Det offisielle emnet for diskusjon ved konklavet for sentralbankfolk, akademikere og finansjournalister som starter fredag ved Jackson Hole, Wyoming, er «Revurdering av effektiviteten og overføringen av pengepolitikk.»

Den sentrale oppmerksomheten, i hvert fall hva angår Wall Street, vil rettes mot det Federal Reserve-styreleder Jerome Powell sier om rentenivåene i hans hovedtale fredag morgen.

Parasittiske avtaler sluttet av finansoligarkene da pengene var praktisk talt gratis, kommer nå under stadig økende press på grunn av de to siste årenes høyere rentenivåer.

De vil ha mer enn en indikasjon på at et kutt på 25 basispunkter (0,25 prosentpoeng) ligger på bordet for september, som Powell ser ut til å ville gi. De vil ha et tydelig tegn på at dette bare er en start og at rentenivåene vil komme ned med 75 eller til og med 100 basispunkter innen årets utgang.

Eric Beiley, ansvarlig for formuesforvaltning for Steward Partners, sa til Bloomberg der han uttrykte breit holdte sentimenter: «Dersom traders hører at kutt kommer da vil aksjer reagere positivt. Om vi ikke hører hva vi vil, da vil det utløse et stort nedsalg.»

Den siste runden av turbulens var i begynnelsen av måneden da Wall Street tok et stup etter rentehevingen til Bank of Japan. Det undergravde den såkalte carry trade der investorer satset stort ved å bruke milliarder av lånte yen. Dette ble forverret av data som viste en lavere enn forventet økning i antallet nye jobber skapt i USA i juli.

Markedet har siden steget, med S&P 500 bare 2 prosent under sitt toppnivå, men markedene og det underliggende finanssystemet er så avhengig av gjeld at det bare skal en liten uventet bevegelse til for å igangsette turbulens.

Ett av områdene som er mest berørt av renteøkningene er high tech-oppstartsselskaper som bruker venturekapital (VC) i håpet om å bli den neste «store tingen», eller å kunne selge deres selskaper til en av de store eksisterende tech-gigantene.

Som Financial Times denne uka rapporterte: «Oppstartsfiaskoer i USA har økt med 60 prosent i løpet av de siste årene, der grunnleggerne går tomme for penger reist under teknologiboomen i årene 2021 og 2022, som truer millioner av arbeidsplasser i venture-støttede selskaper og risikerer en ringvirkning til den breiere økonomien.»

Artikkelen rapporterte at Carta, som besørger informasjon til private selskaper, fant at rundt 254 av deres venture-støttede kunder hadde gått konkurs i første kvartal i år. Antallet konkurser var syv ganger høyere enn da Carta begynte å rapportere i 2019.

Noen av tallene er ikke små. Tidligere denne måneden kunngjorde et finansteknologiselskap, Tally, som i 2022 ble verdsatt til $ 855 millioner og hadde reist mer enn $ 170 millioner fra VC-selskaper, at det «ikke var i stand til å sikre den nødvendige finansieringen for å fortsette våre operasjoner».

I et nylig notat, rapportert av FT, sa Morgan Stanley-analytikere at spranget i konkurser var fordi «et unormalt høyt antall selskaper reiste en unormalt stor sum penger i løpet av årene 2021 og 2022.»

Notatet sa VC-støttede selskaper sysselsatte 4 millioner personer, og skulle økningen av antallet konkurser ikke bremse ville dette påvirke resten av økonomien.

Et annet område av bekymring er de såkalte ikke-bank baserte finansinstitusjonene som har gjennomgått en eksplosiv vekst siden finanskrisa i 2008, og etableringen av et ultralavt renteregime. De holder nesten halvparten av alle globale finanseiendeler.

Selv om disse institusjonene hevdes å være atskilt fra det tradisjonelle banksystemet har de faktisk tette tilknytninger til det, fordi bankene, der de jakter etter profitter, besørger dem med penger.

Et eksempel på dette er banken First and People’s Bank i Kentucky. Ifølge en rapport i FT er den på randen av konkurs på grunn av dens partnerskap med et finansteknologiselskap, del av skyggebanksystemet, som har resultert i forsurede lån på titalls millioner dollar.

Kollapsen av First & People’s ville være betydelig fordi, som FT bemerket, «det ville være den første fellesbank-kollapsen i USA som stammer fra en skjebnesvanger ekskursjon inn i verdenen av skyggeutlånere, og setter rundt $ 200 millioner av deres kunders innskudd i fare.»

Det som har skjedd i Kentucky har blitt gjentatt i andre deler av landet. Selskaper og husholdninger setter deres penger inn det de anser som konservative og sunne lokalsamfunnsbanker uten å vite at de er engasjert i potensielt risikable operasjoner i det stort sett ugjennomsiktige systemet av skyggebankvirksomhet.

En rapport utarbeidet av økonomer fra New York University og US Fed tidligere i år fant at noen skyggeutlånere mottok en betydelig sum penger fra tradisjonelle banker.

«Tradisjonelle tilnærminger til finansiell sektorregulering anser banker og finansinstitusjoner som er ikke-banker som substitutter. Vi argumenterer i stedet for at banker og [skyggebanker] er intimt sammenknyttet,» hevdet rapporten.

Bankers utlån til ikke-banker har økt raskt og er nå på over $ 1 billion. Hva angår First and People’s gikk andelen av lånene til skyggebanker fra ingenting for to-og-et-halvt år siden til 53 prosent.

Mens det offisielle mantraet er at med inflasjonen som begynner å falle, som bereder veien for rentekutt, og med arbeidsledigheten som ikke viser et stort sprang, er USA på vei mot en «myk landing».

Dette scenarioet ignorerer imidlertid utviklingen i realøkonomien. Det er et arbeidsplassblodbad på gang i bilindustrien der selskaper girer opp for en intensivert global krig om markeder. High tech-selskaper er også innvolvert i oppsigelser.

Den globale stålindustrien, ryggraden i den industrielle økonomien, er ved starten av en vesentlig nedtur. Dette er sentrert i Kina, som produserer halvparten av verdens volum, og sender sjokkbølger ut til resten av verden, som truer å igangsette en priskuttende krig som fører til nedstenginger og arbeidsplassnedskjæringer.

Wall Street Journal publiserte ved slutten av juli en rapport der avisa bemerket at fabrikkboomen, som utviklet seg etter opphevelsen av antiCovid-tiltak, var «i ferd med å gå tom for damp».

«Høyere rentenivåer, stigende driftskostnader, en styrking av den amerikanske dollaren og lavere salgspriser for varer, demper aktiviteten ved fabrikker over hele landet,» sa rapporten.

«Direktører for produsenter av lengevarende gjenstander som biler, skurtreskere og vaskemaskiner anslår utfordrende forretningsbetingelser for resten av året.»

Artikkelen ga som et eksempel situasjonen ved John Deer, verdens største produsent av gårdsutstyr. Selskapet har siden november i fjor sagt opp 2 100 produksjonsarbeidere, eller 15 prosent av den timebetalte arbeidsstyrken.

Nedgangen i den industrielle økonomien gjenspeiles i spotprisen på stål. Den har falt 22 prosent fra for ett år siden, og er redusert med 40 prosent siden starten av året, ifølge S&P Global Commodity Insights.

Torsdag kveld skal Kamala Harris holde hennes aksepttale som presidentkandidat til Det demokratiske partiets årsmøte. Den vil utvilsomt være full av Hollywood-skryt om hvor godt økonomien har gjort det under Biden-administrasjonen, og hvordan den vil gjøre det enda bedre under en administrasjon hun leder.

En mer betydningsfull tale vil bli gitt av Powell neste morgen der Wall Street truer med uroligheter dersom den ikke oppfyller kravene om mer penger, men uansett hva Powell sier, en ting er sikkert. Han vil ikke besørge noen løsning, ikke mer enn Harris, på de voksende finansielle og økonomiske problemene USA er utsatt for, som driver landet til verdenskrig og sosial kontrarevolusjon.