Franske grensevakter og militærpoliti arresterte lørdag den 39-år-gamle fransk-russiske milliardæren Pavel Durov, grunnleggeren av den krypterte meldingsappen Telegram, i transitt på flyplassen Le Bourget i Paris. Durov ble fengslet som en fluktrisiko og siktet for 12 forbrytelser som involverte handel med narkotika, barnepornografi, organisert kriminalitet og å besørge ikke-autoriserte kryptografiske tjenester.

Frankrikes president Emmanuel Macron tok i går til Twitter for å forsvare arrestasjonen, der han advarte mot «falsk informasjon» om Durovs pågripelse. Han hevdet: «Arrestasjonen av presidenten for Telegram på fransk jord fant sted som del av en pågående rettslig etterforsking. Det er på ingen måte en politisk beslutning. Det er opp til dommerne å beslutte om saken.»

I virkeligheten, arrestasjonen og fengslingen av Durov er gjennomskuelig politisk motivert, den er reaksjonær og mangler ethvert substansielt juridisk fundament. Den har som siktemål å assistere NATO-maktene i deres krig med Russland i Ukraina, og å bane vei for eskalerte angrep på demokratiske rettigheter, inkludert personvern på Internett og informasjonsfrihet, i landene der Telegrams 900 millioner brukere befinner seg. Disse inkluderer framfor alt land i den tidligere Sovjetunionen, i Midtøsten og India.

Spesielt har tjenestepersoner fra NATO-regjeringer og det ukrainske ytre høyre-regimet gjentatte ganger oppfordret til å forby appen, som er veldig populær i Ukraina, og beskyldt den for å være en kanal for «russisk propaganda» som skjærer på tvers av deres krig mot Russland.

Durov er en russisk statsborger som forlot Russland i 2014 for å bosette seg i Dubai, og som skaffet seg fransk statsborgerskap etter å ha kommet i konflikt med Kreml over hans avslag på å utlevere informasjon til russiske statlige myndigheter fra sosialnettverket VKontakte. Han ble pågrepet lørdag på flyplassen Le Bourget i selskap med hans livvakt og hans assistent, Julia Vavilova, som begge fikk gå fri.

De 12 anklagene han står overfor stammer fra en innledende etterforsking mot Durov lansert i hemmelighet av det franske Kontoret om vold mot mindreårige (Ofmin). Ingen av anklagene retter seg mot Durovs egen opptreden, men involverer i stedet argumentet at Durov er personlig ansvarlig for påstått kriminell aktivitet begått av andre som bruker Telegram-appen. Dette fabrikkerte juridiske argumentet har ført til det Le Monde tilsto var en «verdenspremiere» hva angår arresteringen av direktører for store sosiale medier.

Umiddelbart etter pågripelsen hoverte en fransk politietterforsker på TF1-nyhetene: «[Durov] gikk i baret i kveld. Vi vet ikke hvorfor. … Var han bare på transitt gjennom Frankrike? Uansett, nå har vi ham i sekken.»

En annen sa Durov ikke ville få lov til å forlate fengselet selv etter at den første etterforskingsvaretekten avsluttes i morgen: «Pavel Durov vil ende opp i midlertidig forvaring, det er sikkert. På hans plattform tillot han folk å begå et ukalkulerbart antall forbrytelser og forseelser som han ikke prøvde å moderere eller samarbeide med oss om.»

Dekningen både i russiske og pro-NATO-media gjør det imidlertid klart at arrestasjonen er knyttet til NATOs gjennomføring av krigen med Russland og forsøk på å begrense folkelig opposisjon mot krigen, både i Ukraina og internasjonalt.

Russiske media er offentlig bekymret for at arrestasjonen og interneringen av Durov kan ha en ødeleggende innvirkning på russiske styrkers operasjoner i Ukraina, som bruker Telegram i stor utstrekning. «Telegram kan bli et verktøy for NATO dersom Pavel Durov blir tvunget til å adlyde de franske etterretningstjenestene,» erklærte Moskovsky Komsomolets. «Telegram-chatter inneholder en enorm mengde essensielt viktig, strategisk informasjon. … Dersom Telegram krasjer, hvordan skal [hæren vår] slåss?»

Professor Marielle Wijermars, fra University of Maastricht, kommenterte til France24: «Telegram er mye brukt i hæren og det politiske etablissementet for kommunikasjoner; og det er åpenbart at mange russiske tjenestepersoner må frykte at Frankrike vil presse Telegrams sjef for å få tilgang til deres kommunikasjoner.»

Telegram har også oppstått helt fra starten av NATO-Russland-krigen i Ukraina i 2022 som en kilde til informasjon og dekning av krigen, ufiltrert av NATO og ukrainske media, spesielt om de enorme tapene av ukrainske tropper og NATO-utstyr. Tilgjengeligheten av denne informasjonen, som tilbakeviser falske offisielle narrativer om den ukrainske hærens angivelige seire mot Russland, tiltrakk seg snart fiendtlighet fra NATO-regjeringer og pro-NATO-media.

«Der krigen i Ukraina raser har meldingsappen Telegram oppstått som stedet for ufiltrerte direkte krigsoppdateringer,» bemerket amerikanske National Public Radio i 2022, der det ble klaget over at den risikerte å oppildne til motstand mot NATO-krigen. «Telegram, som i liten grad kontrollerer innholdet, har også blitt et knutepunkt for russisk propaganda og feilinformasjon. Mange pro-Kreml-kanaler har blitt populære ...»

Spesielt i år, samtidig med voksende opposisjon mot krigen i den ukrainske befolkningen, har tjenestepersoner i ytre høyre-regimet i Kiev forlangt at Telegram måtte bringes til taushet. Ukrainske tjenestepersoner turte til slutt ikke ta dette skrittet, siden hele 72 prosent av den ukrainske befolkningen bruker appen. De gjorde det imidlertid gjentatte ganger klart at de anså den som å reise en kritisk intern politisk trussel, spesielt dersom Durov ikke gikk med på å sensurere russiske kilder på Telegram.

Den ukrainske militære etterretningsoffiseren Andriy Yusov fortalte den tyske statskringkasteren Deutsche Welle (DW) at Telegram er en trussel for «informasjon og ikke bare informasjonssikkerheten» i Ukraina. Ukrainske tjenestepersoner klaget gjentatte ganger over at Telegrams anonymitet og personvern betydde at deres etterretningstjenester, som er beryktet for deres brutale undertrykking av politisk dissens, ikke kunne identifisere og spore opp identiteten til personer som postet materiale de mislikte.

Den ukrainske parlamentarikeren Yaroslav Yurtsjysjyn sa til DW at han kunne støtte et forbud mot Telegram «dersom samarbeidet med Telegram ikke vil fungere», fordi «prisen på slike hull i informasjonssikkerheten, som gjør at russisk propaganda lett kan trenge inn i ukrainske informasjonsprodukter, er veldig høy i vårt land. Et spørsmål om liv og død for våre innbyggere.»

Det er ikke fabrikkerte påstander om angivelig medvirkning til barnepornografi, men NATO-maktenes krig mot russiske styrker i Ukraina og deres forsøk på å sensurere nyheter om denne krigen for å begrense opposisjon i Ukraina og i NATO-landene, som førte til Durovs arrestasjon. Arrestasjonen målretter ikke bare motstand mot krig i Ukraina, men også i NATO-imperialistlandene. Macrons oppfordring om å sende tropper til Ukraina for å føre krig mot Russland er også massivt upopulær, og møter nesten 90 prosent motstand både i Vest-Europa og USA.

Det er også franske og NATO-tjenestepersoners intensjon med arrestasjonen av en russisk milliardær å undergrave støtten for krigen og for Russlands president Vladimir Putins regime innen Russlands styrende kapitalistoligarki, som oppsto etter den stalinistiske oppløsingen av Sovjetunionen i 1991. Ukraina invaderte nylig Russland nært Kursk – som signaliserer at til tross for det NATO-støttede ukrainske regimets militære reverseringer, har NATO til hensikt å eskalere konflikten og tvinge fram en russisk overgivelse.

Ved å arrestere Durov advarer Frankrike og landets NATO-imperialistallierte Russlands korrupte styringseliter om at deres oversjøiske eiendeler og deres liv ikke vil være trygge før de faller inn på rekke med NATO-politikk og alliansens planer for oppstykkingen og plyndringen av Russland.

Dette tydeliggjør de fullstendig reaksjonære politiske kreftene bak arrestasjonen av Durov og det videre angrepet på internettfriheter som den setter i bevegelse.