Rollen til Democratic Socialists of America (DSA) og DSA-støttede kandidater i å forsvare Det demokratiske partiets pro-kapitalistiske og imperialistiske politikk har framstått som et betydelig element på demokratenes landsmøte i Chicago.

Den DSA-støttede Chicago-byrådslederen Brandon Johnson og New York-kongressrepresentant Alexandria Ocasio-Cortez, det mest fremtredende DSA-medlemmet i Kongressen, holdt mandag begge taler til støtte for ledende demokratpolitikere, deriblant president Joe Biden, visepresident Kamala Harris og Minnesota-guvernøren Tim Walz.

Johnson, en tidligere kommissær for Chicago Teachers Union (CTU) i Cook County og fagforeningens juridiske representant, var den første vesentlige politikeren som talte på landsmøtet, mens Ocasio-Cortez ble tilbudt ettertraktet primetime-tid. Kongressrepresentanten fra New York talte etter UAW-president Shawn Fain og før krigsforbryter og tidligere utenriksminister Hillary Clinton leverte hennes bemerkninger. Fain har, i likhet med Johnson og Ocasio-Cortez, blitt støttet og godkjent av DSA.

Prominensen av DSA-støttede politikere og byråkrater på landsmøtet er av objektiv betydning. Under betingelser med eskalerende global krig, deriblant USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina og genocidet i Gaza, blir DSA og oranisasjonens medlemmer brukt til å besørge et «venstre» dekke for styringsklassens krigshissende politikk. New York Times skrev i en kommentar om Ocasio-Cortez’ prominente rolle på DNC at hun er Det demokratiske partiets «framtid».

Før hun mandag kveld støttet Harris var Ocasio-Cortez en av «Genocide Joe» Bidens mest ivrige forsvarere og valgkampsurrogater. Siden i januar har hun forlangt av hennes støttespillere, mange som er rasende over massemordet i Palestina, om å «være voksne om situasjonen» og stemme på Biden.

Åtte måneder seinere, med dødstallet offisielt over 40 000 – selv om det britiske fagfellevurderte medisinske tidsskriftet The Lancet i juli estimerte at det virkelige tallet kunne være 186 000 eller mer – ga Ocasio-Cortez mandag kveld hennes helhjertede støtte til Harris, Bidens partner-in-crime.

I ei blatant løgn erklærte Ocasio-Cortez at Harris «arbeider utrettelig for å sikre en våpenhvile i Gaza og bringe gisler hjem». Biden-Harris-administrasjonen har i virkeligheten arbeidet «utrettelig» for å besørge Israel alle de våpen landet trenger for ikke bare å utslette Gaza, men for å gå til krig mot Iran som del av en breiere amerikansk militærkampanje rettet mot Russland, og snart Nord-Korea og Kina.

AOCs løgnaktige uttalelse ble møtt med dundrende applaus av de deltakende. Harris-kampanjen klippet raskt Ocasio-Cortez’ kommentarer og delte dem på tvers av sosiale medieplattformer.

Ocasio-Cortez’ stadig mer åpne rolle som en apologet for imperialisme har fått DSA-medlemmer til å prøve å distansere seg fra henne. Dette er imidlertid fullstendig uredelig. Ocasio-Cortez’ nåværende rolle uttrykker de politiske orienteringene til DSA selv.

Da Ocasio-Cortez for seks år siden, på hennes vei til Kongressen, beseiret den sittende New York-representanten Joseph Crowley, hyllet DSA hennes oppstigning som et bevis på at Det demokratiske partiet var i stand til å bli «skjøvet» til «venstre». Valget av Ocasio-Cortez ble presentert ikke bare som en vesentlig historisk begivenhet, men som spydspissen for en «demokratisk sosialistisk» overtakelse av Det demokratiske partiet.

I uttalelsen med headingen «Alexandria Ocasio-Cortez, den politiske revolusjonen fortsetter!» datert 27. juni 2018, erklærte DSA National Political Committee at den vordende lovgiveren «vil fortsette den politiske revolusjonen» ved å bli en «forkjemper for avskaffelsen av ICE, Medicare for All, en føderal jobbgaranti, avgiftsfrie offentlig høyskoler og universiteter, og like rettigheter og friheter for alle amerikanere.»

WSWS forklarte den gang at dette var en eksersis i politisk forfalskning. I et Perspektiv publisert den 28. juni 2018, skrev Patrick Martin:

politikken til Ocasio-Cortez og DSA byr ingen vei videre for arbeiderklassen. Det er ikke et snev av sosialisme i hennes program (selve ordet vises ikke på hennes nettsted), og både kandidaten og DSA har forsøkt å nedtone deres forbindelse. Enhver som antyder at hennes seier markerer et skifte av Det demokratiske partiet til venstre, må få beskjed i utvetydige ordelag: Legg lokk på deres entusiasme!

Artikkelen la til, med ord som fullt ut gjelder Ocasio-Cortez’ rolle på DNC:

DSA slåss ikke for sosialisme, men for å styrke Det demokratiske partiet, et av de to hovedpartiene for kapitalisme i USA, som deler ansvaret med Det republikanske partiet for alle forbrytelsene begått av amerikansk imperialisme rundt om i verden og mot arbeiderklassen hjemme.

Denne diagnosen ble bekreftet gjentatte ganger i den videre utviklingen av Ocasio-Cortez og DSA.

Da hun ble sverget inn i Kongressen, brukte Ocasio-Cortez hennes bakgrunn for å posere som en forsvarer av immigranter, og under Trumps presidentskap til og med gråtende ved en interneringsfasilitet ved grensa. Men så snart Biden-Harris-administrasjonen kom til makten droppet Ocasio-Cortez hennes uoppriktige oppfordring om å «Avskaffe ICE» og angrep den sosialistiske analysen presentert på WSWS for å være «privilegert» når vi korrekt påpekte at Biden-administrasjonen fortsatte mye av den samme antimenneskelige og antiimmigrant politikken som ble iverksatt under Trump.

Intervjuet der Ocasio-Cortez fordømte sosialistisk opposisjon mot Biden ble publisert i Democratic Socialists of America’s magasin Democratic Left.

Da hun ble spurt av intervjueren om hvorfor hun ble med i DSA, svarte Ocasio-Cortez at DSA ikke forfektet «klasse-essensialisme» og ikke var engasjert i «mer sosialist enn du»-retorikk. Med andre ord, at DSA var en fraksjon av Det demokratiske partiet.

WSWS-avsløringene av Ocasio-Cortez ble lest av titusener, deriblant mange DSA-medlemmer, som fikk forsvarerne av Det demokratiske partiet, som Briahna Joy Gray, tidligere pressesekretær for Bernie Sanders’ presidentkampanje i 2020, til å fordømme WSWS som «aktører med ondsinnede hensikter».

Dette ble fulgt opp av en høyrekampanje fra ledende DSA-medlemmer som koblet hyllest av attentatet på Leo Trotskij med truing av medlemmer av Socialist Equality Party. Ledende medlemmer av DSA brukte uker på å dele bilder av isøkser og annen stalinistisk skitt.

WSWS responderte på disse angrepene, og skrev:

Det demokratiske partiet er igjen truet av en voksende bevegelse av arbeiderklassen. Det erkjenner og frykter at radikaliseringen av ungdom og arbeiderklassen kan føre, med mindre den avledes, i retning av et brudd med kapitalistisk politikk og, følgelig, til en seriøs bevegelse for sosialisme.

Det demokratiske partiet anvender DSA for å forhindre denne utviklingen.

Som respons på denne heftige kampanjen sendte David North, styreleder for WSWS’ internasjonale redaksjonsråd, et Åpent brev til Maria Svart, daværende nasjonaldirektør for DSA, der han oppfordret DSA til å fordømme feiringer av Trotskijs attentat og å irettesette de voldelige Twitter-innleggene publisert av DSA-medlemmer. Svart svarte aldri.

Ocasio-Cortez sluttet seg i 2022 til Vermont-senator Bernie Sanders og resten av DSA-demokratene i å stemme for å finansiere USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina.

I en kommentar til denne avstemmingen skrev WSWS (i «Ocasio-Cortez, Sanders og DSA stemmer for krig»):

Avstemmingen markerer en kryssing av en politisk Rubicon. Det er en tilslutning til USA/NATO-krig mot Russland. Den tar penger ut av hendene på arbeidende mennesker som konfronterer inflasjon og fattigdom hjemme, og retter dem mot død og ødeleggelse i utlandet. Det øker dramatisk muligheten for en verdenskrig mellom atomvåpenbestykkede makter.

Ocasio-Cortez og Sanders har steget til nasjonal prominens ved å promotere dem selv som representanter for massevis av menneskers «antikrig» og «venstreorienterte» sentimenter. DSA kaller seg på samme måte den «største sosialistorganisasjonen i Amerika». Men deres pro-imperialisme handlinger taler høyere enn ord. De er ikke annet enn småborgerlige lakeier av den mest hensynsløse imperialistmakten i verden.

Etter å ha stemt for krig i mai stemte Ocasio-Cortez i november, sammen med hennes kolleger DSA-demokrater Cori Bush (Missouri) og Jamaal Bowman (New York), og et flertall av demokratene og republikanerne i Representantenes hus, for å blokkere jernbanearbeidere fra å streike etter at arbeiderne avviste en selskapskontrakt pålagt av Det hvite hus.

Gjennom 2023 og 2024 fortsatte hun å innynde seg med Det demokratiske partiets elite og Pentagon. Etter å ha lokket barn tilbake til Covid-infiserte skoler høsten 2021 med løftet om skolesekker, brakte den falske sosialisten i 2023 militærrekrutterere til videregåendeelever i Bronx i et forsøk på å verve barn for krigsmaskina.

Fraværende den enorme støtten hun får i kapitalistpressen er individet Ocasio-Cortez av liten betydning. Hun er en typisk middelklassekarrierist som har funnet en rolle der hun tjener som en apologet for imperialismen.

Hun er imidlertid viktig som et representativt eksempel på en hel type politisk virksomhet, nemlig politikken til pseudo-venstre, som kommer til uttrykk i ulike former i forskjellige land.

I forordet til Frankfurt School, Postmodernism and the Politics of the Pseudo-Left: A Marxist Critique, oppsummerte WSWS-redaksjonsstyreleder David North disse tendensenes politiske rolle og deres sosiale karakter:

• Pseudo-venstre betegner politiske partier, organisasjoner og teoretiske/ideologiske tendenser, som anvender populistiske slagord og demokratiske fraser for å promotere de sosioøkonomiske interessene til privilegerte og velstående strata av middelklassen...

• Pseudo-venstre er antimarxistisk. Det avviser historisk materialisme, og omfavner i stedet ulike former for subjektiv idealisme og filosofisk irrasjonalisme assosiert med eksistensialisme, Frankfurt-skolen og dagsaktuell postmodernisme...

• Pseudo-venstre er antisosialistisk, opponerer mot klassekamp og benekter arbeiderklassens sentrale rolle og revolusjonens nødvendighet i den progressive transformasjonen av samfunnet...

• Pseudo-venstre promoterer «identitetspolitikk», der det fikserer på anliggender relatert til nasjonalitet, etnisitet, hudfarge, kjønn og seksualitet for å oppnå større innflytelse i selskaper, på høyskoler og universiteter, i de høyere betalende yrkene, fagforeningene og i regjering og statlige institusjoner, for å oppnå en mer gunstig fordeling av rikdom blant de rikeste 10 prosentene av befolkningen. Pseudo-venstre søker større tilgang til, heller enn ødeleggelsen av, sosiale privilegier.

• I imperialistsentrene i Nord-Amerika, Vest-Europa og Australasia er pseudo-venstre generelt pro-imperialistisk, og bruker slagordene «menneskerettigheter» for å legitimere, og til og med direkte støtte, nykolonialistiske militære operasjoner.

Disse tendensene – DSA i USA, Syriza-regjeringen i Hellas, Podemos i Spania eller Storbritannias «Bernie Sanders» Jeremy Corbyn, og andre – tjener en lignende funksjon. De har arbeidet for å blokkere motstand mot styringsklassens politikk og kanalisere den tilbake til det politiske etablissementet. Derved har de bidratt til å flytte hele politikkens rammeverk enda lenger til høyre.

Utviklingen av en bevegelse mot imperialisme, og mot genocidet i Gaza, krever en hensynsløs avsløring av disse tendensenes politikk, en helt nødvendig del av kampen for arbeiderklassens politiske uavhengighet og byggingen av en genuin sosialistbevegelse.