I NATOs megalomane plan for å beseire Russland militært, har alliansen ingen flere «røde linjer», advarer WSWS i et perspektiv om Kursk-offensiven. «Om det er tillatt for Ukraina å angripe Russland med bruk av NATO-våpen er det også tillatt for NATO-tropper å angripe Russland direkte,» hevder det.

Det sier mye om Die Linkes tvers igjennom militaristiske karakter at den første ledende tyske politikeren som tar til orde for utplassering av tyske tropper i Ukraina kommer fra partiets rekker. Noen uker før Bundestag-valgene i delstatene Thüringen, Sachsen og Brandenburg ga Bodo Ramelow (Die Linke), ministerpresident for Bundesland Thüringen, en serie intervjuer der han fullt ut støttet NATOs krig mot Russland og til og med brakte utplasseringen av Bundeswehr (Tysklands væpnede styrker) inn i spill.

«Min posisjon på Russlands krig mot Ukraina var og er klar,» sa han til Tagesspiegel. «Det var Putin som beordret hans hær til å invadere et annet land. Dette er realitetene. Det som gjenstår, til tross for all lengsel etter fred, er at en stat må kunne forsvare seg. For meg gjelder lovens styrke, ikke den sterkestes lov.»

Hvem prøver Ramelow å lure? Selvfølgelig vet han godt at imperialistmaktene – framfor alt Tyskland og USA – ikke er på «lovens side». På Balkan, i Midtøsten og Sentral-Asia har de lagt hele land i ruiner og drept millioner i løpet av de tre siste tiårene.

Og NATO er også hovedagressoren i Ukraina-konflikten. Med den systematiske militære omringingen av Russland og det antirussiske kuppet i Kiev i 2014, har alliansen bokstavelig talt provosert fram den russiske invasjonen. Siden den gang har NATO eskalert konflikten ytterligere og ytterligere for å tvinge Russland inn i en fullskala krig. Dette handler ikke om «fred» og «demokrati» som det hevdes, men om å annektere Ukraina og underlegge seg Russland, som er rikt på råvarer og er geostrategisk sentralt plassert.

Disse planene støttes aktivt av Die Linke (Venstrepartiet). I midten av juni deltok den ledende Die Linke-politikeren Dietmar Bartsch i den såkalte «Ukraina gjenoppbyggingskonferansen» i Berlin, som handlet eksplisitt om opptrappingen av NATO-krigen mot Russland, og imperialistmaktenes delingen av krigsbyttet.

I et intervju med Tagesspiegel oppfordret Ramelow til økt press på Kina og Russland, og til og med til utplasseringen av tyske tropper i Ukraina. «Kina kunne skape en impuls som vil tvinge Russland til å akseptere en våpenhvile,» erklærte han, og «dersom det oppnås en våpenhvile må vi europeere være beredt til å sende blåhjelmsoldater til Ukraina.» Da han ble spurt understreket han: «Tyskland burde også være beredt til å sende Bundeswehr-soldater under et FN-mandat, i tilfelle en våpenhvile.»

Det Ramelow foreslår ville ikke være et «fredsbevarende oppdrag», men realiseringen av vidtrekkende NATO-planer om å intervenere i krigen, enda mer direkte og aktivt. Frankrikes president Emmanuel Macron har allerede ved begynnelsen av året gjentatte ganger oppfordret til utplasseringen av europeiske tropper i Ukraina, og avslørte dermed de langsiktige krigsplanene NATO-maktene smir bak befolkningens rygg.

På NATO-toppmøtet i Washington i juli bestemte militæralliansen endelig å opprette et kontor i Ukraina, og et NATO-kommandosenter i Tyskland for mer effektivt å organisere krigsoffensiven mot Russland. Det er åpenbart at Ukrainas framrykkingen inn i Kursk oblast, som ledes av amerikanske, britiske og tyske stridsvogner, blir koordinert av NATO.

Det er framfor alt tysk imperialisme, som to ganger på 1900-tallet forsøkte å underlegge seg Russland, og i prosessen begikk de verste forbrytelsene i menneskehetens historie, med Holocaust og utslettelseskrigen mot Sovjetunionen i den andre verdenskrig, som er pådriveren for opptrapping av krigen. Seinest i forrige uke støttet hele hovedstyret til Det sosialdemokratiske partiet (SPD), den tyske kanslerens parti, regjeringens planer om å utplassere amerikanske langtrekkende missiler i Tyskland. Berlin anser krigen som en mulighet til å realisere mangeårige planer for gjenopprusting og å bli en stormakt.

Ramelow støtter denne handlingskursen. I et annet intervju med Berliner Morgenpost skrøyt ministerpresidenten i Thüringen av at NATO bygger opp en kampbrigade i Litauen «ledet av soldater fra Thüringen». Han oppfordrer også til at Moldova og Georgia skulle «tillates inn i EU» og til en omorganisering av det europeiske forsvaret.

Tyskland trenger «en hær for nasjonalt forsvar som fortjener navnet», hevder Ramelow. Det er grunnen til at han er «strengt for å utstyre Bundeswehr godt». Dette er også umiskjennelig: Under mantraet om nasjonalt forsvar arbeider SPD-forsvarsministeren og Bundeswehr-lederskapet intensivt for igjen å gjøre Tyskland «krigsklart», og forberedt for en stor «landkrig» med Russland.

Når Ramelow sier Russland også er del av Europa og må inkluderes i den nye orden, knytter han dette til omveltingen av Putin og installeringen av et pro-vestlig regime i Moskva. «Selvfølgelig», det vil ikke bli noen ny orden «med et diktatur, et undertrykkelsesapparat», understreker han. Men man må «holde et øye med landet – og styrke dem som ønsker forandring i Russland». Den «pågående krigen» og den «massive represjonen i landet kan frigjøre krefter i det russiske samfunnet».

Med dette mener ikke Ramelow en revolusjonær offensiv mot Putin-regimet, som representerer interessene til det styrende oligarkiet, som oppsto etter det stalinistiske byråkratiets restaurering av kapitalismen. Ramelow støtter imperialistmaktenes mål om å vinne over noen av oligarkene slik at de vender seg mot Putin og etablerer et regime som underordner seg NATO. Et slikt regime ville ikke være mindre reaksjonært enn Putins hva angår arbeidernes demokratiske og sosiale rettigheter.

Årsaken til Die Linkes militarisme er ikke bare partiets høyreorienterte ledere, som Ramelow og Bartsch, men hele partiets politiske og sosiale orientering og historie. Til tross for navnet har Die Linke (Venstrepartiet) aldri vært et venstreorientert eller sosialistisk parti, men har alltid vært en borgerlig organisasjon som representerer interessene til statsapparatet og de velstående middelklassene. Partiets forgjengerorganisasjon, det stalinistiske statspartiet SED, gjeninnførte kapitalismen i Øst-Tyskland, og banet dermed veien for gjenkomsten av tysk militarisme, som partiet nå så aggressivt presser fram.

Die Linke blir derfor stadig mer hatet av arbeidere og unge mennesker – og også på grunn av partiets sosiale innstrammingspolitikk, opptrappingen av politistatsfullmakter og angrepene på flyktninger og immigranter. I Europa-valgene i begynnelsen av juni kollapset partiets oppslutning og oppnådde bare 2,7 prosent.

I Bundesland Thüringen, hvor Ramelow er ministerpresident, og hvor partiet i det siste delstatsvalget i 2019 oppnådde 31 prosent av stemmene, har partiet nå en oppslutning på bare 15 prosent. SPD og De grønne, som Ramelow leder en minoritetsregjering sammen med, og som på føderalt nivå også presser på for krig, har oppslutninger på henholdsvis knapt 6 og 3 prosent.

Under betingelser der de nominelt venstreorienterte partiene er hatet som de største krigshisserne, klarer til og med fascistpartiet Alternative für Deutschland (AfD) til en viss grad å utnytte befolkningens antikrigsentiment. Det kritiserer NATOs krig mot Russland fra et nasjonalistisk-militaristisk standpunkt. Partiet, som bevisst bygges opp av styringsklassen for å implementere programmet for militarisme og diktatur, setter også opp plakater for «fred» side-om-side med dets oppflammende slagord mot flyktninger og immigranter. Det ligger på meningsmålingene for tiden på rundt 29 prosent.

Die Linkes avsplittingsgruppe Sahra Wagenknecht Alliansen (BSW), som på meningsmålingene ligger på rundt 19 prosent, er spesielt ivrig etter å utnytte og undertrykke antikrigsstemningen.

Når Wagenknecht kritiserer NATOs krigskurs mot Russland gjør hun det fra tysk imperialismes ståsted. Hun artikulerer interessene til en del av styringsklassen som ser nærmere relasjoner til Moskva som nødvendige for større økonomisk og militær uavhengighet fra Washington. Der hun gjør det er hun i all hovedsak enig i våpenoppbyggingen. «Bundeswehr må være i stand til å oppfylle sitt konstitusjonelle mandat, og være tilstrekkelig utstyrt for å gjøre det – dets tilstrekkelige utstyr ... må være målet for forsvarspolitikken,» står det i BSWs valgprogram.

Arbeidere og unge mennesker som ønsker å slåss mot imperialisme, fascisme og krig må bevisst bryte med Die Linke og dets BSW-avlegger, akkurat som de må bryte med partiene i den føderale koalisjonen og alle andre kapitalistpartier. Dette krever byggingen av Sozialistische Gleichheitspartei (Tysklands Socialist Equality Party). Det er den eneste kraften som slåss mot gjenkomsten av tysk militarisme og trusselen om en verdenskrig, på grunnlag av et internasjonalt perspektiv for sosialisme.