I forkant av delstatsvalgene som finner sted på søndag i de øst-tyske delstatene Thüringen og Sachsen, intervenerte onsdag et team fra Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, i Eisenach og snakket med arbeidere, unge mennesker og pensjonister om et sosialistisk perspektiv i kampen mot krig, sosiale ødeleggelser og framveksten av det ytre høyre. På Opel-fabrikken i Eisenach diskuterte SGP-teamet nødvendigheten for å bygge aksjonskomitéer på grunnplanet og at de må slå seg sammen med deres Stellantis-kolleger i USA for å slåss for å forsvare alle jobber. World Socialist Web Site vil publisere en egen rapport om dette.
Motstand mot NATOs stedfortrederkrig i Ukraina mot Russland og raseri over den reaksjonære historikken til Ramelows delstatsregjering (en koalisjon ledet av Die Linke sammen med Sosialdemokratene (SPD) og De grønne) var til å ta og føle på i Eisenach. I løpet av få timer stoppet dusinvis av forbipasserende for å diskutere situasjonen med SGP-medlemmer.
Spesielt eldre forbipasserende, mange som hadde levd gjennom den andre verdenskrigen og den umiddelbare etterkrigstiden, følte at SGPs perspektiv om å forene arbeiderklassen internasjonalt mot de kapitalistiske krigshisserne appellerte til dem. Typiske reaksjoner var: «Jeg var et krigsbarn, og jeg husker hvordan det var den gangen. Det må aldri komme til det igjen.» Eller: «Jeg har gåsehud, jeg føler det på samme måten. Jeg ønsker dere mye styrke.»
Irmgard, en fattig pensjonist, uttalte seg sterkt mot våpenleveranser til Ukraina og mot ministerpresident Bodo Ramelow (Die Linke), som støtter krigen mot Ukraina og nylig gikk inn for å sende tyske soldater dit. Før den tyske gjenforeningen i 1990 arbeidet hun på Ruhla urfabrikken. På det meste jobbet nesten 10 000 i det «statseide selskapet».
Etter gjenforeningen ble fabrikken brutt opp av Treuhandanstalt, organet som ble opprettet for å privatisere og selge ut den statseide industrien i Øst-Tyskland. Irmgard, som mange andre, ble presset til å signere en ny arbeidskontrakt med et av de nye selskapene «til DM 3,40 i timen i tre skift. Etter seks måneder var vi alle arbeidsledige, og da uten sluttvederlag fordi vi hadde signert en ny kontrakt.» Deretter «levde hun ut av containere» i 10 år.
Hun avviste derfor på det sterkeste den fordreide mediedekningen av Øst-Tyskland. «Alt dette snakket om ‹den gode vesten› og det ‹dårlige øst› er tull. Vi har all god grunn til å stønne. Denne staten gjør oss nødlidende. Det kan ikke fortsette slik.» Irmgard mislikte også den tidligere Die Linke-politikeren og nåværende ledende kandidaten for Sarah Wagenknecht Alliansen (BSW) Katja Wolf, «som jeg i begynnelsen tenkte mye om». Men som ordfører i Eisenach «ødela hun den sosiale infrastrukturen», sa Irmgard. «Nå forlater hun det synkende skipet.»
Vanessa, ei ung mor, sa: «Jeg er for tiden i foreldrepermisjon, og jeg må si at foreldrepengene faktisk er patetiske. For det faktum at du fortsatt har akkurat de samme, og i noen tilfeller stigende kostnader ved å oppdra barn, 65 prosent av det er rett og slett ikke til å leve av. Jeg har virkelig måttet snu på hver euro de siste månedene. Det neste er barnehage og skoleplass. Jeg kan ikke betale € 320 i måneden for en barnehageplass her i Thüringen – som ikke inkluderer barnets lunsjpenger. Det er ganske heftig. Stadig flere vet heller ikke hvordan de skal betale deres strøm og oppvarmingsregninger.»
Vanessa er sterkt imot tyske våpenleveranser til det ukrainske militæret og opprustingen av Bundeswehr (de væpnede styrkene). «Jeg er redd for at ting snart vil begynne å gå galt her også. Det at militæret reiser rundt her mer og mer, og er på himmelen, det bekymrer meg. Pengene hører hjemme i utdanningssystemet vårt, i barnehagene. Det hører hjemme i lønningene til folk som arbeider innen helsevesenet og i omsorgen. Mye mer må gjøres for familier. Det er mange problemer i landsbyene og byene som rett og slett ikke blir løst.»
En forbipasserende, etter å ha fått vite at SGP er et sosialistisk parti som slåss for sosial likhet, sa: «Sosial urettferdighet er et stort problem. De rike blir rikere, de fattige blir fattigere.» Hun hadde selv tidligere opplevd flere år med arbeidsledighet og visste hvor vanskelig det er å finne en anstendig betalt jobb. Hun var helt usikker på hvem hun skulle stemme på i delstatsvalget.
Under samtalen ble det klart at hun, i likhet med andre forbipasserende, er påvirket av den fremmedfiendtlige agitasjonen mot flyktninger spredt av media, alle delstatens parlamentariske partier og av BSW, som gjentar myten om at migranter skal ha fått mer boareal og penger. SGP-medlemmer understreket at den sosiale elendigheten var resultat av tiår med innstrammingspolitikk fra alle de borgerlige partiene og fryktelige krigsutlegg. Forsøket på å gjøre utenlandske arbeidere og flyktninger til syndebukker for sosiale vanskeligheter er ment å splitte arbeiderklassen og avlede oppmerksomheten vekk fra styringsklassens politikk for krig og innstramminger. Den forbipasserende reagerte ettertenksomt, og tok også WSWS-pamfletten «Sahra Wagenknecht Alliansen er ikke noe alternativ til trafikklys-koalisjonen og AfD» som tar opp SGPs kritikk av BSW.
En pensjonist som er engasjert i «Bestemødre mot høyre»-gruppa spurte SGP-medlemmer med bekymring hvorfor AfD også får støtte fra arbeidere, selv om partiet representerer motstridende sosiale interesser. Et SGP-medlem svarte at stalinistenes likvidering av Sovjetunionen og det tidligere Øst-Tyskland (DDR) og de påfølgende tiårene med krig og innstrammingspolitikk, som ble drevet fram av spesielt SPD, De grønne og Die Linke, under banneret av «venstreorientert» politikk, hadde skapt sosial fortvilelse og politisk forvirring, som nå blir utnyttet av de mest høyreorienterte kreftene. I delstats- og føderale regjeringer var det også tydelig at disse partiene ikke slåss mot høyresiden, men tvert imot selv implementerer programmet til det høyreekstreme Alternative für Deutschland (AfD).
Flere forbipasserende reagerte med spesiell interesse da SGP-medlemmer forklarte at den tyske styringsklassen forfølger konkrete økonomiske og geostrategiske interesser ved å delta i stedfortrederkrigen i Ukraina og arbeider for å gjøre landet til en utpost for EU og en pålitelig leverandør av råvarer til tysk og europeisk industri, så vel som militært å underlegge seg Russland selv. SGP-medlemmer motsatte seg sterkt oppfatningen at de tyske elitene deltar i krigen utelukkende på oppdrag fra USA.
Like stor interesse ble vist for SGPs historiske grunnlag og partiets trotskistiske arv. «Trotskij! Han kjenner jeg,» sa Maxim (navnet endret av redaksjonen), en krigsflyktning fra Ukraina, som henvendte seg til SGP-bokbordet og pekte på boka «Leo Trotzki und der Kampf für Sozialismus im 21. Jahrhundert» av David North.
Maxim uttrykte hans fulle støtte til å forene ukrainske og russiske arbeidere i kampen mot krigen. Han nikket mens SGP-representanter forklarte hvorfor det er nødvendig å bygge en internasjonal bevegelse mot krig basert på kampen mot stalinisme som ble ført av Venstreopposisjonen under Trotskij. Da SGP-medlemmer gjorde ham oppmerksom på kampanjen for løslatelse av den ukrainske sosialisten Bogdan Syrotiuk, som ble arrestert for hans motstand mot krigen i Ukraina, reagerte Maxim spesielt sterkt.
Han kommer fra Donetsk, øst i Ukraina og var svært bekymret for faren for en ytterligere eskalering av krigen. Zelenskyj-regjeringen har ikke lenger noen sterk støtte blant befolkningen, sa han. Selv hadde han i utgangspunktet reagert positivt på demonstrasjonene på Maidan-plassen i 2014. Ett år seinere ble det imidlertid klart at det ikke dreide seg om en revolusjon – slik det er framstilt i media – men et høyrekupp.
Spesielt de umiddelbare sosiale konsekvensene av krigen, som vedvarende strømbrudd og høye priser, var en tung belastning for folket, sa han. Han støttet verken Zelenskyj eller det russiske Putin-regimet, da de tjener oligarkenes interesser, understreket han og rapporterte om den enorme sosiale ulikheten og korrupsjonen til millionærgründere i Donetsk, som utbytter deres ansatte.
Den eskalerende krigen i Ukraina var i tankene til nesten alle WSWS snakket med i Eisenach. Som respons på ministerpresident Ramelows oppfordring til å sende tyske soldater til Ukraina, erklærte en pensjonist indignert: «De er gale. Jeg er rasende over hva den personen tenker på. Jeg forstår virkelig ikke hvordan Ukraina kan gå rundt med deres nazisymboler – og vi forsyner dem med våpen.»
Hun kritiserte også den forødende situasjonen flyktningfamilier står overfor i Tyskland: «De blir ikke tillatt å arbeide hvis de er innelåst i disse krisesentrene. Er ikke det galskap? De blir mer eller mindre sendt til konsentrasjonsleirer. Hva skal ungdommene gjøre?»
Spurt om hvilke problemer som påvirker innbyggerne i Thüringen, sa hun: «Bilfabrikkene stenger, leverandørene er borte. Se, infrastrukturen kollapser.» Spesielt den unge generasjonen har blitt hardt rammet av dette, la hun til.
Fakta bekrefter dette. Arbeidsledigheten i Thüringen er for tiden rundt seks prosent. Ifølge data fra Det føderale arbeidskontoret i juni steg antallet langtidsledige med nesten 15 prosent i første halvår 2024 sammenlignet med året før. Undersysselsettingen har også økt. Tusenvis av arbeidere blir også berørt av korttidsarbeid; i mars berørte dette 7 400 ansatte i 300 bedrifter.
Som avisa Thüringer Allgemeine rapporterte i slutten av juli, er ungdom fra 18 til 25 år spesielt rammet av fattigdom i Thüringen. Med 34,2 prosent er andelen nesten ni prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Den siste 2024-rapporten fra utdanningsdepartementet i Thüringen om livssituasjonen viser også at den psykiske helsen til unge mennesker de siste årene har «forverret seg betydelig», med rundt 45 prosent som sier at de er «ofte ulykkelige eller deprimerte».
En av rapportens viktigste kilder er Thüringer-undersøkelsen blant barn og unge utført av Orbit e.V. i desember 2021 og januar 2022. Flertallet av respondentene fra 12 til 27 år påpekte «sosial rettferdighet» som den største sosiale utfordringen (57,6 prosent). Dette ble fulgt av klimaendringer (54,9 prosent), krig/terror (51,1 prosent), fattigdom (50,9 prosent), miljøforurensning (45,8 prosent) og sykdommer (43,2 prosent).
I Eisenach selv er situasjonen for mange familier prekær. I følge Eisenachs levekårsrapport 2018 bodde rundt 21,4 prosent av barn under 18 år i en lavinntektsfamilie med minst én arbeidsledig forelder. Sosialplanlegger Christin Mäder sa at «basert på funnene fra ungdomsundersøkelsen, kan fenomenet ‹arbeidende fattige› i økende grad identifiseres i Eisenach». Barn og unge med foreldre som arbeider i lavtlønnssektoren må mye oftere klare seg uten visse varer og aktiviteter.
Delstatsregjeringen under Die Linkes ministerpresident Bodo Ramelow, som har ledet en koalisjon med SPD og De grønne siden 2014, er ansvarlig for den sosiale og politiske krisa i Thüringen. Katja Wolf, som nå har byttet fra Die Linke til BSW, var ordfører i Eisenach fra 2012 til 2024.
For tre uker siden ga hun et intervju til kringkasteren Jung&Naiv der hun åpent innrømmet at hun hadde presset på med sosiale kutt i Eisenach for å få byen ut av gjeld. «Det var ganske klassisk – det kalles et budsjettbeskyttelseskonsept – akkumuleringen av uhyrligheter: Fra kanselleringen av lunsjstøtten til økningen av parkeringsavgiftene, fra økningen i hundeavgiften til økningen av handelsskatten. Dette var alle tiltak som riktignok var ubehagelige, men som har ført til at byen har kommet seg på beina igjen. Og vi ga frivillig opp vår frihet fra distriktsrådet – ingen andre tyske byer har gjort det – fordi vi var på det punktet: Beklageligvis, vi har ikke råd til det.»
Journalisten Thilo Jung kommenterte: «Die Linke har spart penger overalt.» Wolf svarte kort og uten å blunke: «Ja». Det å kansellere måltidstilskuddet var «politisk ukorrekt», men «det var ikke noe alternativ». Spurt av Jung om hun, som en «venstreorientert» ordfører, hadde gjort noe venstreorientert, sa hun: distribuere lista over uhyrligheter «rettferdig». Kommuner under «budsjettbeskyttelsestiltak» ville ikke ha «anledningen til å dø i skjønnhet».
Wolf prøvde så å oppildne de fattige mot flyktningene. Da hun ble spurt om hvor mange matbanker det var i Eisenach, sa hun at det bare var én – og at den nå måtte sørge for flere mennesker enn før fordi «syrerne og ukrainerne» også hadde krav på den, og «sikret at køen har blitt lengre».
Med denne frastøtende ytringen bekrefter Wolf ubeskjedent at Die Linke og BSW er antiarbeiderklassepartier. Overalt hvor de (sam)styrer på kommunalt eller delstatlig nivå presser de gjennom de hardeste kuttene i kapitalismens interesse. Die Linke har dermed ikke bare skapt grobunn for AfD, partiet og dets avsplitting, BSW, tar også stadig mer aggressivt i bruk fascistenes antiflyktningagitasjon for å splitte arbeidere.
Ledende SGP-medlem, Katja Rippert, kom med en uttalelse på torget i Eisenach der hun erklærte:
«Fascisme, krig og sosial ødeleggelse kan bare bekjempes ved å mobilisere arbeiderklassen mot deres årsak, kapitalismen. Ingen problemer kan løses uten å bryte makten til bankene og selskapene og sette dem under demokratisk kontroll.»
«En slik bevegelse må være internasjonal og uavhengig av alle borgerlige partier – inkludert BSW og Die Linke – så vel som fagforeningene, som har blitt forvandlet til representanter for selskapenes interesser.»
«Sozialistische Gleichheitspartei og partiets søsterorganisasjoner i Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale forfekter dette perspektivet. Vi oppfordrer alle arbeidende mennesker og ungdom som ønsker å slåss mot krig og framveksten av AfD: Bli med sosialistene, bli med i SGP!»