. Disse arbeiderne, uten rettigheter eller tilgang til helsetjenester, er underlagt enda mer utbyttende vilkår enn palestinerne.

Israels reiselivsnæring, som før Covid-pandemien stod for 5,6 prosent av BNP, har kollapset. Da krigen brøyt ut ble alle flyvninger kansellert. Mens de siden har gjenopptatt, har turistene holdt seg unna. «Da krigen begynte stoppet alt, og fram til april kom ikke en eneste turist til Israel,» sa Moshe Benishu, en reiselivsekspert og guide i Aujo Travel til The Media Line. Mens antall besøkende igjen har begynt å stige er dette under en fjerdedel av antallet for samme periode i fjor. Mange av hotellene er okkupert av evakuerte fra byene og landsbyene nært grensene til Gaza og Libanon.

Israels økonomi trakk seg sammen med nesten 22 prosent i siste kvartal av 2023 etter krigens begynnelse, og var i første kvartal i år fortsatt 7 prosent ned sammenlignet med samme periode i 2023. Kredittvurderingsbyrået S&P sa det forventer Israels økonomi å gjenvinnes saktere enn etter tidligere militærkampanjer eller Covid-19-pandemien, og i år bare vil oppnå 0,5 prosent BNP-vekst. S&P, sammen med Moody’s Investors Service, har nedgradert Israels kredittvurdering, og ser på de krigsrammede sektorene av økonomien – turisme, byggevirksomhet og landbruk – så vel som eskalerende regionale konflikter og innenrikspolitisk usikkerhet, som hindringer for en bedring.

Selv før Israels genocidale krig mot Gaza hadde næringslivet begynt å føre penger ut av landet på grunn av Netanyahus planlagte «rettslige overhaling», som ville gi ubegrenset makt til regjeringen under de religiøse myndighetenes økende dominans over hverdagen.

Ifølge tall utgitt av Bank of Israel og det israelske finansdepartementet hadde kostnadene for de seks første månedene av krigen, som Netanyahu har sagt vil fortsette i flere måneder og viser alle tegn på å eskalere til en fullskala krig mot Hizbollah i nord og mot Houthiene i Rødehavet, til tross for frykt for militær overbelastning, innen utgangen av mars nådd mer enn 70 milliarder shekel ($ 73 milliarder). Dette fikk Knesset til å øke 2024-budsjettet med $ 73 milliarder sammenlignet med det opprinnelige budsjettet godkjent i mai 2023, der de fleste skulle finansiere militæret og resten til sivile krigstidsbehov, som førte til et sannsynlig underskudd på 8 prosent av BNP, og bryter målet på 6,6 prosent regjeringen hadde satt for 2024.

Dette vil bety en massiv heving av skatter og drastiske kutt i offentlige tjenester for i det minste delvis å dekke det stigende underskuddet. Men offentlige tjenester, underfinansiert i årevis, er nå på bristepunktet, med infrastruktur, utdanning, velferd, helsevesen og andre offentlige tjenester på randen av kollaps. Ifølge en studie fra Arlozorov Forum vil israelske myndigheters sivile utgifter måtte øke med 171 milliarder shekel ($ 47 milliarder) bare for å nå OECDs gjennomsnittsnivå for statsutlegg.

Samtidig fortsetter Netanyahus høyreekstreme koalisjon å sluse milliarder av shekel til dens politiske allierte, deriblant bosetningene på Vestbredden og støtte til de ultraortodokse skolene som ikke oppfyller grunnleggende læreplankrav, og til religiøse seminarer, under avtaler oppnådd i koalisjonssamtaler etter valget i november 2022.

Siden 7. oktober har nesten 700 israelske soldater blitt drept, inkludert minst 350 under Hamas’ angrep på Israels byer i sør. De 326 soldatene drept i Gaza er mer enn fire ganger høyere enn antallet i krigen mot Hamas i 2014. Det er i Israel en stigende fornemmelse av strategisk fiasko.

Et tegn på den rådende motløsheten er den enorme økningen i antallet israelere som permanent har forlatt landet. Ifølge Times of Israel økte dette antallet med 285 prosent etter 7. oktober. Det bekrefter tidligere rapporter publisert to måneder etter at krigen startet som viste at nesten en halv million mennesker forlot landet, antagelig de som var heldige nok til å ha et andre statsborgerskap og/eller et hjem i utlandet.

Det var også et betydelig fall i antallet jødiske immigranter som ankom Israel. En andre undersøkelse utført i mars av det hebraiske universitetet i Jerusalem viste at 80 prosent av dem som bor i utlandet sa de ikke har til hensikt å returnere.

Den omvendte migrasjonen av jøder fra Israel har en dyp politisk betydning, ettersom den ytterligere eroderer den «demografiske balansen» sioniststaten har forsøkt å opprettholde. Det fikk den høyreekstreme tidligere statsministeren Naftali Bennett til å oppfordre israelere til ikke å forlate Israel, «som gjennomlever sine vanskeligste tider siden 1948».

«Snakk om å forlate landet. Det må ikke skje,» insisterte han. «Vi trenger alt av Israels folks talent og dedikasjon bare for å komme ut av gropa og relansere Israel.» I et forsøk på å berolige folk, sa han: «Men vi er utvetydig i stand til – og vi skal komme oss ut av denne gropa.»

Underbyggende for motløsheten er utsiktene til en fullskala krig mot Hizbollah – som har dobbelt så mange kampherdede krigere som Hamas og mer enn fire ganger så mye ammunisjon, inkludert styrte missiler – under betingelser der det gis åpne uttrykk for bekymring for at Israel ikke er beredt.

Yair Golan, som leder Israels Arbeiderparti og er en tidligere visestabssjef for de israelske forsvarsstyrkene, sa til en israelsk radiostasjon: «Reservene og det regulære hærsystemet har blitt slitt ned til beinet.» Den israelske hæren innrømmet i dokumenter til Høyesterett tidligere denne måneden at den mangler ammunisjon og stridsvogner, der mange er skadet.